1) Er ansvarlig for teknisk driftsstart og teknisk sakkyndig samme rolle eller to forskjellige? Kan det være samme person?

Svar: Teknisk sakkyndig og ansvarlig for teknisk driftsstart er to ulike roller. Tradisjonelt vil man forvente at ansvarlig for teknisk driftsstart og teknisk sakkyndig skal være to ulike personer, men det er ingen krav som spesifikt tilsier dette. Hvis det er en person som er i stand til å fylle begge roller, forutsatt at man oppfyller kravene, bør det ikke være noe problem med dette og samsvar kan oppnås.

2) 28.10.2019. Må man dokumentere samsvar med dokumentasjonskrav nr. 2 for det andre poenget?

Svar: Nei. I versjon 1.0 av BREEAM-NOR 2012 var det enkelte avvik for Man 1 på tvers av engelsk- og norskspråklig utgave. Disse ble rettet opp i versjon 1.1 ved at kriteriene og samsvarsnotatet som omtaler bruk av beste praksis ble fjernet. Dette er beskrevet i endringslisten avslutningsvis i norskspråklig versjon 1.1. Det aktuelle vurderingskriteriet og samsvarsnotatet har aldri vært en del av den engelskspråklige versjonen som skal legges til grunn ved revisjon (og ved eventuelle avvik). Dokumentasjonskrav nr. 2 for 2. poeng er derfor ikke relevant og man kan se bort i fra dette.

1) Hva gjør man dersom noen av punktene i sjekkliste A2 ikke er relevant for prosjektet?

Svar: Sjekklisten A2 er utformet slik at den skal være aktuell for så mange prosjekter som mulig. Siden  omfanget av entreprenørens arbeid og betingelser vil variere for de ulike tomtene, vil i noen tilfeller visse punkter under sjekkliste A2 ikke være aktuelle. Der hvor dette er tilfelle og dokumentasjon for dette foreligger, bør revisor kontakte Grønn Byggallianse og redegjøre for hvilke punkter som ikke er relevante og hvorfor. Grønn Byggallianse vil deretter bestemme om punktene er relevante for den aktuelle utbyggingen eller ikke.

 

2) I sjekklisten A2 er det under punkt 4a krav til separat toalett for funksjonshemmede. Kan dette punktet utelates dersom prosjektleder på byggeplass bekrefter at det verken er funksjonshemmede arbeidere eller besøkende på plassen?

Svar: I visse tilfeller kan man utelate noen av punktene i sjekkliste A2, men kravet om separat toalett for funksjonshemmede vil alltid være gjeldende. Selv om det ikke er funksjonshemmede personer som jobber eller har relasjon til arbeidsplassen, så skal byggeplassen tilrettelegges for besøkende med funksjonshemning.

1) 13.5 Hva menes med “myndighetenes anvisninger”, og kan man utelate vurderinger av grunnvann dersom grunvannsspeilet er lavt nok?

Svar: Myndighetenes anvisninger er alle relevante krav og pålegg for den spesifikke tomten. Dette kan for eksempel være myndighetskrav eller krav fra kommunen tomten er plassert i.

Man kan ikke utelate vurdering av grunnvann. Spesialisten som gjennomfører undersøkelsene må fortsatt følge myndighetenes anvisninger. Men undersøkelsene kan utelates dersom myndighetenes anvisninger bekrefter at grunnvannsspeilet er lavt nok og det ikke trenger å utføres ytterligere vurderinger.

1) Hva er definisjonen på rom for varig opphold?

Svar: Rom for varig opphold er rom der man forventer opphold av byggets bruker på 30 minutter eller mer.

 

2) Hvordan skal man vurdere Hea 1 for varehandel?

Svar: Det er en feil i BREEAM Europe Commercial 2009 scheme document, og derfor også en feil i BREEAM- NOR versjon 1.1. Kriterie 4 skal derfor være som følger: “For varehandel, minimum 35 % av gulvarealet i salgs- og fellesarealer (der det er aktuelt) har samsvarende dagslysfaktor for et punkt i henhold til tabell 5.3 nedenfor.”

3) 15.01.2021. Skal dagslysberegninger utføres for 80 % at arealet eller antall rom?

Svar: Andelen rom med tilstrekkelig dagslys skal beregnes i forhold til totalt areal per romtype. Eksempelvis er kjøkken en romtype. Hver romtype må tilfredsstille kravet om at 80% av arealet skal oppfylle dagslyskravene.

Fordi den gjennomsnittlige dagslysfaktoren er et mål på dagslys over hele rommet, må dette arealet deretter rundes opp til antall hele rom av hver romtype som oppfyller kravet.

Hvis et rom er vesentlig større enn andre rom med samme funksjon, skal det regnes som en separat romtype. For eksempel, en matbutikk som er vesentlig større enn andre butikker i et kjøpesenter.

Se for øvrig egen FAQ for boliger og Knowledge Base artikkelen KBCN0471 for ytterligere forklaring rundt denne problemstillingen.

4) 15.01.2021. Hvordan beregnes dagslys for ulike romtyper i bygg med åpne planløsninger?

Svar:

Det er kun adgang til å skille ut funksjoner i et stort rom hvis det er prosjektert og bygget med et tydelig skille mellom areal med ulike funksjoner. Eksempler kan være endring i takhøyde, eller andre skiller. Det er altså ikke tilstrekkelig å kun markere på tegningen at arealet er ment som gangareal eller liknende. Dette fordi det er byggets iboende kvaliteter som belønnes. Hvis det bare er en møbleringsløsning, er dette ikke en iboende kvalitet.

Der det ikke er tydelig skille må alt vurderes som relevant areal og hele rommet skal oppfylle dagslyskravet.

Revisor kan bruke skjønn til å avgjøre om løsningen er samsvarende og begrunne dette. Hvis tvil, anbefales en teknisk avklaring.

Skal møterom inkluderes i definisjonen relevante bygningsarealer?

Svar: Målet med emnet er at brukeren skal ha mulighet til å omstille synet etter arbeid på nært hold og kunne se ut for å redusere belastningen på øynene. I møterom hvor arbeid på nært hold normalt sett ikke foretas og det ikke er plassert faste arbeidsstasjoner, kan disse arealene utelates fra dette emne.

Kan et blendingkontrollsystem som kun kan styres til å gå ned av brukerne, men ikke opp, godkjennes som brukerstyrt skjermingssystem? Det ønskes automatisk styring ut over at brukeren kan ta ned skjermingen på grunn av strenge energikrav. 

Svar: Nei, systemet må kunne styres både opp og ned for at løsningen skal tilfredsstille dette emnet.

Vil bordlamper i åpne kontorlandskap kunne tilfredsstille kravet i Hea 6?

Svar: Bordlamper som ikke er en del av byggets integrerte belysningsstrategi er ikke tilfredsstillende i henhold til kriteriene i Hea 6. Bygget må ha en kvalitet som er leietakeruavhengig.

1) Hea 9 – Gjelder emisjonskrav under Hea 9 alle produkter brukt i bygget?

SVAR: Målet med Hea 9 er å oppnå godt inneklima for brukerne i bygget, og kravet gjelder produkter der ev. avgassing kan gi et helse- og komfortproblem for brukerne av bygget. I tillegg til maling og lakk gjelder emisjonskravene for produkter i produktgruppene i tabell 5.5 “VOC-kriterier etter produkttype”. Emisjonskravet gjelder i rom for varig opphold*.
* Rom for varig opphold er rom der man forventer opphold av bruker på 30 minutter eller mer.

 

2) Hea 9 – Hvilke tester iht. krav i tabell 5.5 er godkjent?

SVAR: Kriteriene i Hea 9 er funksjonskrav der kravene er knyttet til utslippsnivå for bestemte stoffer målt etter bestemte metoder etter en gitt tid. Der produsent kan dokumentere at deres produkt tilfredsstiller disse kravene, anses kravet som innfridd. Dersom én test kan dokumentere dette, er det tilstrekkelig, og det kreves da ikke flere tester.

Det stilles ikke krav til at testene er utført ved et bestemt laboratorium eller at produktet har oppnådd et bestemt sertifikat. Et sertifikat kan imidlertid være en måte å dokumentere at funksjonskravet er tilfredsstilt. M1-sertifikat, SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning etter 01.01.10 er eksempel på godkjent dokumentasjon. EMI-code kan også godtas for noen produkter (se tabell under). Det kreves ikke emisjonstest for et stoff som ikke inngår i produktet dersom produsent kan dokumentere dette (se tabell under). Ammoniakk skal f.eks. kun testes ‘hvis relevant’. Det gjelder alle produktkategorier. Produsent kan bekrefte fravær av ammoniakk gjennom et skriftlig juridisk dokument som beskriver at ammoniakk ikke er sporbart aktivt i produktet eller inneholder stoffer som kan avspaltes til ammoniakk.

Tilsvarende gjelder for formaldehyd. Det er f.eks. ikke nødvendig med formaldehydtesting av gipsplater.

Grenseverdiene og testmetoder i standard NS-EN 15251:2007, Tillegg C, som henvist til i tabell 5.5 under Hea 9, er beskrevet i Byggdetaljbladene fra SINTEF Byggforsk, 421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier, og 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater.

Som hjelp til å tolke kravene i tabell 5.5 under Hea 9 har vi i denne tabellen gitt retningslinjer for hva som aksepteres, men funksjonskravene kan også dokumenteres på andre måter (dette er ikke nye krav, kun høyre kolonne er ny for hjelp til tolkning). Det er produsentens ansvar å oppgi hvordan funksjonskravet er oppfylt gjennom dokumentasjon av testmetode, emisjonsnivåer og tidspunkt for målingene (døgn etter produksjon).

 

3) Hea 9 – Kreves dokumentasjon på bygningsplate, lim og fugemasse i minikjøkken?

SVAR: Hea 9 omfatter kun produkter brukt i rom for varig opphold*. Revisor må kunne se av dokumentasjonen hvor utstyret er plassert og hvorvidt utstyret som skal vurderes i minikjøkkenet er faste installasjoner eller om det faller inn under samsvarsnotatet for møbler.
* Rom for varig opphold er rom der man forventer opphold av bruker på 30 minutter eller mer.

 

4) Hea 9 – Hea 9 pkt 4 henvises til interiørmaling: «Det skal tilstrebes å bruke helsevennlig interiørmaling i bygget. Avgassing (TVOC) fra interiørmalingen tre døgn etter påføring skal oppgis…». Hva slags malingsprodukter omfattes av dette kravet?

SVAR: Med interiørmaling menes her interiørmaling til vegg og tak, tilsvarende underkategori a) og b) i VOC direktiv 2004/24/CE Annex 1 (refertet til under Hea 9 pkt 3 i BREEAM-NOR manualen).

 

5) Kan man utelukke kriteriet under punkt 3 “All interiørmaling og lakk må dessuten være motstandsdyktig mot sopp og alger (før påføring)” dersom man kan dokumentere at fuktighetsnivået i visse oppholdsrom vil være såpass lave at det ikke er relevant for disse arealene?

Svar: Kravet om at interiørmalingen og lakk må være motstandsdyktig mot sopp og alger er kun aktuelt i områder der det er sannsynlig at det kommer til å være høy luftfuktighet, for eksempel på kjøkken eller bad. Detter kravet er ikke nødvendigvis gjeldende for områder i bygg som ikke vil oppleve fuktige forhold. Maling og lakk uten sopp- eller algemotstand kan derfor benyttes i slike områder, forutsatt at revisoren anser designteamets begrunnelse som forsvarlig.

 

6) Tilfredsstiller svanemerket maling kriteriene i punkt 3 og 4?

Svar: Punkt 4 er ikke dekket av kriteriene til Svanen. Når det gjelder punkt 3 må alle Svanemerkede produkter oppgi VOC-innholdet og alle Svanemerkede produkter tilfredsstiller grenseverdiene for VOC-innhold i direktiv 2004/42/CE da dette er lovkrav i Norge. Men det finnes to ulike testmetoder, derav EN ISO 11890-2:2006 som den ene. Alle produsentene av Svanemerket maling tilsetter konserveringsmidler mot sopp og alger, (in can preservatives) men dette er ikke et krav i kriteriene til Svanen. Prosjektet må derfor sørge for at alle punkter er ivaretatt og at juridisk ansvarlig hos produsent dokumenterer dette for at det skal være gyldig som dokumentasjon ihht punkt 3.

 

7) Gjelder punkt 4 også industrielt påført maling?

Svar: Nei, dette punktet gjelder ikke industrielt påført maling. Målet med dette punktet er å benytte helsevennlig interiørmaling i bygget.

Hvilke områder/soner i et kontorbygg må ha inviduell brukerkontroll?

Svar: Cellekontorer, møterom og åpne kontorlandskap inndelt i soner må ha inviduell brukerkontroll. Sirkulasjonsarealer, inngangspartier, kantineområde og andre områder der brukeren ikke forventer inviduell styring, faller ikke inn under dette område. I slike arealer bør driftspersonell eller lignende ha ansvar for styring av varme-/kjølesystemene.

Hvordan kan man dokumentere samsvar med punkt 8: “eller andre tilsvarende fuktsikkerhetstiltak”?

Svar: For å vise samsvar med pkt 8. “Bygging under tak med teltbasert tildekkingssystem eller andre tilsvarende fuktsikkerhetstiltak”, må det dokumenteres at det er gjennomført fuktsikringstiltak som gir minst like god sikkerhet mot inntregning av fukt som et teltsystem. Dette betyr at funksjonen “sikring mot inntrengning av regn og snødrev både horisontalt (gjennom yttervegger) og vertikalt (gjennom tak)” må være ivaretatt gjennom hele byggeprosessen.

Det må dokumenteres at det er eller skal gjennomføres tiltak som sikrer dette. I dokumentasjonen bør det henvises til relevante tiltak som beskrevet i standarder og anvisninger som det vises til i samsvarsnotatene:

1. NS 3420- T – Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del T: Maler- og beleggarbeider

2. Byggdetaljer 501.107 Ren, tørr og ryddig byggeprosess

3. Byggdetaljer 474.511 Vurdering av fuktsikkerhet – Kontrollpunkter

4. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Utørking og forebyggende tiltak

5. Byggdetaljer 474.531 Måling av fukt i bygninger.

Relevante tiltak som dokumenteres kan f.eks. være forebyggende tiltak og prosedyrer som beskrevet i 501.107, kontrollpunkter og dokumentasjon av tekniske egenskaper og materialhåndtering som beskrevet i 474.511, og tiltak for å begrense byggfukt i byggeprosessen som beskrevet il 574.533.

Hvilke tiltak som er tilstrekkelig må vurderes og dokumenteres av relevant ansvarlig i prosjektet, og revisor må godkjenne dette.

1) Under dokumentasjon av Ene 1, ’etter oppføring’ står det at beregning og as built-tegninger som viser samsvar med prosjektert ytelse skal være fra tredjepart. Betyr dette at etter at krav om uavhengig kontroll trådte i kraft 01.01.2013, så gjelder dette også for dokumentasjonen under Ene 1? Er det krav om uavhengig kontroll av energiberegningene i Ene 1?

Svar: Det er tilstrekkelig at prosjektets energirådgiver (som også oppfyller kravene til kvalifisert rådgiver) står for dokumentasjonen. Dvs. det trenger ikke å være fra en uavhengig ekstern tredjepart. Det er ikke krav om uavhengig kontroll av dokumentasjonen iht. SAK 10 §14-2 til 14-7.

1) Hvordan avgjør man om heiser faller inn under samsvarsnotatet “andre større energikrevende enheter”? Kan man benytte tabell 6.2 som veiledning for å avgjøre om heiser skal inkluderes i denne vurderingen?

Svar: Målet med emnet er å delmåle energien slik at overvåkning av energibruken i bygget blir lettere. Prosjektets rådgiver bør gi veiledning og begrunnelse for når de bestemte systemene skal inkluderes eller ikke. Dersom man skal utelukke heiser som “andre større energikrevende enheter”, må rådgiveren vurdere heisene i sammenheng med resten av bygget (bygningstype, størrelse, energibehov etc.) og heisenes bidrag til den samlede energibruken. Deretter kan rådgiveren begrunne og beslutte om å delmåle heisene eller ikke.
Tabell 6.2 kan ikke benyttes for vurdering av heiser fordi denne tabellen er ment for å vurdere delmåling av energikrevende anlegg innenfor en spesifikk kategori.

 

2) Kan man installere en delmåler til romoppvarming og varmt tappevann dersom dette betjenes via et felles anlegg og separat delmåling for disse systemene er umulig?

Svar: Man kan oppnå samsvar dersom designteamet redegjør for at slike systemer benyttes for å forbedre effektiviteten og redusere utslippene, og det er teknisk umulig å delmåle disse separat.

 

3) Hva menes med begrepet “major” fans? Finnes det noen definisjon på størrelsen på viftene så må inkluderes?

Svar: I vurderingskriteriet til Ene 2 er det bare de største viftene (major) som må delmåles. Foreløpig har ikke BREEAM noen definisjon på hvilke størrelser som faller inn under definisjonen “major fans”. Det forventes at rådgiveren i hvert enkelt prosjekt vurderer om energibruken til hver enkelt vifte eller hvert enkelt system er av slik størrelse at det bør delmåles for å kunne samsvare med dette emne. Dersom rådgiveren definerer viftene til å være i størrelsesorden “minor”, trenger disse ikke å delmåles.

1) Dersom all oppvarming og kjøling skjer ved vannbårne systemer (termisk energi) i en felles energisentral, må man da delmåle energibruken fra denne energisentralen?

Svar: Energibruken må delmåles med egne målere enten per etasje, per utleieareal eller per avdeling avhengig av hva som er passende i det enkelte prosjekt. Det er viktig å delmåle denne typen forbruk da den kan bidra til vesentlig energibruk i bygget.

 

2) Må man alltid installere en måler per etasje i kontorbygg, slik som det står i samsvarsnotatene?

Svar: I noen tilfeller vil kontorarealene per etasje være relativt liten og man kan da slå sammen flere etasjer til en sone som blir delmålt. I andre tilfeller vil kontorarealene i hver etasje være såpass store at flere delmålere må være nødvendig for å kunne overvåke energibruken på best mulig måte. Revisor i samarbeid med prosjektet må vurdere hva som er den beste løsningen for hvert enkelt prosjekt.

3) 22.07.2020. Kriterium 1: Vil man for et kontorbygg ivareta kravet ved å ha delmåling per etasje og kantine/catering slik som beskrevet i samsvarsnotatet «Relevante funksjonsområder/ avdelinger» eller må hver etasje ha delmålere for energipostene i
ENE 2 kriterium 1a-h?

Svar: Emnene ENE 2 og ENE 3 er uavhengig av hverandre. Prosjektet trenger derfor ikke å ikke å montere delmålere iht. i ENE 2 for å vise samsvar i ENE 3.

1) 19.08.2019. Gjelder kriteriene for skilt innvendig belysning i skiltet i tillegg til armaturer som lyser opp skiltet?

Svar: Selve skiltet må ikke samsvare med kravene i dette emnet, kun eksterne lysarmaturer som er utformet for å lyse opp skilt og opplys av andre gjenstander.

1) Omfattes fjernvarme av «lokal energiproduksjon

Svar: Ja.

2) Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett anerkjennes som lav-/nullkarbon?

Svar: Dersom vilkårene oppgitt i samsvarsnotatet «Avfallsforbrenning» dokumenteres oppfylt kan avfallsforbrenning regnes å være en lavkarbon energikilde. Hensikten med bestemmelsene i dette samsvarsnotatet er å sikre at avfall som potensielt kunne være resirkulert ikke blir brent.

Dersom det er usikkerhet knyttet til hvilke målsetninger som skal legges til grunn eller om disse er oppfylt kan dette løses ut via en teknisk avklaring.

I likhet med øvrige lavkarbon energikilder kan ikke avfallsforbrenning regnes å være utslippsfri med hensyn til CO2 selv om vilkårene i «Avfallsforbrenning» er oppfylt. Lavkarbon varme fra avfallsforbrenning vil allikevel kunne bidra til at andelen produsert energi fra lavkarbon energikilder ved vurderingskriterie 1.a øker.

3) Kan energiforsyningsløsninger (eks. fjernvarme) som baseres på en miks av lavkarbon og ikke-lavkarbon (eks. avfallsforbrenning som ikke oppfyller vilkårene i samsvarsnotatet «Avfallsforbrenning») vurderes i foranalysen?

Svar: Ja. Ene 5 stiller krav til en foranalyse som skal inkludere minimum ti kriterier (a-j). Ved vurderingskriterie 1.a. skal man vurdere den andelen/mengden energi som tilfredsstiller betingelsene for lav-/nullkarbon.. Selv om kun en andel av levert energi kvalifiserer som lav-/nullkarboner det ingen grunn til å utelukke dette alternativet fra forstudien. Et eksempel på dette kan være fjernvarme delvis basert på lavkarbonteknologi som bioenergi, solvarme, e.l. og delvis basert på ikke-samsvarende avfallsforbrenning.

Det er en helhetlig vurdering av alle kriteriene som skal ligge til grunn for analysens konklusjon. Avgjørelsen om hvilken energiforsyning som er hensiktsmessig ligger hos energirådgiveren.

4) Andre, tredje og innovasjonspoeng: Hvordan kalkuleres klimagassutslippet fra avfallsforbrenning og andre energikilder som inngår i en fjernvarmemiks?

Svar: Utslippet fra alle energikilder skal allokeres forbrukeren av varme. Dette prinsippet gjelder også for fjernvarme uavhengig om samsvar med vilkårene i «Avfallsforbrenning» er demonstrert. Den faktiske utslippsfaktoren skal kalkuleres, jfr. samsvarsnotatet «Beregning av prosentvis reduksjon av klimagassutslipp».

Utslippsfaktoren kan ekskludere CO2-utslipp fra forbrenningen av biologisk avfall (regnes som fornybart), men må inkludere utslipp fra ikke-biologiske kilder i tråd med EU direktiv 2009/28/EC Article 2 a.

5) Hvilken betydning har det at prosjektet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme når foranalysen skal utarbeides?

Svar: Foranalysen har til hensikt å komme frem til den beste lav/nullkarbon-løsningen(e) og tilkoblingsplikt vil ikke være begrensende av hensyn til antall løsninger som kan være aktuelle. Dette understøttes av Plan- og bygningslovens § 27-5:

«Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»

Hvilke typer heis omfatter dette emnet?   

Svar: Vareheiser, bilheiser og alle typer personheiser skal inngå i vurderingen av Ene 8. De eneste unntakene til dette emnet er løfteplattform / rullestolheiser og ramper.

Kan man se bort fra krav til komponenter i Ene 23?

Svar: Det er byggets netto oppvarmingsbehov og netto kjølebehov det stilles krav til for å oppnå poeng i Ene 23, og man kan dermed se bort fra kravene i NS 3031/3701 til normalisert kuldebroverdi, U-verdier, SFP-faktor og varmegjenvinningsgrad.

Er kravene i Tra 1 uavhengig av hverandre? Dvs at man kan få et poeng i Tra 1 dersom kriteriene for andre poeng oppfylles?

Svar: Poengene kan oppnås uavhengig av hverandre. Legg merke til at selv om det andre poenget er oppnådd, kan man ikke gå ut fra at det første poenget er oppnådd. Det må vises samsvar for begge poengene hver for seg.

1) Under alternative transportformer står det angitt at det kun er samsvar med alternativ 1 som gir 2 poeng for utdanningsbygg. Betyr dette at utdanningsbygg ikke kan få poeng for alternativ 2 – 5? Hva da med ‘Mønstergyldig nivå’ hvor man får innovasjonspoeng for samsvar med to av alternativene, gjelder dette ikke for Utdanningsbygg?

Svar: Alternativ 1 er det eneste alternativet tilgjengelig for utdanningsbygg dersom man ønsker å oppnå to poeng. Innovasjonspoeng kan bli tildelt ved å vise samsvar med alternativ 2 , 3 eller 5 . Alternativ 4 er vurdert som ikke relevant for utdanningsbygg.

2) Det er flere sykkelparkeringer spesifisert for prosjektet enn det er krav til i kriteriene i BREEAM-NOR. Må man da også øke antallet samsvarende fasiliteter?

Svar: Nei, dersom mer enn minimumskravet til sykkelparkeringer er spesifisert er det ikke nødvendig med mer enn minimumskravet til garderober/dusjer/skap.

Kan man ekskludere elbilparkeringsplasser og gjesteparkering i vurderingen av maksimal bilparkeringskapasitet?

Svar: Parkeringsplasser med ladestasjoner for elbiler kan ekskluderes fra beregningen dersom plassene er merket og kun kan benyttes av elbiler. Gjesteparkering kan ekskluderes fra beregningen dersom plassene er merket og kun kan benyttes av gjester. Dersom ansatte også kan benytte gjesteparkeringsplassene må disse inkluderes i beregningen.

Hvordan beregner man tredje poeng punkt 4 c og d for prosjektet som ønsker felles toaletter for damer og herrer? 

Svar: Dersom det ikke finnes separate herretoalett, vil urinaler ikke være relevant for prosjektet. Punkt c og d vil derfor falle bort som alternative tiltak.

1) Er SimaPro godkjent for bruk under dette vurderingskriteriet?

Svar: SimaPro er et LCA verktøy og kan brukes til å utføre en LCA-analyse på ethvert nivå for ethvert livssyklusstadie, men resultatet avhenger av inndataen. BRE bruker hovedsaklig SimaPro for å gjennomføre vugge-til-port vurderinger for produkter, men SimaPro kan også benyttes til å gjennomføre en LCA-analyse.

NGBC har ikke godkjent SimaPro som et anerkjent LCA-verktøy ettersom det er ikke er såkalt “hyllevare”, og det må derfor redegjøres for omfanget av analysen og forutsetningene.

Når SimaPro er brukt til LCA-analyse på hele bygget, må prosjektgruppen bekrefte at alle materialer / produkter ble vurdert i LCA-analysen og at databasen av materialer / produkter som brukes i analysen samsvarer med kravene i ISO 14025 og ISO 21930. Dersom nye produkter som ikke er inkludert i databasen blir brukt, vil det være nødvendig å innhente ytterligere bekreftelse på at opplysningene gitt er basert på metoder og databaser som oppfyller kravene i de ovennevnte standarder.

I tillegg vil vi også kreve navnet på metoden som brukes til å evaluere produktet og bekreftelse på at dette er i samsvar med kravene i ISO 14040 (f.eks IBU PCR-metoden, BRE Miljøprofilmetode etc).

Dersom du ønsker å bruke SimaPro for et bestemt prosjekt, vil revisor kreve dokumentasjon på følgende:

• At levetiden på alle materialer innenfor spesifikasjonen har blitt inkludert i beregningene.

• At scenarioer for slutten på levetiden har blitt inkludert i beregningene av bygningselementene. Dette må inkludere avfallshåndtering samt installasjon, renovering og riving

• Navnet på LCA-metoden som er benyttet som er i henhold til ISO 14040 (f.eks IBU PCR-metoden, BRE Miljøprofilmetode etc).

I SimaPro kan dette oppnås ved å legge ved opplysninger som innhentes ved hjelp av LCA Wizard-funksjonen

2) Er 360optimi et godkjent LCA-verktøy under Mat 1?

Svar: BRE Global Ltd. har godkjent Bionovas 360Optimi som et nasjonalt anerkjent LCA-verktøy. 360optimi oppfyller kravene i vurderingskriterium 3 under del 2: LCA i BREEAM NOR ver. 1.1 og 1.0, hvor et poeng er tilgjengelig. For å oppnå poenget må også øvrige vurderingskriterier oppfylles. Klikk her for å laste ned det formelle brevet fra BRE som bekrefter at 360optimi er godkjent som et nasjonalt anerkjent LCA-verktøy.

3) Er sikkerhetsdatablad for faste produkter godt nok som dokumentasjon iht. A20-listen?

Svar: Det er ikke vanlig med sikkerhetsdatablader for faste produkter. Det er derfor ikke nevnt i manualen, men dersom det finnes, er det godt nok som dokumentasjon på krav 5, også for faste produkter.

4) 19.08.2019. Hvordan brukes CAS-nummer og har Miljødirektoratet (tidligere Klif) en liste på CAS-nummer som kan benyttes til produktene på A20-listen?

Svar: CAS-nummer er unike numeriske indentifiasjonskoder for alle stoffer som er omhandlet substitusjonsplikten. Listen med CAS-numre som er relevante i henhold til substitusjonsplikten er utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Klif). Listen er sendt til Cobuilder som benytter denne for å identifisere stoffer i produkter på A20-listen. CAS-nummerlisten finner du på Miljødirektoratets hjemmeside.

5) Skal man ta med solcellepaneler som man integrerer i fasaden som en del av fasadematerialet i Mat 1- klimagassberegninger?

Svar: Nei, solcellepaneler integrert i fasaden regnes ikke som en del av fasademateriale, men som en teknisk installasjon og faller derfor ikke inn under Mat 1.

6) Vedrørende endring av ECOproduct-metoden 1.juni 2015. Hva gjelder for dokumentasjon i BREEAM-NOR prosjekter?

Svar:

1. juni 2015 ble ECOproduct-metoden endret som følge av ikrafttreden av EUs forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen), samt synkronisering mot standarden NS-EN 15804 Bærekraftige byggverk – Miljødeklarasjoner – Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer. Som følge av dette er vurderinger utarbeidet før 1. juni ikke lenger gyldige.

Endringene av ECOproduct-metoden har ikke tilbakevirkende kraft for BREEAM-NOR prosjekter. For prosjekter registrert før 1.juni 2015 der materialdokumentasjon allerede er innhentet, godtas dokumentasjon av ECOproduct i henhold til gammel metode. Dersom innhenting av materialdokumentasjon startet etter 1.6.2015, må dokumentasjonen være i henhold til ny metode. BREEAM-NOR prosjekter registrert etter 1. Juni 2015 må dokumentere i henhold til ny metode.

7) Er internasjonale EPDer godkjent som dokumentasjon i BREEAM-NOR?

Svar: Ja, internasjonale EPDer kan benyttes som dokumentasjon i BREEAM-NOR hvis de er utviklet og verifisert ihht. standardene EN 15804, EN ISO 14025 eller ISO 21930.

1) 28.10.2019. Sorteringsgrad ved riving: skal massene fra riving inngå i beregningen av sorteringsgrad for prosjektet? 

Svar: Ja, dersom rivningen er en del av hovedentreprisen (kriterium 2).

Følgende prosedyre følges:

• Avfallsmengdene fra rivingen skal inngå når sorteringsgraden beregnes.
• Prosjektet skal derfor rapportere inn samlet sorteringsgrad for riving og bygging.
• NB: Lovgivningen krever at rivingsmasser rapporteres separat i egen blankett (5179). I BREEAM kan man ha med rivemassene i samlet sorteringsgrad.

Dersom riving foregår separat som egen entreprise inngår ikke rivemassene i grensesnittet for BREEAM-prosjektet.

1)12.03.2019. Hvordan skal man beregne veiledende areal for avfallsrommet i et bygg på over 5000 m2 med kafeteria i henhold til vurderingskriterium i WST 3?

Svar: For et slikt bygg er minimumskravet for avfallsrommet 10 m2. Med kafeteria må avfallsrommet suppleres med ytterligere 10 m2. Avfallsrommet må derfor minimum være 20 m2 stort for å vise samsvar. (10 m2 + 10 m2 for kafeteria.

Er kommunal avfallshåndtering av det organiske avfallet et godkjent alternativ komposteringsfasilitet, selv om avfallet ikke nødvendigvis da går til kompostering (men f.eks energigjenvinning)?

Svar: Målet med emne er å stimulere til økt kildesortering og kompostering av organisk avfall og å redusere volumet av organisk avfall som går direkte til deponi under byggets drift. Dette vil samsvare både dersom det organiske avfallet komposteres eller brukes som drivstoff. Prosjektet kan med andre ord oppnå poeng ved kompostering av organisk avfall til en fasilitet som benytter avfallet som drivstoff i alternativ 2 i vurderingskriteriene. Alle vurderingskriterene må likevel oppnås, det vil si:

1) Det er dedikert et eget område for lagring av det komposterbare avfallet.

2) Det finnes minst ett vannuttak for rengjøring i og rundt anlegget.

Skal kun kuldemedier i bygget vurderes, eller skal man også vurdere kuldemedier som benyttes et ledd i energiforsyningssystemet ut over det som er plassert i bygget (f.eks kuldemedier benyttet ved produksjon av fjernvarme/fjernkjøling, eller i en lokal energisentral felles for flere bygninger)? Hva med Pol 2 i lys av spørsmålet over?

Svar: For Pol 1, må eventuell kjøling som leverer bygningen oppfyller kriteriene for å kunne oppnå poeng. Det vil si at fjernkjøling også må vurderes under dette kriterie, selv om dette ikke er kjøling på stedet.

Ettersom anlegget leverer kjøling til det vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøbelastning i form av kuldemedier, selv om det i dette tilfellet er indirekte. Derfor må alle systemer som betjener bygningen vurderes enten de er plassert i bygget eller leveres via en ekstern kilde.

I Pol 2 Forebygge lekkasje fra kuldemedier, må hele anlegget vurderes, og dermed også alle anlegg som betjener bygget uavhengig av det faktum at det leverer til flere bygninger. Dette er fordi det ville være en stor kjølelekkasje dersom systemet sviktet.

1) Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett regnes som varmegjenvinning og dermed betraktes å ha null utslipp av NOx?

Svar: I likhet med øvrige energikilder som inngår i fyringsmiksen skal utslippet fra avfallsforbrenning allokeres prosjektet/forbrukeren av varme. Det målte utslippet (hvor tilgjengelig) eller beregninger med utgangspunkt i anerkjente utslippsfaktorer og innfyringsmiks skal benyttes. Se for øvrig til samsvarsnotatet «Fjernvarme».

2)Kan Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall regnes som utslippsfritt?

Svar: Utslippsfaktoren fra varme generert ved avfallsforbrenning kan ikke ekskludere Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall.

Hvordan defineres «vassdrag» i BREEAM-sammenheng? Vanligvis regner man i Norge bekker, elver og innsjøer som vassdrag. Går Pol 6 lenger enn dette og også innbefatter grunnvann, hav etc?

Svar: Formålet med Pol 6 er å hindre forurensning til naturlig vannmiljø, uansett om det er elv, grunnvann eller hav. Definisjonen av vassdrag er ’alle naturlige vannløp som distribuerer overflatevann’. Hensikten med Pol 6 er å hindre forurensning i naturlige vannløp. Dette gjelder derfor også naturlige vannløp og omfatter grunnvann og hav. Grunnvann fordi det er en potensiell drikkevannskilde og hav fordi det inneholder biologiske biotoper som skal beskyttes mot forurensning.

1) Gjelder følgende avklaring i Knowledge Base angående krav til jevnhet for BREEAM-NOR 2012 også?
https://kb.breeam.com/knowledgebase/uniformity-of-illuminance-table-57/

Svar: Ja, man trenger ikke forholde seg til jevnhetskravene i Pol 7. Dette kommer av manglende relevans slik det er bekreftet på Knowledge Base.