Ofte stilte spørsmål om BREEAM-NOR

Velkommen til våre FAQ-sider for BREEAM-NOR. Nettsidene skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning til de gjeldende manualene.

BREEAM-NOR-logo-rund-200x200

Om BREEAM-NOR

1) Hvilke BREEAM-NOR-manualer finnes?
BREEAM-NOR v6.0 ble lansert 28. februar 2022 og er gjeldende manual.

BREEAM-NOR 2016 ble lansert første gang 31. august 2016. Siste versjon, BREEAM-NOR 2016 v1.2, ble lansert 18. juni 2019. Denne manualen ble erstattet av BREEAM-NOR v6.0.

BREEAM-NOR 2012 ble lansert første gang 14. mars 2012 og ble senere oppdatert som BREEAM-NOR v1.1 (2012). Denne manualen ble erstattet av BREEAM-NOR 2016.

 

2) Hvordan er Bygg21 sin fasenorm knyttet til BREEAM-NOR?
Bygg21 har utviklet en fasenorm de kaller «Neste steg». Den er basert på blant annet RIBA Plan of Work, som er en felles fasenorm utviklet av RIBA (Royal Institute of British Architects). Fasenormen har som formål å etablere en felles referanse til begreper og oppgaver som skal løses i et byggeprosjekt.

BREEAM-NOR refererer til Bygg21s fasenorm, «Neste steg» for å optimalisere byggeprosessen og fokusere på tidsavhengige delprosesser. I BREEAM-NOR vil enkelte emner og kriterier være stegavhengige for å komme frem til ønsket kvalitet på den mest effektive, billigste og mest bærekraftige måten.

 

3) I hvilket land kan jeg benytte BREEAM-NOR?
BREEAM-NOR er utviklet av og skreddersydd for det norske markedet. Derfor kan BREEAM-NOR kun benyttes for å sertifisere bærekraftige bygg i Norge. Flere andre land, deriblant Storbritannia, Nederland, Tyskland, Spania, Sverige og Østerrike, har utviklet tilsvarende nasjonale BREEAM-manualer. Der det ikke finnes nasjonale tilpasninger, benyttes BREEAM International.

 

4) Hvem kan registrere et BREEAM-NOR prosjekt?
Det er kun lisensierte BREEAM-NOR revisorer som kan registrere BREEAM-NOR prosjekter hos Grønn Byggallianse.

 

5) Når bør jeg engasjere en BREEAM-NOR revisor?
Det anbefales at en BREEAM-NOR revisor blir engasjert så tidlig som mulig i et prosjekt (konseptutviklingsfase eller skisseprosjektfase). Involvering av revisor så tidlig som mulig gjør det lettere å oppnå ønsket BREEAM-NOR-klassifisering kostnadseffektivt. Å engasjere en revisor senere kan føre til at ønsket BREEAM-NOR-klassifisering blir vanskeligere å oppnå. Revisor registrerer prosjektet hos Grønn Byggallianse og sørger for at prosjektet utarbeider en pre-analyse for tidligfasevurdering av ulike bærekraftskvaliteter.

 

6) Hvordan finner jeg en BREEAM-NOR revisor?
Oversikt over lisensierte BREEAM-NOR revisorer finner du her. Vær oppmerksom på at man må være lisensiert BREEAM-NOR revisor for å kunne revidere et BREEAM-NOR-prosjekt.

Revisorer til BREEAM Communities eller BREEAM In-Use kan finnes på www.greenbooklive.com, hvor alle revisororganisasjoner for alle BREEAM-ordninger er oppført. Velg «Norge» for en oversikt over revisorer som har arbeidssted i Norge.

Revisorer lisensiert for BREEAM Communities eller BREEAM In-Use er ikke lisensiert for BREEAM-NOR. Det er mulig for en person å inneha flere revisorlisenser.

 

7) Hva koster et BREEAM-NOR sertifikat?
Grønn Byggallianse tar en avgift for å registrere et prosjekt og utstede sertifikatet. Prisen avhenger av størrelsen på prosjektet og dekker bistand fra Grønn Byggallianse og BRE til selve sertifiseringen. Prisoversikten for registrering og sertifisering er tilgjengelig her. I tillegg må tiltakshaver dekke utgifter til en ekstern BREEAM-NOR revisor.

 

8) Hvor lang tid tar det å gjennomføre en BREEAM-NOR revisjon?
Tiden det tar å fullføre en BREEAM-NOR revisjon vil variere fra prosjekt til prosjekt og avhenger blant annet av omfang og kompleksitet i prosjektet.

 

9) Hvilke alternativer til dokumentasjon finnes, dersom det på grunn av sikkerhetsmessige hensyn ikke er lov for en revisor å ta bilder ved befaring?
Dersom det ikke er lov til å ta bilder ved befaring, vil QA-teamet godkjenne en detaljert befaringsrapport og/eller som-bygget-tegninger der dette er lov, i tillegg til tilstrekkelig dokumentasjon for alle emner.

 

10) Hva er et pre-analyse-verktøy?
Et pre-analyseverktøy brukes til tidlig analyse for å vurdere hvilket BREEAM-NOR nivå som er mulig å oppnå eller hvilke kriterier prosjektet må tilfredsstille for å oppnå et gitt BREEAM-NOR sertifiseringsnivå.
Verktøyet hjelper revisor og prosjektet med å gjøre en tidlig evaluering av mulige BREEAM-NOR-poeng. Det er anbefalt at verktøyet benyttes til å legge en strategi for hvordan et prosjekt skal oppnå en gitt BREEAM-NOR-klassifisering. Pre-analyseverktøyet oppdateres fortløpende på våre nettsider.

 

11) Hvordan kan mitt produkt bli BREEAM-NOR-godkjent?
Det finnes ingen godkjenningsordning for produkter i BREEAM-NOR. Er du materialprodusent eller leverandør og ønsker å vite mer om hvilke BREEAM-NOR kriterier dine produkter omfattes av, klikk her.

 

12) Kan BREEAM-NOR revisor og AP fra samme organisasjon/bedrift arbeide i et prosjekt?
Revisors habilitet til prosjektet hen reviderer må vurderes fortløpende, og det er revisors ansvar å vurdere og håndtere dette. Åpenhet og klarhet er avgjørende for å dokumentere habilitet. Dersom revisor og noen i prosjekteringsteamet (f.eks. AP, entreprenør, rådgivere på fag) i et BREEAM-NOR-prosjekt jobber i samme organisasjon/bedrift, må revisor identifisere og håndtere eventuelle habilitetskonflikter som kan oppstå som følge av dette. Hvordan eventuelle habilitetskonflikter er identifisert og håndtert skal fremgå i revisorrapporten slik at rapporten kan gjennomgå en mer detaljert kvalitetssikring hos Grønn Byggallianse hvis hensiktsmessig.

Aktuell informasjon i bedriften som kan underbygge habilitet:

  • Informasjon i bedriftens styringssystem om habilitet/hvordan interessekonflikter håndteres, f.eks. ved beskrivelse av roller og ansvar i ulike funksjoner
  • Etiske retningslinjer i bedriften (internt og eksternt mot kunder)

 

13) Bruk av krav i gjeldende manual for tidligere registrerte prosjekter
Hovedregelen er at prosjekter skal benytte den manualen som gjaldt ved tidspunktet for registrering av prosjektet. Dersom prosjektet er registrert i henhold til en tidligere manual og mener at krav siste versjon er bedre egnet kan man søke om å benytte disse via teknisk avklaring. Prosjektet må kunne dokumentere hvordan kraven i siste manual er bedre egnet.

 

14) Jeg har et prosjekt som er registrert under en tidligere manual som jeg ønsker å registrere/overføre til nåværende gjeldende manual. Hva gjør jeg?
Prosjekter som er registrert under tidligere manualer kan, dersom dette er ønskelig, overføres til den nyeste gyldige manualen. Gitt at alle prosjektdetaljene er de samme, vil det ikke tilkomme ekstrakostnad for å omregistrere prosjektet. En eventuell omregistrering må være gjennomført og bekreftet av Grønn Byggallianse innen prosjektet kan laste opp til QA. For å omregistrere må revisor for prosjektet sende en anmodning om omregistrering med prosjektnavn og BREEAM-ID til sertifisering@byggalliansen.no. Dersom prosjektdetaljene og/eller omfang endres, vil det regnes som en ny registrering. Kontakt Grønn Byggallianse for veiledning.

 

15) Om et prosjekt er registrert under en tidligere manual, kan det senere deles i flere deler?
Ja, prosjektet kan deles i to eller flere deler og sertifiseres etter den manualen det opprinnelig ble registrert under. Man kan supplere med noe ekstra areal på et eksisterende prosjekt, men her blir det en vurdering fra prosjekt til prosjekt om dette ekstra arealet i praksis er å regne som et eget prosjekt og dermed må følge ny manual. Slik rutinene våre er nå, vil det ikke bli merkostnader for prosjektet med oppdeling med mindre arealet ikke endres vesentlig eller revisororganisasjonen endres.

Man kan ikke etterregistrere et prosjekt på samme tomt som ikke var en del av registreringen i utgangspunktet. Det må da evt. følge ny manual.

 

16) Hvordan vil utgivelsen av en ny BREEAM-NOR-manual påvirke kurstilbudet?
Grønn Byggallianse oppdaterer jevnlig alle kurs for å være i tråd med ny manual. For å se vårt kurstilbud, klikk her.

 

17) Standarder BREEAM-NOR henviser til er erstattet eller revidert
Hvor den nåværende versjonen av standarden er forskjellig fra den angitte standarden i BREEAM-NOR manualen, er det revisor eller prosjekteringsteamet sitt ansvar å kontrollere og verifisere at bruk av nåværende standard er lik eller mer robust enn det opprinnelige kravet i manualen.

 

18) Verktøy i BREEAM-NOR
Alle verktøy det henvises til i manualen er tilgjengelig via våre nettsider. BREEAM-NOR-manual og verktøy.

 

19) Kan funksjoner eller arealer utenfor sertifiseringsobjektet bidra til poengoppnåelse i BREEAM-prosjekter?
Det er kun arealer og funksjoner som er inkludert i sertifiseringsobjektet som kan bidra til poengoppnåelse.

Man kan for eksempel ikke ta poeng for ladeplasser for elbil i Tra 03 dersom parkeringsgarasjen ikke er en del av sertifiseringsobjektet. Det samme vil gjelde for garderobefasiliteter i kjelleren hvis sertifiseringsobjektet ikke gjelder områder i kjeller.

For å ta poeng må man utvide sertifiseringsområdet til å inkludere disse funksjonene eller arealene. Det betyr at man må vurdere arealet eller funksjonen mot alle andre kriterier i manualen også, med alle fordeler og ulemper dette gir.

Skisse som viser deler innenfor og utenfor et BREEAM-NOR sertifiseringsobjekt

I bildet er selve bygget markert med rød strek for å indikere omfanget av sertifiseringsobjektet. Funksjonen, for eksempel, garderober plassert i kjeller er utenfor sertifiseringsobjektet og man kan derfor ikke oppnå poeng for Tra 03a, kriterium 13 i BREEAM-NOR 2016. For å kunne ta poeng for samsvarende garderober, må garderobene, det innenfor den stiplete linjen, inkluderes i sertifiseringsobjektet.

 

20) Kan revisor ha kontrakt med andre enn byggherre?
En uavhengig revisor er en svært viktig grunnsten i BREEAM-NOR. Det må aldri være tvil om revisors habilitet. Dette er også beskrevet tydelig i kapittel 9 i revisors håndbok SD 601.

Revisor skal derfor ha sin kontrakt med byggherre eller tilsvarende part. Det regnes som uheldig hvis revisor har kontrakt med totalentreprenør eller et firma i prosjektteamet. Dette må i tilfelle avklares i en teknisk avklaring før avtalen inngås.

 

21) Hva regnes som robust dokumentasjon?
Et robust bevis er ikke mulig å endre på etter at det er ferdigstilt og sendt over til AP og/eller revisor. BREEAM-NOR stiller ingen spesifikke krav til formatet, kun at dokumentet er ikke-redigerbart på en eller annen måte.

Vanligvis brukes PDF eller bildeformater, men det er flere muligheter. Eksempler på dokumenttyper som kan godkjennes er:

  • e-postfiler
  • låste Excel-filer
  • andre filtyper som er låst eller på annen måte er ikke-redigerbare

I tillegg til informasjonen du finner her, anbefaler vi alle prosjekt å benytte seg av BREs Knowledge Base. Der finner du veiledende tekst utover det som står i BREEAM-manualene, som BRE administrerer. Informasjonen du finner under «New Construction – NOR», kan benyttes for BREEAM-NOR v6.0 og BREEAM-NOR 2016 v1.2 uten teknisk avklaring.

BREEAM-NOR v6.0

Om BREEAM-NOR v6.0

1) 24.02.2022 Hvilke bygningstyper kan sertifiseres?
Det korte svaret er: Alle.

I manualen er det definert kriterier for nybygg og større rehabiliteringer av følgende bygningstyper:

  • Kontorbygg
  • Industribygg
  • Handelsbygg
  • Undervisningsbygg
  • Helseinstitusjoner
  • Fengsler
  • Tinghus
  • Døgninstitusjonsbygg (langtidsopphold)
  • Boligbygg
  • Døgninstitusjonsbygg (korttidsopphold)
  • Institusjoner ikke til boligbruk
  • Møtesteder og fritid
  • Transportknutepunkter (rutebilstasjoner og togstasjoner)
  • Forskning og utvikling (kat. 2- eller 3-laboratorier – ikke høyere utdanning)
  • Barnehager
  • Brannstasjoner
  • Besøkssentre

For andre bygningstyper eller mindre rehabiliteringsprosjekter tilpasser Grønn Byggallianse et kriteriesett for bygget. Bygningstypen kalles da Bespoke. Når kriteriesettet er på plass, er resten av sertifiseringsprosessen som for et ordinært bygg.

Hvis du ønsker å sertifisere et slikt bygg, bør du tidlig få utarbeidet et slikt Bespoke kriteriesett. Les mer om Bespoke kriteriesett.

 

2) 24.02.2022 Har BREEAM-NOR 2016 v1.2 og BREEAM-NOR v.1.1 (2012) også blitt oppdatert?
Nei, disse manualene vil ikke oppdateres ytterligere.

 

3) 24.02.2022 BREEAM-NOR v6.0 er en nybyggsmanual. Hva med mindre rehabiliteringer og innredningsarbeid?
BREEAM-NOR v6.0 dekker nybygg og større rehabiliteringer (major refurbishments). Manualen ivaretar rehabiliteringer og ombygginger i større grad enn tidligere manualer. For mindre rehabiliteringer eller innredningsarbeider kan det utarbeides et bespoke kriteriesett. Kontakt Bespoke-team på bespoke@byggalliansen.no for veiledning.

 

4) 24.02.2022 Kan BREEAM-NOR v6.0 brukes på nybygg til eksisterende bygg?
Ja, BREEAM-NOR v6.0 kan benyttes til å revidere nytt påbygg til eksisterende bygning. Prosjektet har da to muligheter:

  • Søke om å benytte BREEAM-NOR v6.0 for hele prosjektet gitt at rehabiliteringen av eksisterende bygning er definert ihht. vedlegg C. Kontakt bespoke@byggalliansen.no.
  • Registrere BREEAM-NOR v6.0 for kun det nye påbygget.

Se Vedlegg C i den tekniske manualen for BREEAM-NOR v6.0 for mer informasjon.

 

5) 24.02.2022 Er sertifiseringsnivåene endret?
Nei, BREEAM-NOR v6.0 vil ha de samme sertifiseringsnivåene som tidligere manualer:

  • PASS (30%)
  • GOOD (45%)
  • VERY GOOD (55%)
  • EXCELLENT (70%)
  • OUTSTANDING (85%)

 

6) 24.02.2022 Er minstekravene endret?
Ja, det er endringer i antall og hvilke emner som har minstekrav i forhold til BREEAM-NOR 2016 v1.2. Se tabell Int-04 i den tekniske manualen for BREEAM-NOR v6.0 for mer informasjon.

 

7) 24.02.2022 Er vektingen endret?
Ja, vektingen i v6.0 er endret i forhold til 2016- og 2012-manualene. Du finner vektingen i tabell Int-05 i den tekniske manualen. Merk at det er egne vektingsfaktorer for Innredet-, uinnredet- og råbygg.

 

8) 24.02.2022 Er det fortsatt mulig å registrere et prosjekt på BREEAM-NOR 2016 v1.2?
Nei. Som hovedregel kan en revisor kun registrere et prosjekt på den til enhver tids gjeldende manual. Dersom man kan vise til særlige juridiske bindinger som krever BREEAM-NOR 2016 for et prosjekt, kan Grønn Byggallianse akseptere registeringer på denne versjonen også etter lansering av BREEAM-NOR v6.0 (bevis må foreligge). Alle henvendelser om å registrere på tidligere manual må sendes via prosjektets BREEAM-NOR revisor til tech@byggalliansen.no.

 

9) 24.02.2022 Hvor lenge er BREEAM-NOR 2016 gjeldende?
Registrerte prosjekter under BREEAM-NOR 2016 må sertifiseres innen fem år etter lanseringsdato for ny manual, 28. februar 2022. Det betyr at prosjektene må minst ha sendt inn dokumentasjon for prosjekteringssertifisering til Grønn Byggallianse for QA innen 28.02.2027.

 

10) 24.02.2022 Vil registreringsprosedyrene for nye prosjekter endres med lanseringen av BREEAM-NOR v6.0?
Nei, prosedyren for å registrere prosjekter vil ikke endres. Det er kun lisensierte BREEAM-NOR revisorer som kan registrere et BREEAM-NOR prosjekt hos Grønn Byggallianse. Kontakt en BREEAM-NOR revisor for veiledning.

 

11) 24.02.2022 Finnes det en oversikt som viser endringene fra BREEAM-NOR 2016 til BREEAM-NOR v6.0?
Ja, på denne siden vil dere kunne finne en oversikt over de viktigste endringene.

 

12) Oppsamling justeringer i BREEAM-NOR v6.0

Etter publisering av BREEAM-NOR v6.0 har vi mottatt tilbakemeldinger på mindre feil i manualen. Korreksjon av samtlige tilbakemeldinger vil ikke kreve versjonsendring av manualen, og er derfor rettet opp i BREEAM-NOR v6.0, publisert 17.03.2022.

Pre-analyseverktøyet er oppdatert for å samsvare med korrigeringene i manualen, og vil ha versjonsnummer 1.1.

I denne lenken følger en oversikt over korrigeringer gjort i manualen og pre-analyseverktøyet.

Publ. 17.03.2022

Innredet/uinnredet

1) 24.02.2022 Kan bygninger med uinnredede arealer sertifiseres som innredede bygg?
For bygninger der 95 % eller mer av arealet (BRA) er innredet kan som regel hele bygget vurderes som innredet. De uinnredede arealene av bygget må være innredet slik at de oppfyller definisjonen av «Uinnredet bygg». I tillegg må følgende områder og funksjoner være innredet eller installert:

  • Alle fellesområder, slik som resepsjon, trapper, ganger, store møterom, kantine, garderober etc.
  • Alt sanitærutstyr. Dette omfatter ikke vannrelatert utstyr til tekjøkken.
  • Tekniske systemer, slik som belysning, ventilasjon, sensorer etc. For de uinnredede områdene er dette installert iht. en preliminær romplan og fullført så langt det er teknisk og økonomisk forsvarlig.

Dersom forholdene over er oppfylt, må prosjektet søke Grønn Byggallianse om en teknisk avklaring for å få bekreftet at bygget kan sertifiseres som innredet. Prosjektet vil da motta sertifikat som et innredet bygg.

Arealer som er ferdigstilt som råbygg kan ikke inngå i et sertifisert innredet bygg.

 

2) 24.02.2022 Hvordan håndteres prosjekter som er en blanding av innredet og uinnredet bygg?
Et prosjekt som har en kombinasjon av innredet og uinnredet skal sertifiseres som uinnredet dersom det uinnredede arealet overstiger 5 % av byggets totale areal (BRA). Siden deler av arealet er innredet, vil enkelte emner dokumenteres på samme måte som for innredet bygg og enkelte emner vil dokumenteres ved bruk av dokumentasjonsalternativene for uinnredet bygg. Se vedlegg D for en oversikt over emner der det er mulig å bruke dokumentasjonsalternativene for uinnredet bygg.

 

3) 24.02.2022 Kan Grønn leieavtale brukes for BREEAM-NOR v6.0?
Grønn leieavtale kan ikke benyttes for BREEAM-NOR v6.0. I denne versjonen av BREEAM-NOR-manualen kan Grønn innredningsavtale benyttes i enkelte emner. Se vedlegg D for en oversikt over aktuelle emner hvor Grønn innredningsavtale kan brukes. For andre emner skal kriterier dokumenteres som spesifisert i emnets innledning.

 

4) Kan et prosjekt endre sertifiseringsomfanget fra innredet til uinnredet bygg eller omvendt underveis i prosjektprosessen?
Hvis prosjektet endrer sertifiseringsomfanget fra innredet til uinnredet bygg eller omvendt før dokumentasjon er sendt inn for QA og sertifisering, kan sertifiseringsomfanget endres uten at prosjektet må omregistreres.

Hvis prosjektet endrer sertifiseringsomfanget etter at man har fått QA-rapport, men før prosjekteringssertifikatet er utstedt, avbrytes QA og prosjektet endrer sertifiseringsomfang. Prosjektet må betale ny sertifiseringsavgift når det leverer inn til QA med endret dokumentasjon.

Hvis man endrer sertifiseringsomfanget etter at prosjekteringssertifikatet er utstedt, vil Grønn Byggallianse slette prosjekteringssertifikatet. Når prosjektet leverer inn til QA for ferdigstillelse, vil Grønn Byggallianse gjennomføre en PCA (Post Construction Audit). Det betyr at prosjektet får en QA-revisjon som om det har gått direkte til ferdigstillelsesrevisjon.

Se følgende samsvarsnotat på BREs Knowledge Base for flere detaljer:

Ene 01 - Bygningens energiytelse

1) M2.3.1 Første generasjons biodrivstoff, skrivefeil i første publisering

Det er en skrivefeil i første publisering av den norske utgaven av BREEAM-NOR v6.0, som ble lagt ut på våre nettsider 1. mars 2022. Skrivefeilen er rettet opp i den norske versjonen av manualen publisert 17.03.2022. Dette er en oversettelse av den engelske utgaven av manualen, som er formelt godkjent av BRE.

Korrekt tekst i metode M2.3.1 Første generasjons biodrivstoff er følgende:

BREEAM-NOR kan ikke anerkjenne eller belønne installasjoner som drives av førstegenerasjons biobrensler som er produsert av matprodukter, f.eks. sukker, frø, korn, animalsk fett osv., dersom dette dyrkes for produksjon av
biodrivstoff. Dette skyldes den nåværende usikkerheten rundt innvirkningen på artsmangfold, global matproduksjon og klimagassreduksjoner, i tillegg til at det er enkelt å gå over til å bruke fossile brensler.

BREEAM-NOR kan anerkjenne og belønne installasjoner som drives av andre generasjons biobrensel (se Metode M2.3.2) eller biodrivstoff produsert av biologisk nedbrytbart avfall, f.eks. biogass, vegetabilsk olje, eller fast biodrivstoff lokalt og bærekraftig, f.eks. flis og pellets, dersom systemet ikke lett bygges om til å bruke fossile brensler eller første generasjons biobrensler.

Publ. 03.03.2022  Oppdatert 17.03.2022

Ene 07 - Minstekrav

Er det minstekrav i emnet Ene 07- energieffektive laboratoriesystemer?

For bygg med laboratorieareal som kommer innunder definisjonen i Ene 07 Energieffektive laboratorier, er kriterium 1-4 minstekrav for alle sertifiseringsnivå. Det er dermed tabell Int-04 i innledningen til BREEAM-NOR-manualen som er korrekt og ikke emnetabellen som står først i selve emnet.
Minstekravet er basert på Knowledge Base-artikkel KBCN1340.

Publ. 29.04.2022

Mat 05 - Minstekrav

Er kriterium 6-8 i Mat 05 minstekrav fra Pass?

I emnet Hea 02 – Inneluftkvalitet er kriterium 1 og 2, plan for inneluftkvalitet, minstekrav for alle sertifiseringsnivåer. Kriterium 2 i Hea 02 er å oppnå poeng for kriterium 6 -8 i emnet Mat 05 – Robust og klimatilpasset konstruksjon. Det vil si at uavhengig sertifiseringsnivå, så må kriterium 6 -8 i emnet Mat 05 – Robust og klimatilpasset konstruksjon oppfylles.

I emnetabellen først i emnet Mat 05 og tabell Int-04 BREEAM-NORs minstekrav etter klassifiseringsnivå, står det at kriterium 6-8 i Mat 05 kun er minstekrav fra Excellent. På grunn av kriterium 2 i Hea 02, er det altså minstekrav helt fra Pass.

I pre-analyseverktøy publisert etter 22.04.2022 er dette korrigert slik at kriterium 6-8 i Mat 05 må oppfylles for alle sertifiseringsnivå.

Publ. 29.04.2022

LE 03 - EUs taksonomi

Samsvarer kriterium 2-6 i LE03 – håndtering av påvirkning på økologi med krav i EUs taksonomi for bærekraftig finans Annex 1?

I tabell Int-09 som viser hvilke emner som bidrar til å oppfylle EUs taksonomi for bærekraftig finans, står det at kriterium 2-6 i LE 03 må oppfylles for å vise samsvar med taksonomien. Dette er feil. Prosjektet trenger ikke å oppfylle kriterium 2-6 i LE03 for å vise samsvar.

Lenke til korrekt, oppdatert oversikt over hvilke kriterier i BREEAM-NOR v6.0 som svarer ut EU taksonomien finner du her: https://byggalliansen.no/kunnskapssenter/nye-rammebetingelser-for-baerekraft-i-bygg-og-eiendom/#1647613482065-e8197910-5b9b

I pre-analyseverktøy publisert etter 22.04.2022 er det lagt inn en ekstra linje for å krysse av yes/no om kriterium 2 i LE03 er oppfylt.

Publ. 29.04.2022

LE 08 - Kriterium 5, 7 og 9 - utbyggingsområde

I kriterium 5, 7 og 9 i LE 08 brukes ulike begreper. Er meningen den samme?

Kriterium 5, 7 og 9 omhandler ulike trinn i overvannsbehandling, men ordlyden skal være identisk. Det betyr at begrepet «på» i kriterium 5 skal byttes ut med «for» og begrepet «eiendom» i kriterium 9 skal byttes ut med «utbyggingsområde».

Publ. 29.04.2022

LE 08 - Kvalifisert konsulent

Forkrav: hvilken kvalifisert konsulent skal benyttes til risikoanalysen for overvann?

I forkravet i LE 08 er det henvist til kvalifisert konsulent for utarbeidelse av risikoanalyse for overvann. Siden det finnes to definisjoner av kvalifisert konsulent i dette emnet, ville det korrekte vært å henvise til definisjon D8 kvalifisert konsulent – overvannshåndtering, da en risikoanalyse for overvann innebærer omfattende beregninger, og vil kreve større kompetanse enn definisjon D9 beskriver. Det anbefales derfor at prosjektet benytter en hydrolog eller ingeniør som oppfyller kompetansekravene beskrevet i definisjon D8 til å utarbeide grunnlaget for risikoanalysen. Dette for å få en best mulig risikoanalyse av overvann.

I metode M2.1 Risikoanalyse er det tilsvarende kvalifisert konsulent (overvannshåndtering), som henvisningen gjelder.

Publ. 29.04.2022

BREEAM-NOR 2016

Om BREEAM-NOR 2016

1) Hvilke byggtyper omfattes av BREEAM-NOR 2016?
BREEAM-NOR 2016 omfatter følgende byggtyper:

  • Kontor
  • Industri
  • Varehandel
  • Utdanning
  • Boliger

For andre bygningstyper eller mindre rehabiliteringsprosjekter tilpasser Grønn Byggallianse et kriteriesett for bygget. Bygningstypen kalles da Bespoke. Når kriteriesettet er på plass, er resten av sertifiseringsprosessen som for et ordinært bygg.

Hvis du ønsker å sertifisere et slikt bygg, bør du tidlig få utarbeidet et slikt Bespoke kriteriesett.  Les mer om Bespoke kriteriesett.

 

2) BREEAM-NOR 2016 er kun for nybygg. Hva med revisjoner av mindre rehabiliteringer og/eller påbygginger etc?
BREEAM-NOR 2016 dekker nybygg og større rehabiliteringer (major refurbishment). For innredningsarbeider eller mindre rehabiliteringer, kontakt BREEAM teknisk team på tech@byggalliansen.no for veiledning.

 

3) Kan BREEAM-NOR 2016 brukes på nybygg til eksisterende bygg?
Ja, BREEAM-NOR 2016 kan benyttes til å revidere nytt påbygg til eksisterende bygning. Prosjektet har da to muligheter:

  • Søke om å benytte BREEAM-NOR 2016 for hele prosjektet (gitt at rehabiliteringen av eksisterende bygning er definert som major refurbishment ihht. BREEEAM-NOR 2016).
  • Registrere  BREEAM-NOR 2016 for kun det nye påbygget.

Se Appendix C i den tekniske manaulen for BREEAM-NOR 2016 for mer informasjon.

 

4) Hvilke klassifiseringsnivå er det i BREEAM-NOR 2016?
BREEAM-NOR 2016 har de samme nivåene som BREEAM-NOR v. 1.1  (2012): PASS (30%), GOOD (45%), VERY GOOD (55%), EXCELLENT (70%) og OUTSTANDING (85%).

 

5) Er minimumstandardene endret fra BREEAM-NOR v1.1 (2012)?
Det er noen endringer i antall og hvilke emner som har krav til minimumstandarder. Se side 11 i den tekniske manualen for BREEAM-NOR 2016 for mer informasjon.

 

6) Er vektingen endret?
Nei, vektingen per miljøområde (energi, vann, materialer etc.) er fortsatt den samme som i BREEAM-NOR v. 1.1 (2012).

 

7) 24.02.2022 Er det fortsatt mulig å registrere et prosjekt på BREEAM-NOR v.1.1 (2012)?
Nei, dette er ikke mulig.

 

8) 24.02.2022 Hvor lenge er BREEAM-NOR v. 1 .1 (2012) gjeldende?
BREEAM-NOR v.1.1 (2012) er utgått og ikke lenger gjeldende.

 

9) 22.07.2020 Hvilken bygningskategori skal videregående skoler vurderes som?
Videregående skoler skal i BREEAM-NOR 2016 v1.2 vurderes som høyere utdanning. Dette er fordi mange videregående skoler har flere likheter med universitet og høgskoler enn med barne- og ungdomsskoler. Det kan være utvidet åpningstid, spesialrom som laboratorier og verksted, samt linjer med utadrettet virksomhet. For eksempel kan en videregående skole ha en frisørlinje som tilbyr frisørtjenester som del av utdanningen.

 

10) Finnes det en logg som viser endringene fra versjon 1.1 til 1.2?
Ja, i manualversjonen nedenfor er alle endringer fra versjon 1.1 til 1.2 synliggjort.

Last ned sammenligningen av versjon 1.1 og 1.2 her.

Oppsummering av endringer i BREEAM-NOR 2016 versjon 1.2

Innredet/uinnredet

1) Hva er et innredet bygg?
Et innredet bygg er definert som et bygg der prosjektets omfang omfatter alle elementer som må fullføres for at bygget skal være innflytningsklart. Det betyr at bygningskroppen inkludert fast inventar som f.eks. kjøkkeninnredning og baderomsinnredning og alle tekniske systemer som er nødvendig for å ha drift i bygget må være på plass. Det omfatter ikke møbler og annet inventar som bruker eller leietaker har ansvar for selv.

 

2) Hva er et uinnredet bygg?
Uinnredede bygg i BREEAM-NOR 2016 kalles også «shell only» og «shell and core» bygg. Dette er bygg der hovedelementene i bygget er prosjektert og bygget, slik som bæresystem, klimaskall og eventuelt innredning av fellesarealer. I tillegg er normalt byggets distribusjonssystem for varme, kjøling, ventilasjon og strøm på plass, men det er ikke et krav at dette er på plass for å sertifisere som et uinnredet bygg.

Vedlegg D angir ulike alternativer for avtaler med leietakere for å sikre ivaretakelse av krav og dermed poengoppnåelse innen emnene. I samsvarsnotater om uinnredet bygg under hvert enkelt emne presiseres det hva som må reguleres i avtalene.

 

3) Kan bygninger med uinnredede arealer sertifiseres som innredede bygg?
Tidligere ble BREEAM-NOR-manualen tolket slik at hvis bygget hadde minst 75% innredede arealer og grønne leieavtaler for det resterende arealet, kunne det sertifiseres som et innredet bygg. Dette var dessverre en feiltolkning og er nå korrigert av BRE. For å bestemme sertifiseringsomfanget av et bygg med både innredede og uinnredede arealer kan følgende samsvarsnotat i BREs Knowledge Base benyttes:

KBCN 0702: Scope: Fully fitted, shell and core and shell only – guidance for classification

KBCN1233: Scope – Fully-fitted assessments with areas completed to shell & core

Bygninger der et ubetydelig areal ikke er innredet, og der alternativene skissert i KBCN 1233 ikke er aktuelt, kan sende inn en teknisk avklaring til Grønn Byggallianse for å få en vurdering om prosjektet kan sertifiseres som innredet bygg. Flere faktorer er da med i vurderingen, blant annet antall kvadratmeter som er uinnredet i forhold til byggets totale areal, hva det uinnredede arealet skal brukes til og det uinnredede arealets betydning for miljøytelsen til bygget som helhet. Revisor må også dokumentere at prosjektet har vurdert alternativene beskrevet i KBCN1233 og begrunne hvorfor disse alternativene ikke er aktuelle.

 

4) 21.04.2020. Hvordan håndteres prosjekter som er en blanding av innredet og uinnredet bygg?
Et prosjekt som har en kombinasjon av innredet og uinnredet skal sertifiseres som uinnredet. Siden deler av arealet er innredet, vil enkelte emner dokumenteres på samme måte som for innredet bygg og enkelte emner vil dokumenteres ved bruk av dokumentasjonsalternativene 1-3 for uinnredet bygg. Se vedlegg D for en oversikt over emner der det er mulig å bruke dokumentasjonsalternativene for uinnredet bygg.

 

5) Kan et prosjekt endre sertifiseringsomfanget fra innredet til uinnredet bygg eller omvendt underveis i prosjektprosessen?
Hvis prosjektet endrer sertifiseringsomfanget fra innredet til uinnredet bygg eller omvendt før dokumentasjon er sendt inn for QA og sertifisering, kan sertifiseringsomfanget endres uten at prosjektet må omregistreres.

Hvis prosjektet endrer sertifiseringsomfanget etter at man har fått QA-rapport, men før prosjekteringssertifikatet er utstedt, avbrytes QA og prosjektet endrer sertifiseringsomfang. Prosjektet må betale ny sertifiseringsavgift når det leverer inn til QA med endret dokumentasjon.

Hvis man endrer sertifiseringsomfanget etter at prosjekteringssertifikatet er utstedt, vil Grønn Byggallianse slette prosjekteringssertifikatet. Når prosjektet leverer inn til QA for ferdigstillelse, vil Grønn Byggallianse gjennomføre en PCA (Post Construction Audit). Det betyr at prosjektet får en QA-revisjon som om det har gått direkte til ferdigstillelsesrevisjon.

Se følgende samsvarsnotat på BREs Knowledge Base for flere detaljer:

 

6) 21.04.2020. Hvis bygget er uinnredet, må alle arealer ha en leietaker på plass for at alternativ 1 kan brukes som dokumentasjon på samsvar?
Hvis et uinnredet prosjekt ønsker å benytte alternativ 1 for å dokumentere samsvar, er det ikke krav om at leietakere må være på plass eller at leieavtalen er signert. Det må imidlertid foreligge et utkast til en slik avtale og denne må oppfylle kravene i vedlegg D i manualen. Avtalen skal være så detaljert at en leietaker som følger kravene i avtalen/spesifikasjonen, vil ferdigstille bygget i samsvar med kravene i BREEAM-NOR. Utbygger må også dokumentere med en skriftlig bekreftelse at leieavtalen vil bli håndhevet når arealene er utleid.

Man 02 – Livsløpskostnader og levetidsplanlegging

1) Dersom det er flere bygg (som skal sertifiseres) på tomten og en LCC vil bli gjennomført for å dekke alle byggene, kan denne studien brukes som bevis for alle prosjektene?

Svar: Dette kan godkjennes forutsatt at resultatene  dekker alle byggene. Dersom det ikke er overføringsverdi mellom byggene, må det gjennomføres en LCC for hvert av byggene.

2) Kan NS 3454:2013 brukes i stedet for ISO 15686-5:2008 for å beregne livssykluskostnader i henhold til Man 02?

Svar:  Ja. Dersom NS 3454 tas i bruk er det anbefalt å gjøre usikkerhets- og risikoanalyse i tråd med ISO 15686-5:2008.

Man 03 – Ansvarlig byggepraksis

1) Er Miljøfyrtårn godkjent som «tilsvarende standard» til ISO 14001 og EMAS ved Man 03?

Svar Ja.

2) 04.02.19 Må gjenbrukt forskaling av trevirke være lovlig hogget og forhandlet? 

Svar: Ombrukbar (=re-usable) forskaling er produsert med intensjon om å kunne bli benyttet flere ganger på ulike byggeplasser/prosjekter. Det må verifiseres at slike produkter er lovlig hogget og forhandlet. For gjenbrukt (=reclaimed) trevirke som har vært benyttet andre steder, men som ikke skal ombrukes, er det ikke nødvendig å dokumentere at trevirket er lovlig hogget og forhandlet. Det kreves allikevel bevis for at trevirket faktisk er gjenbrukt.

Henviser også til KBCN0654: https://kb.breeam.com/knowledgebase/reclaimed-timber-as-legal/

3) Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010.
– Hvordan vise samsvar?

Svar: vise til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

4) 22.07.2020. Sjekkliste A1, punkt 1b om universell utforming: Er kravet om tilgjengelighet for rullestol-brukere oppfylt hvis prosjektet ved behov avholder møter på hovedkontoret (e.l.) der kravene til universelt utformede lokaler og adkomst er oppfylt?

Svar: Nei, punktet gjelder tilgjengelighet på byggeplassen og kan ikke løses ved lokaler andre steder. Punktet innskrenkes ikke til kun å gjelde møter. Det omfatter også arbeidsbrakker, noe som blant annet omfatter spise- og toalettbrakker.

Formålet med punktet er å sikre at funksjonshemmede ikke blir diskriminert. Møter på hovedkontoret eller andre steder utenfor byggeplass som er universelt utformet ivaretar hverken kriteriet eller formålet med emnet og godkjennes ikke.

5) 22.07.2020. Sjekkliste A1 punkt 4a: Er kravet om separate toaletter for kvinner og menn, samt universell utforming oppfylt hvis prosjektet har avtale om å benytte samsvarende toaletter i nærliggende bygninger?

Svar: En slik løsning kan aksepteres hvis den etter revisors vurdering oppfyller formålet om å ivareta arbeidernes velferd, helse og sikkerhet. For eksempel vil fasiliteter som ligger langt unna, opp en trapp eller med bratt stigning ikke oppfylle kravet. Revisor må gjøre en vurdering for hvert enkelt prosjekt og eventuelt sende inn en teknisk avklaring.

6) 16.09.20. Kan ombrukt og gjenvunnet trevirke brukes i BREEAM-prosjekter, og hvordan skal man dokumentere forkravet i Man 03 og minstekravet i Mat 03?

Svar: Bruk av ombrukt og gjenvunnet trevirke vil samtidig som det gir nytt liv til gamle materialer, hindre ulovlig avvirkning. Dokumentert ombrukt trevirke kan derfor benyttes selv om det ikke kan dokumenteres at trevirket er lovlig hogget og forhandlet.

Man 04 – Idriftsetting og overlevering

1) 28.10.2019. I dokumentasjonskravet til MAN 04 kriterium 1-6 er «budsjett» oppgitt som ett av punktene. Hvilket budsjett er ønsket og hvorfor skal det oppgis?

Svar: Det henvises til avklaringen på Knowledge Base (KBCN0893) for ytterligere forklaring av denne problemstillingen: https://kb.breeam.com/knowledgebase/project-budget/

Hea 01 – Visuell komfort

1) Er det andre typer av blendingskontroll, i tillegg til de som er nevnt i manualen, som kan samsvare med vurderingskriteriene?

Svar: Andre typer av blendingskontroll kan aksepteres dersom prosjektet kan dokumentere at foreslått løsning eliminerer blending og samsvarer med kriteriene. Revisor må godta løsningen.

2) 04.02.19. Er det mulig å oppnå 6 poeng i HEA 01 slik som det står i versjon 1.1 av manualen?

Svar: Nei. Det ikke mulig å oppnå 6 poeng innen HEA 01, kun 4 poeng totalt, uavhengig av byggtype. Dette ser man også i pre-analyse-verktøyet. Det er dessverre en feil i versjon 1.1 av manualen, som vil korrigeres i versjon 1.2 som kommer våren 2019.

3) 12.03.2019. I HEA 01 kriterium 2b henvises det til tabell 11 Jevnhetskriterier for dagslys. Kan man dokumentere med forskjellig metode for rom i samme bygg eller må man velge enten a) eller b) og c) og benytte denne metoden på alle rommene i bygget?

Svar: Man må benytte samme metode i alle rom. Det henvises til Knowledge Base avklaringen KBCN0579 for mer informasjon: https://kb.breeam.com/knowledgebase/applying-the-daylighting-criteria/

4) 12.03.2019. Omfanget av dagslysberegninger – representativt utvalg: Kan man i HEA 01 velge et representativt utvalg som grunnlag for dagslysberegninger der man tar utgangspunkt i «worst case»-rom?

Svar: Det er riktig. Man kan beregne dagslys for et utvalg av rom, forutsatt at utvalget er representativt for hele bygget og inkluderer de rommene med dårligst forutsetninger. En forutsetning for bruk av denne metoden, er at bygget er stort eller ensartet nok. Revisor og prosjekteringsgruppen skal i disse tilfellene benytte sin dømmekraft til å avgjøre hvilken metode som benyttes for å identifisere utvalget av rom, og sikre at det er korrekt og representativt for bygget.

5) Oppdatert 15.01.2021. Skal dagslysberegninger utføres for 80 % av arealet eller antall rom?

Svar:

Andelen rom med tilstrekkelig dagslys skal beregnes i forhold til totalt areal per romtype. Eksempelvis er kjøkken en romtype. Hver romtype må tilfredsstille kravet om at 80% av arealet skal oppfylle dagslyskravene.

Fordi den gjennomsnittlige dagslysfaktoren er et mål på dagslys over hele rommet, må dette arealet deretter rundes opp til antall hele rom av hver romtype som oppfyller kravet.

Hvis et rom er vesentlig større enn andre rom med samme funksjon, skal det regnes som en separat romtype. For eksempel, en matbutikk som er vesentlig større enn andre butikker i et kjøpesenter.

Se for øvrig egen FAQ for boliger og Knowledge Base artikkelen KBCN0471 for ytterligere forklaring rundt denne problemstillingen.

6) 22.01.2020. Vurderingskriterie 3: Ukorrekt henvisning til samsvarsnotat

I versjon 1.2 av manualen ble det lagt inn en referanse til SN 2 i vurderingskriterie 3. Korrekt referanse her er SN 12.

7) 15.01.2021. Hvordan skal dagslysberegninger for 80% av arealet utføres for boliger?

Hver boenhet må oppfylle kravet hver for seg. Dette er fordi man ikke kan bevege seg fritt mellom boligene til et område med tilstrekkelig dagslysfaktor.

80 %-regelen er sjelden relevant for bolig i og med at man må beregne dagslysnivå for hele rom (se FAQ nr. 5). Det betyr at hele kjøkkenet, stuen og arbeidsrom må oppfylle kravet. Det er kun hvis boligen har flere rom med samme funksjon, at 80%-regelen kan benyttes, for eksempel flere stuer.

Soverom anses ikke som et relevant rom med unntak av soverom som også skal fungere som hjemmekontor.

Husk at prosjektet fortsatt må oppfylle kravene i TEK til dagslysfaktor.

8) 15.01.2021. Hvordan beregnes dagslys for ulike romtyper i bygg med åpne planløsninger?

Det er kun adgang til å skille ut funksjoner i et stort rom hvis det er prosjektert og bygget med et tydelig skille mellom areal med ulike funksjoner. Eksempler kan være endring i takhøyde, eller andre skiller. Det er altså ikke tilstrekkelig å kun markere på tegningen at arealet er ment som gangareal eller liknende. Dette fordi det er byggets iboende kvaliteter som belønnes. Hvis det bare er en møbleringsløsning, er dette ikke en iboende kvalitet.

Der det ikke er tydelig skille må alt vurderes som relevant areal og hele rommet skal oppfylle dagslyskravet.

Revisor kan bruke skjønn til å avgjøre om løsningen er samsvarende og begrunne dette. Hvis tvil, anbefales en teknisk avklaring.

9) 30.06.2021. Hvordan skal kriterium 1, krav til høyfrekvent driver/ballaster, tolkes for LED-belysning?

For LED-belysning (enten det er med eller uten dimmer) skal driveren være utstyrt med enten amplitudemodulasjon (AM) eller pulsbreddemodulasjon (PBM). Pulsbreddemodulasjon innebærer at man driver lysdiodene med en modulert (pulset) strøm. Dette vil gi et utslag på frekvensen (rippel) som kan oppfattes som flimring. Flimmereffekten begrenses ved å benytte en så høy frekvens som mulig ved modulasjonen. Dersom PBM benyttes, er det anbefalt at driveren har en utgangsfrekvens på minimum 450 Hz for å redusere/fjerne flimmer. I denne sammenheng snakker vi om en høyere frekvens, men dette er ikke det samme som begrepet høyfrekvent ballast/driver/transformator som er koblet til installasjon av utladningslamper, lysrør og kompaktlysrør. For å redusere/fjerne flimmer i slike lamper er det vanlig å ha en elektronisk høyfrekvent forkobling, frekvens > 40 000 Hz.

Det er en noe upresis henvisning til tilleggsinformasjon i kravet i dagens manual, da begrepet høyfrekvent kobles til LED-belysning. Første avsnitt under høyfrekvent ballast gjelder ikke LED-belysning. Andre avsnitt gjelder all LED-belysning (ikke bare 230 V) og burde hatt en egen overskrift.

Vi minner om hensikten til kravet, som er å sikre flimmerfri belysning, og henviser til anbefalingene i Faktaark 07 – Led og flimmer fra Lyskultur. Se oppsummering:

  1. Benytt helst regulerbare LED-armaturer med amplitude- eller hybriddimming.
  2. Anbefalt flimmergrense: Maksimal flimmerprosent ≤ flimmerfrekvens x 0,08.
  3. Ved bruk av drivere med pulsbreddemodulasjon (PBM) bør frekvensen være minimum 450 Hz.
  4. Sørg for at dimmer er kompatibel med LED-armatur/-lampe. Konsulter leverandør dersom det er usikkerhet.

Hea 02 – Inneluftkvalitet

1) 22.07.2020. BREEAM stiller krav om at dekorativ maling og lakk er testet mot BS EN ISO 11890-2: 2006 og resultatene er i samsvar med grensen til VOC -innhold i direktiv 2004 / 42 / EF (fase II). Hvilken maling i bygget dekkes av dette?

Svar: Hensikten med kriteriene er å sikre et sunt innemiljø for brukerne av bygget. Som en generell regel skal all maling og lakk som beboerne og brukerne blir eksponert for vurderes, det vil si maling som brukes på vegger, tak, gulv, dører, etc.

Merk at fabrikkpåført overflatebehandlig inngår som en del av produktet og derfor ikke skal vurderes som dekorativ maling og lakk. Produktet må i sin helhet oppfylle produktkravene. For eksempel for trepanel med fabrikkpåført overflatebehandlig, må hele produktet, det vil si alle elementene som inngår i produktet, inkludert overflatebehandlingen, oppfylle kravene som stilles til trepanelprodukter.

Maling spesifisert for spesielle produkter blir ikke vurdert som dekorativ maling og lakk da disse faller utenfor standardene spesifisert i manualen.

2) 04.02.2019. Standarden EN 13779:2007 er tilbaketrukket (01/02/2018) – hvilke standarder for de ulike kriteriene er nå gjeldende?

Svar:Informasjon om hvilken standard som gjelder for de ulike kriteriene finner du i KBCN1054 her: https://kb.breeam.com/knowledgebase/ventilation-withdrawal-of-en-137792007/

3) 04.02.2019. Hvorfor er det oppgitt at formaldehyd skal testes for både 3 dager og 28 dager på flere kategorier i tabell 15 under HEA 02 i versjon 1.1 av manualen? I versjon 1.0 var dette valgfritt.

Svar: Det er fortsatt slik at man enten kan oppfylle formaldehydkravene for 3 dager ELLER 28 dager. Dette vil bli korrigert i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016 som kommer våren 2019.

4) 04.02.2019. Hvilken utslippsparameter er korrekt i tabell 15 under HEA 02?

Svar: I engelsk versjon 1.1 av BREEAM-NOR har utslippsparameteren «μg/m³h» blitt benyttet. Her har det sneket seg inn en «h» for mye. Det er «μg/m³» som er riktig. Dette vil bli oppdatert i BREEAM-NOR 2016 versjon 1.2 som kommer våren 2019.

5) 04.02.2019. Kan HEA 02 egendeklarasjonsskjemaer benyttes i 2012-prosjekter og omvendt?

Svar: Ja, HEA 02 og HEA 9 egendeklarasjonsskjemaer kan benyttes for alle typer prosjekt, så fremt kriteriene for det aktuelle produktet er dokumentert. Prosjektet må selv sjekke om kriteriene er like for produktkategorien det gjelder i HEA 02 og HEA 9 og dersom det er en eller flere punkter som ikke dekkes må dette dokumenteres separat. Det påpekes at Grønn Byggallianse ikke er ansvarlige for egendeklarasjonsskjemaene utarbeidet av tredjepart, slik som CoBuilder og Prosjektdok.

6) 19.08.2019. Hvordan tolker man vurderingskriteriene 7 og 9 dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt?

Svar: Dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt, kan denne telle som oppfylt.

7) 19.08.2019. Ivaretar Svanemerket BREEAM-NOR-kravene for trebaserte plater?

Svar: Ja, men med unntaket som er beskrevet under.

TVOC: Svanen krever ikke en test av TVOC for ubehandlede limte trebaserte plater. Disse platene inneholder som regel formaldehydbasert lim (med urea, fenol og melamin). Det er limet som da vil bidra til VOC i form av formaldehyd.

8) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurderingen «grønn» kravene i HEA 02?

Svar: Ja. Produkter med grønn vurdering under «Inneklima» i EcoProduct ivaretar kravene i HEA 02.

9) 28.10.2019. Kan alternativer til ISO16000-9 og ISO16000-10 godkjennes som prøvestandarder?

Svar: Ja. Samsvar med kravene i CDPH metode 1.2 kan også godkjennes. Andre testmetoder/-standarder kan også være aktuelle dersom det kan demonstreres at disse er like strenge/robuste som standardene nevnt i tabellen.

10) 22.01.2020. For enkelte produktkategorier oppgir tabell 14 standarder i beskrivelsen av produktkategorien. Hvis et produkt ikke omfattes av denne standarden, omfattes det da av emisjonskravene?

Nei. For å dokumentere samsvar er det kun produkttyper som omfattes av de standardene som står i beskrivelsen av produktkategorien som skal legges til grunn. Dette gjelder produktkategori B, C, D, E, F, H og J i tabell 14. Prosjektet må beskrive unntakene tydelig i bevisdokumentasjonen. Eksempelvis skal man levere emisjonsdokumentasjon for treplater brukt i kjøkken- og baderomsinnredning, men standarden som beskrives under kategori B gjelder ikke for alle treplater brukt i kjøkken- og baderomsinnredning. Hvis det er benyttet slike plater i innredningen, er disse utelatt fra emisjonskravet. Slike produkter kan imidlertid påvirke inneluftkvaliteten. Det er derfor hensiktsmessig, men ikke et krav, å sikre at også disse har lave utslippsnivå.

11) 21.04.2020. Er fugeskum inkludert i tabell 14?

Svar: Fugeskum er i samme kategori som for Fugemasse i Hea 02.

Årsaken er at fugeskum som regel inneholder de samme kjemiske stoffene som fugemasser, noe som da vil si at de gir samme emisjoner til inneluften.

12) 21.04.2020. Skal plan for inneluftkvalitet vurdere forurensende aktiviteter og prosesser i selve byggefasen?

Svar: Nei. Planen skal kun vurdere forurensende aktiviteter og prosesser i driftsfasen av bygget. Eksempler på slike arealer kan være printerrom, garasjer, toalettområder eller arealer med håndverksvirksomhet.

13) 16.04.2021. Kan SINTEF Miljøsertifikat benyttes som dokumentasjon for BREEAM?

Ja, SINTEF Miljøsertifikat er godkjent for å dokumentere emisjoner for materialer i tabell 14.

Hea 03 – Termisk komfort

1)12.03.2019. Hea 03 kriterium 7 sier at prosjektet i konseptutredningen skal ta stilling til graden av brukerkontroll i bygget. Finnes det noen veiledning på dette?

Svar: I BREEAM-NOR 2012 og emnet HEA 11 Termisk komfort var det et absolutt krav til overtidsstyring av temperatur. I BREEAM-NOR 2016 må prosjektet i stedet vise hvilke vurderinger som er gjort rundt strategien for brukerkontroll og begrunne hvorfor løsningene er valgt. Det finnes anbefalte retningslinjer i Knowledge Base-avklaringen KBCN0170: https://kb.breeam.com/knowledgebase/nc11-hea-03-which-spaces-should-be-included-excluded-for-the-assessment-of-thermal-zoning-controls/Her gis retningslinjer for vurderingen når man utvikler strategien for brukerkontroll for bygget. Designteamet kan velge andre strategier, men de må begrunnes.

Hea 06 – Sikker adkomst

1)Kan sykkelfeltet og gangstien være felles mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen dersom avstanden er kort?

Svar: Nei. Det skal være en separat sykkelvei og gangsti i samsvar med kriteriene, med mindre det kan vises at det vil være umulig å sykle mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen (for eksempel dersom det finnes en port og syklistene er nødt til å gå av sykkelen for å trille frem til inngangspartiet).

2) 12.03.2019. Under krav Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg) (krav 12-14)

For å kunne tildele ett poeng for «Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg)» må prosjektet demonstrere samsvar med alle krav i veilederen for publikumsbygg. Sjekklistene skal benyttes uavhengig av prosjekt ettersom det er myndighetskrav, men kolonnen med «Anbefalte tilleggsytelser» er kun et krav for publikumsbygg.

Publikumsbygg er definert som følgende av DiBK i verktøyet: Byggverk for publikum bygninger eller del av en bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Et byggverk for publikum kan være bygning som inneholder lokaler for servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsfunksjoner (forsamlingslokale, idrettsbygninger, skole/undervisning, barnehage etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige etater.

3) 12.03.2019. Kan man få poeng for ivaretakelse av krav til Universell Utforming i HEA 06 dersom man ikke har uteområder med ekstern adkomst?

Svar: Nei. Dersom et prosjekt ikke har uteområder med adkomst eksternt i henhold til SN1, vil poengene i HEA 06 filtreres ut i pre-analysen, og således også kravene i Universell utforming. Utover kravene i TEK10, anbefales det likevel å benytte kriteriene i 12-18 til inspirasjon for å søke gode kvaliteter, men prosjektet får altså ikke uttelling i BREEAM-NOR i form av poeng.

4) 12.03.2019. I Hea 06 henvises det til TEK 10 for kravene knyttet til universell utforming. Mitt prosjekt er rammesøkt etter TEK17. Hvilken teknisk forskrift skal jeg følge?

Svar: For å oppfylle kravene til «Inkluderende og tilgjengelig utforming» i Hea 06 må prosjektet oppfylle kravene i TEK10. Det betyr at prosjektet kan benytte TEK17 der den ikke avviker fra TEK10. For eksempel er listen over anbefalte tilleggsytelser ikke endret. På noen områder er TEK17 mer fleksibel mhp. løsningsvalg. Da må prosjektet sikre at løsningen som velges oppfyller kravene i TEK10. Se her for en sammenstilling av forskriftene TEK10 og TEK17 fra DIBK: https://dibk.no/globalassets/34.-byggereglene/tek17-superside/sammenstilling-av-forskriftene-tek10-og-tek17-11.07.17.pdf

5) 15.01.2021. Lenkene til DiBKs prosjekteringsverktøy i manualen for tilgjengelig publikumsbygg og boligbygg er tatt bort fra deres nettsider. Hvilke sjekklister skal benyttes for utarbeidelse av adkomststrategi?

Svar: For utarbeidelse av adkomststrategi i BREEAM-NOR 2016 er det prosjekteringsverktøy for TEK10 som skal benyttes. De korrekte verktøyene finner du her:

Merk at verktøyene kun kan benyttes til å vise samsvar med kriterier i BREEAM-NOR 2016, og skal ikke benyttes mot byggteknisk forskrift. For eventuelle spørsmål tilknyttet verktøyet kontakt DiBk.

Ene 01 – Energieffektivitet

1) 19.08.2019. I prosjekt der det inngår flere boligblokker eller rekkehus i én samlet sertifisering, skal man arealvekte resultatet?

Svar: Som beskrevet i vedlegg B under «Lignende bygg (eller enheter) på samme tomt»: Hvert emne må vurderes og poeng tildeles på grunnlag av det bygget eller den enheten med dårligst ytelse.

I ENE 01 skal boligblokken, eneboligen eller rekkehuset som kommer dårligst ut iht. kravene benyttes som utgangspunkt for poengtildeling. Dette gjelder også øvrige emner med tilsvarende problemstilling (flere bygg).

Det gjøres oppmerksom på at denne fremgangsmetoden ikke gjelder dersom flere boliger skal sertifiseres individuelt eller enkeltstående leiligheter i en boligblokk.

2) 21.04.2020. Hvordan skal Eref beregnes og Elev simuleres for leilighetsbygg?

Svar: For leilighetsbygg kan man beregne byggets energiytelse på to måter. Det kan enten gjøres for hele bygget slik det er beskrevet i SN6, eller for hver leilighet. Ved beregning av hele bygget skal Eref beregnes med en arealkorreksjonsfaktor (ref. energikarakterskalaen) som tilsvarer blokkens gjennomsnittlige leilighetsstørrelse. Elev beregnes for hele bygget.

Ene 02a – Energimåling

1) 22.01.2020 Vurderingskriterie 6: Uoverensstemmelse med vurderingskriterie 3

I versjon 1.2 av manualen presiseres det at energiforbruket skal gjøres tilgjengelig for «byggets driftspersonell» ved vurderingskriterie 3. Under vurderingskriterie 6 står det «byggets brukere». Her menes det også «byggets driftspersonell».

2) 21.04.2020. Hva menes med kravet om at alle delmålere skal kunne leses av manuelt slik det er beskrevet i SN6?

Svar: SN6 om tilgjengelige delmålere er en presisering av kriterium 8 og gjelder kun hvis prosjektet IKKE kobler delmålerne til et sentralt energioppfølgingssystem som er tilgjengelig for leietakeren. I slike tilfeller skal leietakeren/etasjen/fløyen kunne lese av delmålerne manuelt.

3) 22.07.2020. Kriterium 8: Vil man for et kontorbygg ivareta kravet ved å ha delmåling per etasje og kantine/catering slik som beskrevet i samsvarsnotat 8, eller må hver etasje ha delmålere for energipostene i kriterium 1-3 eller 4-7?

Svar: Kriterium 8 er uavhengig av kriterium 1-7. Prosjektet trenger derfor ikke å montere delmålere iht. kriterium 1-7 for å oppfylle kriterium 8.

Ene 02b – Energimåling

1) Kan elektrisk oppvarming bli målt sammen med teknisk utstyr i bolibygg?

Svar: I soverom og tilknyttede områder i boligblokker er det lov å delmåle elektrisk varmesystem sammen med belysning og teknisk utstyr med lav effekt, forutsatt at delmålingen er gjort per etasje eller annen passende delmåling.

Ene 04 – Energiforsyning med lavt klimagassutslipp

1) Omfattes fjernvarme av «lokal energiproduksjon»?

Svar: Ja.

2) Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett anerkjennes som klimavennlig?

Svar: Dersom vilkårene oppgitt i samsvarsnotat 7 dokumenteres oppfylt kan avfallsforbrenning regnes å være en klimavennlig energikilde. Hensikten med bestemmelsene i dette samsvarsnotatet er å sikre at avfall som potensielt kunne være resirkulert ikke blir brent.  Dersom det er usikkerhet knyttet til hvilke målsetninger som skal legges til grunn eller om disse er oppfylt må dette løses ut via en teknisk avklaring.

LCA (to poeng): I likhet med øvrige klimavennlige energikilder kan ikke avfallsforbrenning regnes å være utslippsfri med hensyn til CO2 selv om vilkårene i «Avfallsforbrenning» er oppfylt. Klimavennlig avfallsforbrenning vil allikevel kunne bidra til at andelen levert energi fra klimavennlig(e) energikilde(r) ved vurderingskriterie 1.a øker.

3) Kan energiforsyningsløsninger (eks. fjernvarme) som baseres på en miks av lavkarbon og ikke-lavkarbon (eks. avfallsforbrenning som ikke oppfyller vilkårene i samsvarsnotat 7) vurderes i foranalysen?

Svar: Ja. Ene 04 stiller krav til en forstudie som skal inkludere minimum åtte kriterier (a-h). Ved vurderingskriterie 1.a. skal man vurdere den andelen/mengden energi som tilfredsstiller betingelsene for lav-/nullkarbon. Selv om kun en andel av levert energi kvalifiserer som klimavennlig er det ingen grunn til å utelukke dette alternativet fra forstudien. Et eksempel på dette kan være fjernvarme delvis basert på lavkarbonteknologi som bioenergi, solvarme, e.l. og delvis basert på ikke-samsvarende avfallsforbrenning.

Det er en helhetlig vurdering av alle kriteriene som skal ligge til grunn for analysens konklusjon. Avgjørelsen om hvilken energiforsyning som er hensiktsmessig ligger hos energirådgiveren.

4) Hvilken betydning har det at prosjektet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme når forstudien skal utarbeides?

Svar: Forstudien har til hensikt å komme frem til den/de mest hensiktsmessige klimavennlige energikilden(-e) og tilkoblingsplikt vil ikke være begrensende av hensyn til antall løsninger som kan være aktuelle. Dette understøttes av Plan- og bygningslovens § 27-5:

«Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»

5) 16.09.20: Vil et fjernvarmeanlegg basert på avfallsforbrenning kunne oppfylle samsvarsnotat 7, punkt 1?

Svar: Intensjonen med Samsvarsnotat 7, punkt 1 er å sikre at energibehovet til bygget ikke er dekket av varme basert på forbrenning av usortert avfall. Det betyr at en fjervarmeleverandør må dokumentere at avfallet som inngår i forbrenningen er kildesortert før det brennes.
Eksempelvis vil et forbrenningsanlegg som forbrenner avfall fra en region med obligatorisk kildesorteringssystem, oppfylle samsvarsnotat 7, punkt 1.

Ene 08 – Energieffektivt utstyr

1) 19.08.2019. Hvor kan man få tak i CIBSE TM50-standarden?

Svar: Standarden kan kjøpes som PDF og i bokform på nettsidene til CIBSE. Norge er ett av mottakerlandene og den kan kjøpes ved å benytte link til CIBSE TM50-standarden.

2) 29.06.2021 Hvordan forholder BREEAM-NOR 2016-prosjekter seg til EUs nye ordning for energikarakter for forbruksvarer?

Svar: For produkter innkjøpt etter 01.03.2021 skal prosjektene følge prinsippene i Knowledge Base artikkel KBCN1445 New EU Energy labels.

For prosjekt registrert før 31.05.2021 kan det henvises til gammel energimerkeordning dersom hvitevarene er spesifisert innkjøpt før 01.03.2021 og det kan fremskaffes dokumentasjon fra produsent/leverandør på at samme produkt er levert.

Ene 23 – Bygningskonstruksjonens energiytelse (alle bygg)

1) Hvorfor henvises det til lavenergi klasse 2/low-energy dwelling class 2 under Ene 23, vurderingskriterie 3 (gjelder kun for bolig)?

«Low-energy dwelling class 2» angitt med parentes under vurderingskriterie 3, er et arbeidsnotat som skulle vært fjernet fra den sammenstilte manualen.

Ene 23-kriteriene ble utarbeidet parallelt med revisjonen av energikravene i TEK 10 som trådde i kraft den 1. januar 2016 (uendret i TEK 17). De nye reglene gjør lavenergi klasse 2 uaktuell som referanse i BREEAM-NOR, ettersom dette nivået tilfredsstilles ved å følge forskriftskravene.

Teksten før parentes nevner eksplisitt at oppvarming- og kjølebehov skal være mindre eller lik passivhusnivå. Dette gjelder foran henvisningen til lavenergi klasse 2 i parentesen.

Alle prosjekter registrert før denne FAQ under BREEAM-NOR 2016 v.1.0 eller 1.1, anmodes å  forholde seg til passivhusnivå ved vurderingskriterie 3 for å demonstrere samsvar. Revisjoner av prosjekter registrert etter denne FAQ (09.02.18) vil måtte følge overstående rettelse.

Tra 01 – Kollektivtransporttilbud

1) Hvordan defineres «Safe pedestrian route» og hvordan dokumenterer man dette? 

Svar: Trygge gangveierer er fortau og  trygge krysningssteder over bilvei f.eks. fotgjengeroverganger med og uten lys. Det er opp til revisor å vurdere om fotgjengerovergangen er trygg. Er revisor i tvil,   bør prosjektet dokumentere og begrunne hvorfor gangveien er trygg.

For å dokumentere at en gangvei er trygg kan man benytte Google Maps. «Streetview» kan benyttes ved designfaserevisjon, foutsatt at gangveien tydelig vises på bildet. Ved ferdigstillesesrevisjon bør revisor befare og ta tilstrekkelige bilder som legges ved revisorrapporten.

2) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

Tra 02 - Avstand til servicetilbud

1) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

Tra 03a – Alternative transportformer

1) 20.08.2019. Hvor finner jeg definisjonene på bygningskategoriene?

Svar: Se SN3. Definisjonene av bygningskategoriene i Tra 03a står oppgitt under Tra 01 og samsvarsnotatet SN7 «Definisjon av bygningskategorier».

2) Det er flere sykkelparkeringer spesifisert for prosjektet enn det er krav til i kriteriene i BREEAM-NOR. Må man da også øke antallet samsvarende fasiliteter?

Svar: Det er ikke nødvendig å installere flere dusjer/garderober/skap enn kriteriene dersom prosjektet installerer mer enn minste antall sykkelparkeringer som kreves for samsvar med BREEAM kriteriene. Dette gjelder også der offentlige krav er strengere enn BREEAM.

3) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

4) 21.04.2020. Hvordan beregne antall samsvarende sykkelparkeringsplasser for barneskoler?

Svar: Det skal i henhold til samsvarsnotat CN14, etableres minst fem samsvarende sykkelparkeringsplasser per klasse i hvert årstrinn. Det vil si at dersom skolen har 3 klasser i hvert årskull vil det være et krav om 15 samsvarende sykkelparkeringsplasser. Hvis det er planlagt et varierende antall klasser på hvert årstrinn, for eksempel fire i ett årstrinn og tre i de andre årstrinnene, vil det være krav om 20 samsvarende sykkelparkeringsplasser. Dette gjelder for både elever og ansatte. Krav til fasiliteter gjelder kun ansatte og utgår fra Knowledge base-artikkel KBCN1056.

Der hvor skolen ikke har faste klasser, legges lærernormen til grunn for å fastsette hvor mange samsvarende sykkelparkeringsplasser prosjektet skal ha.

Det skal være adskilte dusjfasiliteter for damer og menn, slik at det vil være krav om minimum to dusjer for de ansatte.

5) 21.04.2020. Hvordan beregne antall samsvarende sykkelparkeringsplasser for ungdomsskoler og videregående skoler?

Svar: For ungdomsskoler og videregående skoler skal man bruke beregningsmetoden i kriterium 11, alternativ 5. Elever og studenter regnes som besøkende.

6) 21.04.2020. Prosjektet er en kombinert barne- og ungdomsskole. Hvordan beregnes antall samsvarende sykkelparkeringsplasser?

Svar: Det må gjøres to adskilte beregninger. En for barneskolen og en for ungdomsskolen.

7) 21.04.2020. Skal elever og studenter ha tilgang til samsvarende installasjoner på ungdomsskoler, videregående og ved høyere utdanning?

Svar: Ja. For kriterium 13 skal både ansatte og studenter anses som bygningsbrukere for å komme frem til antall skap og dusjer.

8) 21.04.2020. Kan man kombinere CN10 og CN11 for bygg med godt kollektivtransporttilbud der hvor det også er tilgang på offentlig sykkeldeling?

Svar: Ja. Dersom et prosjekt har både god kollektivtransportdekning (iht. CN10) og offentlig sykkeldeling (iht. CN11) kan man reduserekravet til antall samsvarende sykkelparkeringsplasser med 50 prosent for hver av disse. Dermed kan et prosjekt få en total reduksjon for kravet til samsvarende sykkelparkeringsplasser på 75 %.

Kravet til samsvarende dusj/skap reduseres kun iht. SN10 og ikke SN11.

Tra 03b – Alternative transportformer

1) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

2) 21.04.2020. Kan en låsbar bod som beskrevet i TEK oppfylle kravet til samsvarende sykkelparkering i SN4?

Svar: BREEAM skal anerkjenne kvaliteter utover forskriftskrav. En bod som kun oppfyller minstekravet til bodareal i TEK vil derfor normalt ikke være samsvarende. Dersom prosjektet kan dokumenteres at boden er stor nok til å fungere både som oppbevaringsbod og sykkelbod og den ellers oppfyller kravene i SN4, kan en slik løsning aksepteres.

Tra 04 - Bilparkeringskapasitet

1) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

Tra 05 - Mobilitetsplan

1) 21.04.2020. Hvis brukeren av et bygg ikke er kjent, hva skal legges til grunn i en tomtespesifikk reisevaneundersøkelse?

Svar: Dersom bruker ikke er kjent kan en eksisterende undersøkelse for området/tomten/bygget brukes. I slike tilfeller må prosjektet og revisor vise at den eksisterende reisevaneundersøkelsen er relevant for det aktuelle prosjektet. Viktige faktorer å vurdere er dato for undersøkelsen, hvilket omfang den har og om den gjelder spesifikt for området der bygget skal bygges Eksempelvis vil en undersøkelse som omfatter en hel by, ofte ikke være relevant for området til bygget.

Wat 01

1) 22.07.2020. Hvilken nedbørssone skal benyttes for Norge og BREEAM-NOR i Wat 01-kalkulatoren?

Svar: For Norge skal sone 1 benyttes. Dette fremgår av denne lenken delt av BRE.

2) 16.09.20. Hvilket dynamisk trykk skal man bruke for kraner i SN5?

Svar: Det har kommet inn en skrivefeil i manualen. Korrekt trykk for kraner er:

  • For høytrykkskraner (Type 1): 3 ± 0.2 bar (0.3 – 0.02 MPa) OR
  • For lavtrykkskraner (Type 2): 0.1 ± 0.02 bar (0.01 – 0.002 MPa).

Mat 01 – Bærekraftige materialvalg

1) Hvordan er godkjenningsprosessen for Mat 01-kalkulatoren? 

Svar: Hvis verktøyet allerede finnes i Mat 01-kalkulatoren, er det ikke behov for å få det vurdert/godkjent på nytt. Dersom verktøyet ikke finnes i Mat 01-kalkulatoren, må utvikleren av verktøyet fylle ut  BREEAM_2013_Mat-01_calculator_Evidence_Template_V1-0 samt gjeldende versjon av kalkulatoren. Det er mulig å laste ned eksempler på ferdig utfylte skjema fra Assessors Extranet på BRE sine sider: Home » Extranet » BREEAM International » BREEAM International New Construction 2013 » Assessment Tools » Mat 01 Calculator. Ferdig utfylt skjema og Mat 01-kalkulator sendes til assessor som sender det videre til Grønn Byggallianse, tech@byggalliansen.no. Grønn Byggallianse videresender søknaden til BRE for endelig godkjenning. Ved godkjenning vil Mat 01-kalkulatoren oppdateres med det nye verktøyet. Alle nye verktøy blir automatisk godkjent for alle BREEAM-versjoner (f.eks BN 2016, B Int. 2013 and B Int. 2016 osv.)

NB. Vær oppmerksom på at kostanden for å få et nytt verktøy vurdert/godkjent per i dag er 3000 Pund.

2) 28.10.2019. Klimagassregnskap.no ble stengt 15.januar 2019. Hvordan skal prosjektet forholde seg til dette dersom klimagassberegningene i prosjekteringsfasen ble gjennomført i klimagassregnskap.no, en programvare som ikke lenger er tilgjengelig?

Svar: I en overgangsperiode frem til 15.januar 2019 hadde prosjektene anledning til å laste ned innholdet i klimagassregnskap.no. Se her for mer informasjon. Nå som dette ikke er mulig må prosjektet gå over til et verktøy som er godkjent i henhold til MAT01-kalkulatoren.

Hvis prosjektet har beregningene for prosjekteringsfasen fra klimagassregnskap.no i et excel-ark, kan beregningene oppdateres for ferdigstillelsesfasen i dette excel-arket og godkjennes som dokumentasjon. Det forutsettes da at beregningsmetodikken og premissene fra prosjekteringsfasen videreføres.

3) EPD – Miljødeklarasjoner

Svar: Miljødeklarasjoner er utarbeidet og verifisert i henhold til EN 15804, EN ISO 14025 eller ISO 21930 aksepteres i BREEAM-NOR, uavhengig utgivelsesland. EPD-Norge kan bistå i å lage EPD. Se mer info her – http://epd-norge.no/lage-epder/

4) 21.04.2020. Kan generiske EPD-er benyttes under Mat 01?

Svar: Det er kun produktspesifikke EPD-er som vil gi uttelling. Fra og med 1. august 2018 ble det besluttet at det ikke lenger aksepteres generiske EPD-er som dokumentasjon i Mat 01.

Se definisjonen av generisk og spesifikk EPD på EPD-Norges nettsider.

5) 19.08.2019. Kan NS 3720 sidestilles med NS-EN 15978? 

Svar: Ja, NS 3720 avgrenser og presiserer metoden for klimagassberegninger i forhold til krav stilt i NS-EN 15978.

Vilkår for bruk av NS 3720:

  • Ønsket omfang av beregningen defineres iht. tabell 1 i NS 3720
  • Basert på valgt omfang i NS 3720 tabell 1 benyttes MAT 01 kalkulatoren for å finne MAT 01 «Points achieved».
  • Valgt omfang iht. tabell 1 i NS 3720 benyttes både for referansebygget (kriterier 11-14) og prosjektert bygg.
  • Beregninger og rapporter utføres som beskrevet i NS 3720.

NS 3720 er inkludert fra og med versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016. Vi anbefaler derfor bruk av denne.

6) 19.08.2019. Hvor kan man finne en oversikt over CAS-nummer til de ulike stoffene i A20-listen?

Svar: Det henvises til Miljødirektoratets liste og søkefunksjon for kjemikalier her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/kjemikaliesok/

Grønn Byggallianse har tidligere hatt en oversikt over CAS-nummer, men denne var ikke uttømmende og det er utfordrende å holde listen oppdatert ved endringer. Det henvises derfor nå til Miljødirektoratet for å sikre oppdatert informasjon.

7) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurdering «hvit» eller «grønn» kravene i A20-listen?

Svar: Ja. Produkter som inneholder stoffer på A20 lista, får rød vurdering (karakter 7 eller 8) i EcoProduct. Derfor vil produkter med hvit eller grønn vurdering (karakter 1-6) under «Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer» være godkjent.

8) 21.04.2020. Kriterium 11: Hvilke moduler i EN 15978 og NS 3720 skal være med i analysen?

Svar: Som et minimum må modul A1-A3 være fylt ut. Det fremgår også av Mat 01-kalkulatoren.

9) 16.09.20. A20-listen: Hvilke krav stilles til dokumentasjon av ombrukte eller resirkulerte materialer?

Svar:

  • For bygningsdeler eller materialer som flyttes, behandles eller rehabiliteres gjelder samme dokumentasjonskrav som om materialene var nye. Dette er i tråd med substitusjonsplikten.
  • For ombruksmaterialer, enten det er fra egne bygg eller kjøpt inn til prosjektet, gjelder samme dokumentasjonskrav som for nye materialer. Dette er i tråd med substitusjonsplikten.
  • For bygningsdeler som ikke flyttes, behandles eller rehabiliteres trenger man ikke å dokumentere samsvar med A20-sjekklisten.

10) 16.09.20. Hvordan oppnå mønstergyldig nivå for EPD på tekniske installasjoner?

Svar:

Med teknisk installasjon menes nivå 3 i bygningsdelstabellen NS 3451. For eksempel er 314 Armaturer for sanitærinstallasjoner en installasjon i denne sammenhengen.

For å se om produkter med EPD utgjør minst 25 % av installasjonens funksjon/effekt, må man se på EPD-ens deklarerte enhet. Hvis for eksempel kg er deklarert enhet, skal vekt brukes for beregning. Man beregner da vekten av produktet med EPD opp mot vekten av andre materialer som inngår i installasjonen. Se ellers samsvarsnotat SN2 i BREEAM-NOR-manualen for mer informasjon om vurdering av EPD-er.

11) 16.04.2021. Kan SINTEF Miljøsertifikat benyttes som dokumentasjon for BREEAM?

Svar: Ja, SINTEF Miljøsertifikat er godkjent dokumentasjon for fravær av miljøgifter og miljøfarlige stoffer. SINTEF Miljøsertifikat har samme grenseverdier for innhold av helse- og miljøskadelige stoffer som SINTEF Teknisk godkjenning.

12) 16.04.2021. ECOproduct-metoden ble oppdatert til Metode 5.0 med seks miljøindikatorer 29.05.2020. Hvordan kan denne benyttes for BREEAM-NOR 2016?

Svar: Kriteriet i BREEAM-NOR 2016 om ytelseskrav til produkter henviser til metode 3.0 og 4.0 som begge har fire miljøindikatorer. Miljøindikator «Egnethet for gjenvinning» er ny i metode 5.0 og denne kan man se bort fra.

Miljøindikatorene for «Ressurser» og «Energi» var tidligere slått sammen til en sluttkaraktér, men beholdes oppsplittet i versjon 5.0. For å vurdere samsvar med BREEAM-NOR 0216 må gjennomsnittlig verdi for «Energi» og «Ressurser» beregnes til en sluttkarakter som i tidligere versjoner.

Gjennomsnittlig karakter 6 eller bedre, vil samsvare med kravene i BREEAM-NOR 2016

F.eks. Karakter 1 på ressurser i versjon 5.0 og 8 på Energi i versjon 5.0 vil gi 1+8=9/2=4,5 på Ressursbruk i metode 4.0 og er det som teller i forhold til BREEAM-NOR 2016.

I henhold til dokumentasjonskravet til kriteriene kan følgende benyttes som samsvarende dokumentasjon:

  • produktdokumentasjon fra ECOproduct-databasen ELLER
  • prøvingsrapporter, EPD-er eller annen anerkjent, tredjepartsverifisert dokumentasjon som bekrefter at kriteriene for ECOproduct og/eller miljømerke er oppfylt.

Mat 03 – Ansvarlig innkjøp av materialer

1) 04.02.19 Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010. – Hvordan vise samsvar?

Svar: Viser til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

2) 28.10.2019. Hva skiller «hele forsyningskjeden» (nivå 1) fra «nøkkelforsyningskjeden» (nivå 3) i tabell 35?

Svar: «Nøkkelforsyningskjeden» inkluderer hovedaspektene ved prosessering og utvinning der hvor «hele forsyningskjeden» er en uttømmende liste som inkluderer alle elementer som inngår i et materiale.

I tabell 36 er nøkkelforsyningskjedeprosessene for hvert materiale beskrevet i kolonne 3.

Eksempel: For murstein inngår utvinning av leire, og er da sett på som den viktigste delen av forsyningskjeden som må dokumenteres sammen med nøkkelprosess for å oppnå Nivå 3 i tabell 35. I tillegg til utvinning av leire inngår flere prosesser i forsyningskjeden til murstein, f.eks. å tilføre oksider, sand o.l. for å justere fargen og andre egenskaper. Dette er da elementer som inngår i hele forsyningskjeden og er knyttet til ivaretakelse av dokumentasjonskravet i Nivå 1.

3) 16.09.20. Kan ombrukt og gjenvunnet trevirke brukes i BREEAM-prosjekter, og hvordan skal man dokumentere forkravet i Man 03 og minstekravet i Mat 03?

Svar: Bruk av ombrukt og gjenvunnet trevirke vil samtidig som det gir nytt liv til gamle materialer, hindre ulovlig avvirkning. Dokumentert ombrukt trevirke kan derfor benyttes selv om det ikke kan dokumenteres at trevirket er lovlig hogget og forhandlet.

Wst 01 Avfallshåndtering på byggeplass

1) 19.08.2019. Sorteringsgrad ved riving: Skal massene fra riving inngå i beregningen av sorteringsgrad for prosjektet? 

Svar: Det er kriterium 7 og SN4 som avgjør hva som inngår i avfallsregnskapet og ikke. Prosjektet må derfor ta en beslutning basert på dette. Som en hovedregel skal riveavfall fra all eksisterende bygningsmasse medregnes i avfallsregnskapet.

Wst 02 Høyverdig tilslag

1) 28.10.2019. Hva er den korrekte måten å beregne mengde høyverdig tilslag på i WST 02?

Svar:

  1. Beregn total mengde relevant høyverdig tilslag (bundet og ubundet) listet under Tilleggsinformasjon.
  2. Beregn hvor mye 25 % er av total mengde og se om prosjektet ivaretar kravet. Dette skal være resirkulert eller sekundært tilslag som beskrevet i WST 02 kriterium 2a til 2c.

2) 28.10.2019. Hvilke bestanddeler av betong inngår i beregningen av 25 % høyverdig tilslag?

Svar: Bestanddelene av betong består vanligvis av pukk, sand, sement og vann. Kun pukk og sand inngår når man skal beregne andelen høyverdig tilslag. Der hvor sekundære tilslagsmaterialer, eksempelvis flyveaske, er tilsatt sementen, skal dette også inngå i beregningen. Klinker skal i alle tilfeller utelates.

3) 28.10.2019. Under SN2 er det oppgitt en liste med godkjente sekundære tilslagsmaterialer. Er det mulig å benytte andre sekundære tilslagsmaterialer enn disse og hvordan kan disse bli godkjent?

Svar: Ja. Listen i SN2 er et sett med eksempler og er ikke ment å være uttømmende. Eventuelle sekundære tilslagsmaterialer som oppfyller enten kriteriene 2b eller 2c, kan godkjennes av revisor og inkluderes i prosjektets beregninger. Godkjenning fra Grønn Byggallianse eller BRE er ikke nødvendig, men revisor oppfordres til å foreta en teknisk avklaring ved usikkerhet.

4) 28.10.2019. Vil sprengt fjellmasse kunne defineres som resirkulert tilslag når det brukes som grusfylling?

Svar: Nei. Sprengt fjellmasse kan ikke regnes med som resirkulert tilslag i WST 02. For å kunne inngå i definisjonen i WST 02 må materialet allerede inngå i en eksisterende konstruksjon. Fjellmasser kan derfor ikke anses som resirkulering, men heller som jomfruelig tilslag.

5) 28.10.2019. I prosjekter der eksisterende bygningsmasse rives og man ønsker å benytte knust tegl og betong som bærelag for veier og gulv på grunn, samt i drenslag i grøfter o.l. Vil dette kunne gi uttelling i WST 02?

Svar: Ja. Knust tegl og betong kan benyttes for å erstatte grus og pukk og kan gi uttelling dersom det blir brukt som høyverdig tilslag. Det påpekes at knust murverk som fyllmateriale for generell terrengbearbeiding ikke regnes som høyverdig, ettersom denne praksisen nå er vanlig på byggeplasser på grunn av deponikostnader.

6) 28.10.2019. Dersom man gjenbruker betongdekker i sin helhet (ombruk), vil dette kunne gi uttelling i WST 02 eller må betongen bli knust og sammenblandet med ny betong for å vise samsvar?

Svar: Ombruk av bygningselementer reduserer materialavfall, men anerkjennes ikke i WST 02 ettersom dette emnet stiller krav til resirkulerte tilslag.

7) 28.10.2019. Hva defineres som «innenfor utbyggingen» jf. kriterium 1? 

Svar: Med begrepet «innenfor utbyggingen» menes det innenfor byggeplassen, og inkluderer tilslag som følger av forberedende arbeider slik som riving og/eller klargjøring av tomt. Merk at selve tilslagene kan hentes fra utenfor tomten, se krav 2b-c for mer informasjon.

Wst 03a Avfall i driftsfase (bare næringsbygg)

1)12.03.2019. Hvordan skal man beregne veiledende areal for avfallsrommet i et bygg på over 5000 m2 med kafeteria i henhold til SN1?

Svar: For et slikt bygg er minimumskravet for avfallsrommet 18 m2. Med kafeteria må avfallsrommet suppleres med ytterligere 10 m2. Avfallsrommet må derfor minimum være 28 m2 stort for å vise samsvar. (18 m2 + 10 m2 for kafeteria.

Wst 03b Avfall i driftsfase (bare boligbygg)

1)29.06.2021. Må avsatt område for resirkulerbart, komposterbart, ikke-resirkulerbart og ikke-komposterbart husholdningsavfall være utendørs?

Svar: Nei, det avsatte området kan være innendørs så lenge det er utenfor selve boligene.

Le 05 – Langsiktig påvirkning på artsmangfold

1) Må man ha en forvaltningsplan for et område som har lav økologisk verdi og/eller lite dyreliv.

Svar: Dersom den kvalifiserte økologen bekrefter at en forvaltningsplan (i kriterie 3 ) ikke er aktuelt på grunn av lav økologisk verdi eller lite dyreliv, for eksempel på steder med kun harde overflater eller ingen eller små uteområder, kan dette vise samsvar for kriterie 1 og 2.

2) 19.08.2019. Kan man oppnå to poeng dersom forkrav 3 er relevant, men ingen av tilleggskriteriene?

Svar: Ja. I de tilfeller der ingen av tilleggskriteriene er relevante, men det allikevel etter SN3, punkt 2 er vurdert at en forvaltningsplan er relevant, kan prosjektet fortsatt tildeles to poeng såfremt forkrav 1 og 2 er ivaretatt. Dette gjenspeiles ikke i versjon 1.04 eller tidligere versjoner av S&R-tool. Inntil dette er korrigert må man velge «N/A» ved forkrav 3 for å kunne tildele 2 poeng. Revisor skriver en kommentar på dette og henviser til denne FAQ’en.

3) 19.08.2019. I kriterium 4 i LE 05 er det angitt at man kun får ett poeng dersom det kun er ett tilleggskriterium som gjelder, mens det i kriterium 5 og SN3 er indikert at man får full uttelling dersom man har få tilleggskriterier. Hva er riktig tolkning?

Svar: Vurderingskriterium 4 i LE 05 beskriver scenarioet hvor kun ett, ikke «ett eller færre», av tilleggskriteriene er aktuelle. Dette vurderingskriteriet blir dermed ikke aktuelt i en situasjon der ingen av tilleggskriteriene er aktuelle. I tilfeller der prosjektet demonstrerer samsvar med 1 av 1 eller 2 av 2 tilleggskriterier gjelder kriterium 5 og SN3 over kriterium 4.

Se for øvrig tabell 39 i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016.

4) 19.08.2019. Dersom økologen har utarbeidet en rapport som bekrefter samsvar med forkriterier 1-3 og at kun ett av kriteriene er relevante for prosjektet, skal to poeng fortsatt kunne tildeles prosjektet. Dette er ikke mulig i S&R-tool, hvordan kan man da få gitt korrekt poengsum?

Svar: Det er oppdaget en feil i S&R-tool og behov for å oppdatere S&R-tool for å kunne gi korrekt poengsum i dette tilfellet. Inntil ny versjon er på plass er det mulig å «overstyre» feilen ved å velge «N/A», og beskrive i revisjonen hvorfor dette har blitt gjort og henvise til denne FAQen. Denne feilen gjelder versjoner av Scoring & Reporting-tool frem til og med 1.04.

Le 06 - Byggets fotavtrykk

1) 16.04.2021. Hva er den korrekte oversettelsen av Gross Internal Floor Area (GIFA).

Svar: Den korrekte oversettelsen av GIFA er bruksareal. I definisjonen av bruksareal punkt 3 er det en feil oversettelse av GIFA til bruttoareal. Her skal bruksareal benyttes.

Pol 01 - Påvirkning fra kuldemedier

1) 19.08.2019. Skal eventuelle kuldemedier som inngår i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes? 

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning på grunn av bruk av kuldemedier, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier.

Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved Pol 01. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

  • Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor kuldemediene i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre kuldemedier i bygget måtte vurderes dersom de omfattes av SN 1.

Pol 02 – NOx-utslipp

1) 19.08.2019. Skal NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes?

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning når det gjelder utslipp, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp. Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved dette emnet. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

  • Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre energiforsyningskilder med NOx-utslipp lokalt måtte vurderes. Ved beregning settes NOx-utslippet fra fjernvarme eller fjernkjøling lik 0 mg/kWh i slike tilfeller.

2) Dersom et anlegg er overdimensjonert og ikke vil bli kjørt med maksimal kapasitet, må NOx-utslippene beregnes ut fra systemets maksimale kapasitet?

Svar: NOx-utslippene fra byggets varmebehov skal beregnes. Man trenger ikke å inkludere overflødig kapasitet eller standbyanlegg.

3) Kan Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall regnes som utslippsfritt?

Svar: Utslippsfaktoren fra varme generert ved avfallsforbrenning kan ikke ekskludere Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall.

4) 19.08.2019. Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett regnes som varmegjenvinning og dermed betraktes å ha null utslipp av NOx?

Svar: Denne problemstillingen gjelder kun der hvor tilkobling til fjernvarme eller -kjøling er frivillig/ikke påbudt (se FAQer over). I likhet med øvrige energikilder som inngår i fyringsmiksen skal utslippet fra avfallsforbrenning allokeres prosjektet/forbrukeren av varme. Det målte utslippet (hvor tilgjengelig) eller beregninger med utgangspunkt i anerkjente utslippsfaktorer og innfyringsmiks skal benyttes. Se for øvrig til samsvarsnotatet «Fjernvarme».

Pol 03 - Overvannshåndtering

1) 28.10.2019. SN12: Hvor mange poeng er tilgjengelig der hvor scenarioet beskrevet i SN12 er aktuelt?

Svar: To poeng. Poenget ved både «Maksimal avrenning» og «Avrenningsvolum» kan tildeles dersom samsvar med scenarioet i SN12 kan demonstreres.

Pol 04 – Reduksjon av lysforurensning

1) 19.08.2019. Gjelder følgende avklaring i Knowledge Base angående krav til jevnhet for BREEAM-NOR 2016 også? https://kb.breeam.com/knowledgebase/uniformity-of-illuminance-table-57/

Svar: Ja, man trenger ikke forholde seg til jevnhetskravene i Pol 04. Dette kommer av manglende relevans slik det er bekreftet på Knowledge Base og er også oppdatert i BREEAM-NOR 2016 v1.2.

BREEAM-NOR Innovation Applications FAQs

Vi har i dag ingen publiserte FAQ-er om innovasjoner i BREEAM-NOR 2016