Tips 7: Har du tenkt på at du kan få bedre luftkvalitet i gamle bygg ved å tenke nytt rundt ventilasjon?

Tips 7: Har du tenkt på at du kan få bedre luftkvalitet i gamle bygg ved å tenke nytt rundt ventilasjon?

I Norge er det overveiende vanlig å bruke balansert ventilasjon, med kryssventilasjon og ventilasjonskjøling. I andre land, som Danmark, Tyskland og Østerrike, er det vel så vanlig å bruke naturlig eller hybridventilasjon, eller balansert ventilasjon med fortrengningsventilasjon og frikjøling. Man bruker også i større grad materialenes fukt- og temperaturregulerende egenskaper. Disse løsningene er ofte bedre egnet enn ny kryssventilasjon når man vil oppgradere eksisterende bygg. Det bygger mindre i høyden og man slipper å ødelegge eksisterende konstruksjon og interiør med store ventilasjonskanaler.

Det er lite kunnskap om og mye fordommer mot ulike former for ventilasjonsløsninger i Norge. Grønn Byggallianse har utarbeidet veilederen Avanserte versus enkle tekniske systemer for å bidra til kompetanseheving.

Det forventes stort sett at jeg skal kunne svare på alt, og det blir som regel slik jeg gir råd. Derfor, når jeg ikke kjenner til den konkrete produktet/systemet/teknologien, må jeg nesten ta på den konservative hatten… – Rådgiver innen ventilasjon

Det er viktig å spørre seg hvor mye luft man egentlig trenger før man ser begrensninger i eksisterende bygg. I Norge er det tradisjon for svært store luftmengder, høyere enn i andre land, uten at det er dokumentasjon på at dette faktisk er nødvendig for å sikre god luftkvalitet.

Vi overdimensjonerer ofte både kjøling og luftmengder, blant annet fordi vi legger for stor tilstedeværelse til grunn eller tolker byggeforskrifter feil. Mange fortsetter for eksempel å dimensjonere for materialer med høy emisjon, selv om det med TEK-10 og senere TEK ble forskriftsfestet å alltid bruke lavemitterende produkter. Det er synd om bygg blir revet på grunn av manglende og foreldet kunnskap, myter og fordommer, manglende kreativitet eller feildimensjonering av tekniske anlegg.

Den tidligere amerikanske ambassaden, Fredensborg AS

Hold peker over bildet/klikk for å lese om eksemplet.

Den tidligere amerikanske ambassaden, Fredensborg AS

Den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens Gate 48 skal rehabiliteres til ny bruk. Vernekravene til bygningen er strenge, også for interiøret. I rehabiliteringen er det valgt en bygningsintegrert ventilasjon. Vertikale ventilasjonskanaler føres i hovedsak i opprinnelige ventilasjonssjakter, som er beholdt i størst mulig omfang.

Eksisterende kanaler ble vurdert ombrukt, men var i dårlig stand og hadde utilstrekkelig kapasitet. De er derfor blitt resirkulert ved materialgjenvinning og nye kanaler er montert i eksisterende sjakter.

Lufttilførsel skjer gjennom diffus innblåsing i pussede himlingsplater, som er montert i trekassetter i himlingen. Kassettene er montert i teknisk grid per 2m fasade. Kassettene er dels tilluftkammer og dels et lydskjørt mellomrom. Dette prinsippet sikrer at innvendige vegger kan monteres og demonteres uten bygningsmessige endringer i en Am grid. Sammen med mulighet for å variere luftmengder fra cellekontor-krav til møteromskrav, gir dette et svært fleksibelt areal, som kan møte en moderne leietakerkravspesifikasjon.

Prinsippet med pusset himling er valgt for få et utseende som så langt det er mulig tilsvarer byggets opprinnelige rabispuss-himlinger. De bygger ikke mer enn 200 millimeter og gir dermed en relativt stor romhøyde. Avtrekk skjer gjennom et atrium i midten av bygget via en avtrekksvifte plassert i teknisk rom på tak, som fører luften gjennom en avtrekksgjenvinner for luft-vann.

Foto: Lund Hagem Arkitekter.

Sentralen, Sparebankstiftelsen

Hold peker over bildet/klikk for å lese om eksemplet.

Sentralen, Sparebankstiftelsen

Multikulturhuset Sentralen er et eksempel på at det ikke er en motsetning mellom moderne krav til ventilasjon og ombruk av eksisterende bygg. Men det krever nytenkning, og kombinasjon av flere ventilasjonsprinsipper. I tillegg krever det fremoverlente utbyggere, som utfordrer og gir rom for nye løsninger.

På Sentralen er det brukt en rekke forskjellige strategier for å komme i mål med ventilasjonsløsningen. Kontorområder med høye krav til ventilasjon og luftmengder har tradisjonell balansert mekanisk ventilasjon, men med synlige kanaler. Slik kan god himlingshøyde bevares i alle rom.

For soner i bygget som vender mot Akersgata, Tollbugata og Øvre Slottsgate var det ikke mulig å få nok luft til ventilering av alle arealer. Her ble det derfor valgt en alternativ strategi. At et eksisterende åpent gårdsrom ble overdekket som del av strategien, åpnet muligheten for å bruke dette nye rommet i ventilasjonsstrategien for arealer med fasade mot det tidligere gårdsrommet.

Glassgården benyttes som tillufts- og klimatiseringskammer for ventilasjon av kontorområder. Med en effektiv nattventilasjon med magasinering i de tunge veggene i glassgården, kan de tilstøtende sonene nå temperaturer uten bruk av mekanisk kjøling.

I marmorsalen og dansesalen var det vanskelig å få frem nok kanaler til å bruke tradisjonell mekanisk ventilasjon. Det ble derfor valgt en løsning der en balansert mekanisk ventilasjon ble kombinert med naturlig pulsventilasjon i pauser når sonene har store belastninger.

I marmorsalen i Øvre Slottsgate 3 ble det montert automatiske vindusmotorer på eksisterende vinduer. Her er nå naturlig ventilering et verdifullt bidrag mht. kjøling og utlufting under arrangementer. I taket benyttes brannventilering i tillegg til den naturlige ventileringen. I dansesalen er naturlig ventilasjon en supplering til balansert mekanisk ventilasjon. Naturlig ventilasjon styres modulerende ved for høy romtemperatur, og styring samkjøres med styring av oppvarming (radiatorer) og solavskjerming.

Foto: Lars Petter Pettersen.

Mer informasjon:

Veilederne Forenkling av tekniske systemer og Avanserte versus enkle tekniske systemer (Grønn Byggallianse, 2016) gir råd om forenkling av tekniske anlegg.

Tipsheftet Varmepumper til oppvarming og kjøling i bygninger (Grønn Byggallianse, 2016) gir nyttige tips om varmepumper og teknologien bak.