1)Dersom det er flere bygg (som skal sertifiseres) på tomten og en LCC vil bli gjennomført for å dekke alle byggene, kan denne studien brukes som bevis for alle prosjektene?

Svar: Dette kan godkjennes forutsatt at resultatene  dekker alle byggene. Dersom det ikke er overføringsverdi mellom byggene, må det gjennomføres en LCC for hvert av byggene.

2) Kan NS 3454:2013 brukes i stedet for ISO 15686-5:2008 for å beregne livssykluskostnader i henhold til Man 02?

Svar:  Ja. Dersom NS 3454 tas i bruk er det anbefalt å gjøre usikkerhets- og risikoanalyse i tråd med ISO 15686-5:2008.

1) Er Miljøfyrtårn godkjent som «tilsvarende standard» til ISO 14001 og EMAS ved Man 03?

Svar Ja.

2) 04.02.19 Må gjenbrukt forskaling av trevirke være lovlig hogget og forhandlet? 

Svar: Ombrukbar (=re-usable) forskaling er produsert med intensjon om å kunne bli benyttet flere ganger på ulike byggeplasser/prosjekter. Det må verifiseres at slike produkter er lovlig hogget og forhandlet. For gjenbrukt (=reclaimed) trevirke som har vært benyttet andre steder, men som ikke skal ombrukes, er det ikke nødvendig å dokumentere at trevirket er lovlig hogget og forhandlet. Det kreves allikevel bevis for at trevirket faktisk er gjenbrukt.

Henviser også til KBCN0654: https://kb.breeam.com/knowledgebase/reclaimed-timber-as-legal/

3) Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010.
– Hvordan vise samsvar?

Svar: vise til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

4) 22.07.2020. Sjekkliste A1, punkt 1b om universell utforming: Er kravet om tilgjengelighet for rullestol-brukere oppfylt hvis prosjektet ved behov avholder møter på hovedkontoret (e.l.) der kravene til universelt utformede lokaler og adkomst er oppfylt?

Svar: Nei, punktet gjelder tilgjengelighet på byggeplassen og kan ikke løses ved lokaler andre steder. Punktet innskrenkes ikke til kun å gjelde møter. Det omfatter også arbeidsbrakker, noe som blant annet omfatter spise- og toalettbrakker.

Formålet med punktet er å sikre at funksjonshemmede ikke blir diskriminert. Møter på hovedkontoret eller andre steder utenfor byggeplass som er universelt utformet ivaretar hverken kriteriet eller formålet med emnet og godkjennes ikke.

5) 22.07.2020. Sjekkliste A1 punkt 4a: Er kravet om separate toaletter for kvinner og menn, samt universell utforming oppfylt hvis prosjektet har avtale om å benytte samsvarende toaletter i nærliggende bygninger?

Svar: En slik løsning kan aksepteres hvis den etter revisors vurdering oppfyller formålet om å ivareta arbeidernes velferd, helse og sikkerhet. For eksempel vil fasiliteter som ligger langt unna, opp en trapp eller med bratt stigning ikke oppfylle kravet. Revisor må gjøre en vurdering for hvert enkelt prosjekt og eventuelt sende inn en teknisk avklaring.

6) 16.09.20. Kan ombrukt og gjenvunnet trevirke brukes i BREEAM-prosjekter, og hvordan skal man dokumentere forkravet i Man 03 og minstekravet i Mat 03?

Svar: Bruk av ombrukt og gjenvunnet trevirke vil samtidig som det gir nytt liv til gamle materialer, hindre ulovlig avvirkning. Dokumentert ombrukt trevirke kan derfor benyttes selv om det ikke kan dokumenteres at trevirket er lovlig hogget og forhandlet.

1) 28.10.2019. I dokumentasjonskravet til MAN 04 kriterium 1-6 er «budsjett» oppgitt som ett av punktene. Hvilket budsjett er ønsket og hvorfor skal det oppgis?

Svar: Det henvises til avklaringen på Knowledge Base (KBCN0893) for ytterligere forklaring av denne problemstillingen: https://kb.breeam.com/knowledgebase/project-budget/

1) Er det andre typer av blendingskontroll, i tillegg til de som er nevnt i manualen, som kan samsvare med vurderingskriteriene?

Svar: Andre typer av blendingskontroll kan aksepteres dersom prosjektet kan dokumentere at foreslått løsning eliminerer blending og samsvarer med kriteriene. Revisor må godta løsningen.

2) 04.02.19. Er det mulig å oppnå 6 poeng i HEA 01 slik som det står i versjon 1.1 av manualen?

Svar: Nei. Det ikke mulig å oppnå 6 poeng innen HEA 01, kun 4 poeng totalt, uavhengig av byggtype. Dette ser man også i pre-analyse-verktøyet. Det er dessverre en feil i versjon 1.1 av manualen, som vil korrigeres i versjon 1.2 som kommer våren 2019.

3) 12.03.2019. I HEA 01 kriterium 2b henvises det til tabell 11 Jevnhetskriterier for dagslys. Kan man dokumentere med forskjellig metode for rom i samme bygg eller må man velge enten a) eller b) og c) og benytte denne metoden på alle rommene i bygget?

Svar: Man må benytte samme metode i alle rom. Det henvises til Knowledge Base avklaringen KBCN0579 for mer informasjon: https://kb.breeam.com/knowledgebase/applying-the-daylighting-criteria/

4) 12.03.2019. Omfanget av dagslysberegninger – representativt utvalg: Kan man i HEA 01 velge et representativt utvalg som grunnlag for dagslysberegninger der man tar utgangspunkt i «worst case»-rom?

Svar: Det er riktig. Man kan beregne dagslys for et utvalg av rom, forutsatt at utvalget er representativt for hele bygget og inkluderer de rommene med dårligst forutsetninger. En forutsetning for bruk av denne metoden, er at bygget er stort eller ensartet nok. Revisor og prosjekteringsgruppen skal i disse tilfellene benytte sin dømmekraft til å avgjøre hvilken metode som benyttes for å identifisere utvalget av rom, og sikre at det er korrekt og representativt for bygget.

5) Oppdatert 15.01.2021. Skal dagslysberegninger utføres for 80 % av arealet eller antall rom?

Svar:

Andelen rom med tilstrekkelig dagslys skal beregnes i forhold til totalt areal per romtype. Eksempelvis er kjøkken en romtype. Hver romtype må tilfredsstille kravet om at 80% av arealet skal oppfylle dagslyskravene.

Fordi den gjennomsnittlige dagslysfaktoren er et mål på dagslys over hele rommet, må dette arealet deretter rundes opp til antall hele rom av hver romtype som oppfyller kravet.

Hvis et rom er vesentlig større enn andre rom med samme funksjon, skal det regnes som en separat romtype. For eksempel, en matbutikk som er vesentlig større enn andre butikker i et kjøpesenter.

Se for øvrig egen FAQ for boliger og Knowledge Base artikkelen KBCN0471 for ytterligere forklaring rundt denne problemstillingen.

6) 22.01.2020. Vurderingskriterie 3: Ukorrekt henvisning til samsvarsnotat

I versjon 1.2 av manualen ble det lagt inn en referanse til SN 2 i vurderingskriterie 3. Korrekt referanse her er SN 12.

7) 15.01.2021. Hvordan skal dagslysberegninger for 80% av arealet utføres for boliger?

Hver boenhet må oppfylle kravet hver for seg. Dette er fordi man ikke kan bevege seg fritt mellom boligene til et område med tilstrekkelig dagslysfaktor.

80 %-regelen er sjelden relevant for bolig i og med at man må beregne dagslysnivå for hele rom (se FAQ nr. 5). Det betyr at hele kjøkkenet, stuen og arbeidsrom må oppfylle kravet. Det er kun hvis boligen har flere rom med samme funksjon, at 80%-regelen kan benyttes, for eksempel flere stuer.

Soverom anses ikke som et relevant rom med unntak av soverom som også skal fungere som hjemmekontor.

Husk at prosjektet fortsatt må oppfylle kravene i TEK til dagslysfaktor.

8) 15.01.2021. Hvordan beregnes dagslys for ulike romtyper i bygg med åpne planløsninger?

Det er kun adgang til å skille ut funksjoner i et stort rom hvis det er prosjektert og bygget med et tydelig skille mellom areal med ulike funksjoner. Eksempler kan være endring i takhøyde, eller andre skiller. Det er altså ikke tilstrekkelig å kun markere på tegningen at arealet er ment som gangareal eller liknende. Dette fordi det er byggets iboende kvaliteter som belønnes. Hvis det bare er en møbleringsløsning, er dette ikke en iboende kvalitet.

Der det ikke er tydelig skille må alt vurderes som relevant areal og hele rommet skal oppfylle dagslyskravet.

Revisor kan bruke skjønn til å avgjøre om løsningen er samsvarende og begrunne dette. Hvis tvil, anbefales en teknisk avklaring.

1) 22.07.2020. BREEAM stiller krav om at dekorativ maling og lakk er testet mot BS EN ISO 11890-2: 2006 og resultatene er i samsvar med grensen til VOC -innhold i direktiv 2004 / 42 / EF (fase II). Hvilken maling i bygget dekkes av dette?

Svar: Hensikten med kriteriene er å sikre et sunt innemiljø for brukerne av bygget. Som en generell regel skal all maling og lakk som beboerne og brukerne blir eksponert for vurderes, det vil si maling som brukes på vegger, tak, gulv, dører, etc.

Merk at fabrikkpåført overflatebehandlig inngår som en del av produktet og derfor ikke skal vurderes som dekorativ maling og lakk. Produktet må i sin helhet oppfylle produktkravene. For eksempel for trepanel med fabrikkpåført overflatebehandlig, må hele produktet, det vil si alle elementene som inngår i produktet, inkludert overflatebehandlingen, oppfylle kravene som stilles til trepanelprodukter.

Maling spesifisert for spesielle produkter blir ikke vurdert som dekorativ maling og lakk da disse faller utenfor standardene spesifisert i manualen.

2) 04.02.2019. Standarden EN 13779:2007 er tilbaketrukket (01/02/2018) – hvilke standarder for de ulike kriteriene er nå gjeldende?

Svar:Informasjon om hvilken standard som gjelder for de ulike kriteriene finner du i KBCN1054 her: https://kb.breeam.com/knowledgebase/ventilation-withdrawal-of-en-137792007/

3) 04.02.2019. Hvorfor er det oppgitt at formaldehyd skal testes for både 3 dager og 28 dager på flere kategorier i tabell 15 under HEA 02 i versjon 1.1 av manualen? I versjon 1.0 var dette valgfritt.

Svar: Det er fortsatt slik at man enten kan oppfylle formaldehydkravene for 3 dager ELLER 28 dager. Dette vil bli korrigert i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016 som kommer våren 2019.

4) 04.02.2019. Hvilken utslippsparameter er korrekt i tabell 15 under HEA 02?

Svar: I engelsk versjon 1.1 av BREEAM-NOR har utslippsparameteren «μg/m³h» blitt benyttet. Her har det sneket seg inn en «h» for mye. Det er «μg/m³» som er riktig. Dette vil bli oppdatert i BREEAM-NOR 2016 versjon 1.2 som kommer våren 2019.

5) 04.02.2019. Kan HEA 02 egendeklarasjonsskjemaer benyttes i 2012-prosjekter og omvendt?

Svar: Ja, HEA 02 og HEA 9 egendeklarasjonsskjemaer kan benyttes for alle typer prosjekt, så fremt kriteriene for det aktuelle produktet er dokumentert. Prosjektet må selv sjekke om kriteriene er like for produktkategorien det gjelder i HEA 02 og HEA 9 og dersom det er en eller flere punkter som ikke dekkes må dette dokumenteres separat. Det påpekes at Grønn Byggallianse ikke er ansvarlige for egendeklarasjonsskjemaene utarbeidet av tredjepart, slik som CoBuilder og Prosjektdok.

6) 19.08.2019. Hvordan tolker man vurderingskriteriene 7 og 9 dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt?

Svar: Dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt, kan denne telle som oppfylt.

7) 19.08.2019. Ivaretar Svanemerket BREEAM-NOR-kravene for trebaserte plater?

Svar: Ja, men med unntaket som er beskrevet under.

TVOC: Svanen krever ikke en test av TVOC for ubehandlede limte trebaserte plater. Disse platene inneholder som regel formaldehydbasert lim (med urea, fenol og melamin). Det er limet som da vil bidra til VOC i form av formaldehyd.

8) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurderingen «grønn» kravene i HEA 02?

Svar: Ja. Produkter med grønn vurdering under «Inneklima» i EcoProduct ivaretar kravene i HEA 02.

9) 28.10.2019. Kan alternativer til ISO16000-9 og ISO16000-10 godkjennes som prøvestandarder?

Svar: Ja. Samsvar med kravene i CDPH metode 1.2 kan også godkjennes. Andre testmetoder/-standarder kan også være aktuelle dersom det kan demonstreres at disse er like strenge/robuste som standardene nevnt i tabellen.

10) 22.01.2020. For enkelte produktkategorier oppgir tabell 14 standarder i beskrivelsen av produktkategorien. Hvis et produkt ikke omfattes av denne standarden, omfattes det da av emisjonskravene?

Nei. For å dokumentere samsvar er det kun produkttyper som omfattes av de standardene som står i beskrivelsen av produktkategorien som skal legges til grunn. Dette gjelder produktkategori B, C, D, E, F, H og J i tabell 14. Prosjektet må beskrive unntakene tydelig i bevisdokumentasjonen. Eksempelvis skal man levere emisjonsdokumentasjon for treplater brukt i kjøkken- og baderomsinnredning, men standarden som beskrives under kategori B gjelder ikke for alle treplater brukt i kjøkken- og baderomsinnredning. Hvis det er benyttet slike plater i innredningen, er disse utelatt fra emisjonskravet. Slike produkter kan imidlertid påvirke inneluftkvaliteten. Det er derfor hensiktsmessig, men ikke et krav, å sikre at også disse har lave utslippsnivå.

11) 21.04.2020. Er fugeskum inkludert i tabell 14?

Svar: Fugeskum er i samme kategori som for Fugemasse i Hea 02.

Årsaken er at fugeskum som regel inneholder de samme kjemiske stoffene som fugemasser, noe som da vil si at de gir samme emisjoner til inneluften.

12) 21.04.2020. Skal plan for inneluftkvalitet vurdere forurensende aktiviteter og prosesser i selve byggefasen?

Svar: Nei. Planen skal kun vurdere forurensende aktiviteter og prosesser i driftsfasen av bygget. Eksempler på slike arealer kan være printerrom, garasjer, toalettområder eller arealer med håndverksvirksomhet.

1)12.03.2019. Hea 03 kriterium 7 sier at prosjektet i konseptutredningen skal ta stilling til graden av brukerkontroll i bygget. Finnes det noen veiledning på dette?

Svar: I BREEAM-NOR 2012 og emnet HEA 11 Termisk komfort var det et absolutt krav til overtidsstyring av temperatur. I BREEAM-NOR 2016 må prosjektet i stedet vise hvilke vurderinger som er gjort rundt strategien for brukerkontroll og begrunne hvorfor løsningene er valgt. Det finnes anbefalte retningslinjer i Knowledge Base-avklaringen KBCN0170: https://kb.breeam.com/knowledgebase/nc11-hea-03-which-spaces-should-be-included-excluded-for-the-assessment-of-thermal-zoning-controls/Her gis retningslinjer for vurderingen når man utvikler strategien for brukerkontroll for bygget. Designteamet kan velge andre strategier, men de må begrunnes.

1)Kan sykkelfeltet og gangstien være felles mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen dersom avstanden er kort?

Svar: Nei. Det skal være en separat sykkelvei og gangsti i samsvar med kriteriene, med mindre det kan vises at det vil være umulig å sykle mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen (for eksempel dersom det finnes en port og syklistene er nødt til å gå av sykkelen for å trille frem til inngangspartiet).

2) 12.03.2019. Under krav Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg) (krav 12-14)

For å kunne tildele ett poeng for «Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg)» må prosjektet demonstrere samsvar med alle krav i veilederen for publikumsbygg. Sjekklistene skal benyttes uavhengig av prosjekt ettersom det er myndighetskrav, men kolonnen med «Anbefalte tilleggsytelser» er kun et krav for publikumsbygg.

Publikumsbygg er definert som følgende av DiBK i verktøyet: Byggverk for publikum bygninger eller del av en bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Et byggverk for publikum kan være bygning som inneholder lokaler for servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsfunksjoner (forsamlingslokale, idrettsbygninger, skole/undervisning, barnehage etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige etater.

3) 12.03.2019. Kan man få poeng for ivaretakelse av krav til Universell Utforming i HEA 06 dersom man ikke har uteområder med ekstern adkomst?

Svar: Nei. Dersom et prosjekt ikke har uteområder med adkomst eksternt i henhold til SN1, vil poengene i HEA 06 filtreres ut i pre-analysen, og således også kravene i Universell utforming. Utover kravene i TEK10, anbefales det likevel å benytte kriteriene i 12-18 til inspirasjon for å søke gode kvaliteter, men prosjektet får altså ikke uttelling i BREEAM-NOR i form av poeng.

4) 12.03.2019. I Hea 06 henvises det til TEK 10 for kravene knyttet til universell utforming. Mitt prosjekt er rammesøkt etter TEK17. Hvilken teknisk forskrift skal jeg følge?

Svar: For å oppfylle kravene til «Inkluderende og tilgjengelig utforming» i Hea 06 må prosjektet oppfylle kravene i TEK10. Det betyr at prosjektet kan benytte TEK17 der den ikke avviker fra TEK10. For eksempel er listen over anbefalte tilleggsytelser ikke endret. På noen områder er TEK17 mer fleksibel mhp. løsningsvalg. Da må prosjektet sikre at løsningen som velges oppfyller kravene i TEK10. Se her for en sammenstilling av forskriftene TEK10 og TEK17 fra DIBK: https://dibk.no/globalassets/34.-byggereglene/tek17-superside/sammenstilling-av-forskriftene-tek10-og-tek17-11.07.17.pdf

5) 15.01.2021. Lenkene til DiBKs prosjekteringsverktøy i manualen for tilgjengelig publikumsbygg og boligbygg er tatt bort fra deres nettsider. Hvilke sjekklister skal benyttes for utarbeidelse av adkomststrategi?

Svar: For utarbeidelse av adkomststrategi i BREEAM-NOR 2016 er det prosjekteringsverktøy for TEK10 som skal benyttes. De korrekte verktøyene finner du her:

• Prosjekteringsverktøy Universell utforming av publikumsbygg
• Prosjekteringsverktøy – tilgjengelig bolig 

Merk at verktøyene kun kan benyttes til å vise samsvar med kriterier i BREEAM-NOR 2016, og skal ikke benyttes mot byggteknisk forskrift. For eventuelle spørsmål tilknyttet verktøyet kontakt DiBk.

1) 19.08.2019. I prosjekt der det inngår flere boligblokker eller rekkehus i én samlet sertifisering, skal man arealvekte resultatet?

Svar: Som beskrevet i vedlegg B under «Lignende bygg (eller enheter) på samme tomt»: Hvert emne må vurderes og poeng tildeles på grunnlag av det bygget eller den enheten med dårligst ytelse.

I ENE 01 skal boligblokken, eneboligen eller rekkehuset som kommer dårligst ut iht. kravene benyttes som utgangspunkt for poengtildeling. Dette gjelder også øvrige emner med tilsvarende problemstilling (flere bygg).

Det gjøres oppmerksom på at denne fremgangsmetoden ikke gjelder dersom flere boliger skal sertifiseres individuelt eller enkeltstående leiligheter i en boligblokk.

2) 21.04.2020. Hvordan skal Eref beregnes og Elev simuleres for leilighetsbygg?

Svar: For leilighetsbygg kan man beregne byggets energiytelse på to måter. Det kan enten gjøres for hele bygget slik det er beskrevet i SN6, eller for hver leilighet. Ved beregning av hele bygget skal Eref beregnes med en arealkorreksjonsfaktor (ref. energikarakterskalaen) som tilsvarer blokkens gjennomsnittlige leilighetsstørrelse. Elev beregnes for hele bygget.

1) 22.01.2020 Vurderingskriterie 6: Uoverensstemmelse med vurderingskriterie 3

I versjon 1.2 av manualen presiseres det at energiforbruket skal gjøres tilgjengelig for «byggets driftspersonell» ved vurderingskriterie 3. Under vurderingskriterie 6 står det «byggets brukere». Her menes det også «byggets driftspersonell».

2) 21.04.2020. Hva menes med kravet om at alle delmålere skal kunne leses av manuelt slik det er beskrevet i SN6?

Svar: SN6 om tilgjengelige delmålere er en presisering av kriterium 8 og gjelder kun hvis prosjektet IKKE kobler delmålerne til et sentralt energioppfølgingssystem som er tilgjengelig for leietakeren. I slike tilfeller skal leietakeren/etasjen/fløyen kunne lese av delmålerne manuelt.

3) 22.07.2020. Kriterium 8: Vil man for et kontorbygg ivareta kravet ved å ha delmåling per etasje og kantine/catering slik som beskrevet i samsvarsnotat 8, eller må hver etasje ha delmålere for energipostene i kriterium 1-3 eller 4-7?

Svar: Kriterium 8 er uavhengig av kriterium 1-7. Prosjektet trenger derfor ikke å montere delmålere iht. kriterium 1-7 for å oppfylle kriterium 8.

1)Kan elektrisk oppvarming bli målt sammen med teknisk utstyr i bolibygg?

Svar: I soverom og tilknyttede områder i boligblokker er det lov å delmåle elektrisk varmesystem sammen med belysning og teknisk utstyr med lav effekt, forutsatt at delmålingen er gjort per etasje eller annen passende delmåling.

1) Omfattes fjernvarme av «lokal energiproduksjon»?

Svar: Ja.

2) Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett anerkjennes som klimavennlig?

Svar: Dersom vilkårene oppgitt i samsvarsnotat 7 dokumenteres oppfylt kan avfallsforbrenning regnes å være en klimavennlig energikilde. Hensikten med bestemmelsene i dette samsvarsnotatet er å sikre at avfall som potensielt kunne være resirkulert ikke blir brent.  Dersom det er usikkerhet knyttet til hvilke målsetninger som skal legges til grunn eller om disse er oppfylt må dette løses ut via en teknisk avklaring.

LCA (to poeng): I likhet med øvrige klimavennlige energikilder kan ikke avfallsforbrenning regnes å være utslippsfri med hensyn til CO2 selv om vilkårene i «Avfallsforbrenning» er oppfylt. Klimavennlig avfallsforbrenning vil allikevel kunne bidra til at andelen levert energi fra klimavennlig(e) energikilde(r) ved vurderingskriterie 1.a øker.

3) Kan energiforsyningsløsninger (eks. fjernvarme) som baseres på en miks av lavkarbon og ikke-lavkarbon (eks. avfallsforbrenning som ikke oppfyller vilkårene i samsvarsnotat 7) vurderes i foranalysen?

Svar: Ja. Ene 04 stiller krav til en forstudie som skal inkludere minimum åtte kriterier (a-h). Ved vurderingskriterie 1.a. skal man vurdere den andelen/mengden energi som tilfredsstiller betingelsene for lav-/nullkarbon. Selv om kun en andel av levert energi kvalifiserer som klimavennlig er det ingen grunn til å utelukke dette alternativet fra forstudien. Et eksempel på dette kan være fjernvarme delvis basert på lavkarbonteknologi som bioenergi, solvarme, e.l. og delvis basert på ikke-samsvarende avfallsforbrenning.

Det er en helhetlig vurdering av alle kriteriene som skal ligge til grunn for analysens konklusjon. Avgjørelsen om hvilken energiforsyning som er hensiktsmessig ligger hos energirådgiveren.

4) Hvilken betydning har det at prosjektet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme når forstudien skal utarbeides?

Svar: Forstudien har til hensikt å komme frem til den/de mest hensiktsmessige klimavennlige energikilden(-e) og tilkoblingsplikt vil ikke være begrensende av hensyn til antall løsninger som kan være aktuelle. Dette understøttes av Plan- og bygningslovens § 27-5:

«Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»

5) 16.09.20: Vil et fjernvarmeanlegg basert på avfallsforbrenning kunne oppfylle samsvarsnotat 7, punkt 1?

Svar: Intensjonen med Samsvarsnotat 7, punkt 1 er å sikre at energibehovet til bygget ikke er dekket av varme basert på forbrenning av usortert avfall. Det betyr at en fjervarmeleverandør må dokumentere at avfallet som inngår i forbrenningen er kildesortert før det brennes.
Eksempelvis vil et forbrenningsanlegg som forbrenner avfall fra en region med obligatorisk kildesorteringssystem, oppfylle samsvarsnotat 7, punkt 1.

1) 19.08.2019. Hvor kan man få tak i CIBSE TM50-standarden?

Svar: Standarden kan kjøpes som PDF og i bokform på nettsidene til CIBSE. Norge er ett av mottakerlandene og den kan kjøpes ved å benytte følgende link: https://www.cibse.org/Knowledge/knowledge-items/detail?id=a0q20000008I7f3AAC

1).Hvorfor henvises det til lavenergi klasse 2/low-energy dwelling class 2 under Ene 23, vurderingskriterie 3 (gjelder kun for bolig)?

«Low-energy dwelling class 2» angitt med parentes under vurderingskriterie 3, er et arbeidsnotat som skulle vært fjernet fra den sammenstilte manualen.

Ene 23-kriteriene ble utarbeidet parallelt med revisjonen av energikravene i TEK 10 som trådde i kraft den 1. januar 2016 (uendret i TEK 17). De nye reglene gjør lavenergi klasse 2 uaktuell som referanse i BREEAM-NOR, ettersom dette nivået tilfredsstilles ved å følge forskriftskravene.

Teksten før parentes nevner eksplisitt at oppvarming- og kjølebehov skal være mindre eller lik passivhusnivå. Dette gjelder foran henvisningen til lavenergi klasse 2 i parentesen.

Alle prosjekter registrert før denne FAQ under BREEAM-NOR 2016 v.1.0 eller 1.1, anmodes å  forholde seg til passivhusnivå ved vurderingskriterie 3 for å demonstrere samsvar. Revisjoner av prosjekter registrert etter denne FAQ (09.02.18) vil måtte følge overstående rettelse.

1) Hvordan defineres «Safe pedestrian route» og hvordan dokumenterer man dette? 

Svar: Trygge gangveierer er fortau og  trygge krysningssteder over bilvei f.eks. fotgjengeroverganger med og uten lys. Det er opp til revisor å vurdere om fotgjengerovergangen er trygg. Er revisor i tvil,   bør prosjektet dokumentere og begrunne hvorfor gangveien er trygg.

For å dokumentere at en gangvei er trygg kan man benytte Google Maps. «Streetview» kan benyttes ved designfaserevisjon, foutsatt at gangveien tydelig vises på bildet. Ved ferdigstillesesrevisjon bør revisor befare og ta tilstrekkelige bilder som legges ved revisorrapporten.

2) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

1) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

1) 20.08.2019. Hvor finner jeg definisjonene på bygningskategoriene?

Svar: Se SN3. Definisjonene av bygningskategoriene i Tra 03a står oppgitt under Tra 01 og samsvarsnotatet SN7 «Definisjon av bygningskategorier».

2) Det er flere sykkelparkeringer spesifisert for prosjektet enn det er krav til i kriteriene i BREEAM-NOR. Må man da også øke antallet samsvarende fasiliteter?

Svar: Det er ikke nødvendig å installere flere dusjer/garderober/skap enn kriteriene dersom prosjektet installerer mer enn minste antall sykkelparkeringer som kreves for samsvar med BREEAM kriteriene. Dette gjelder også der offentlige krav er strengere enn BREEAM.

3) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

4) 21.04.2020. Hvordan beregne antall samsvarende sykkelparkeringsplasser for barneskoler?

Svar: Det skal i henhold til samsvarsnotat CN14, etableres minst fem samsvarende sykkelparkeringsplasser per klasse i hvert årstrinn. Det vil si at dersom skolen har 3 klasser i hvert årskull vil det være et krav om 15 samsvarende sykkelparkeringsplasser. Hvis det er planlagt et varierende antall klasser på hvert årstrinn, for eksempel fire i ett årstrinn og tre i de andre årstrinnene, vil det være krav om 20 samsvarende sykkelparkeringsplasser. Dette gjelder for både elever og ansatte. Krav til fasiliteter gjelder kun ansatte og utgår fra Knowledge base-artikkel KBCN1056.

Der hvor skolen ikke har faste klasser, legges lærernormen til grunn for å fastsette hvor mange samsvarende sykkelparkeringsplasser prosjektet skal ha.

Det skal være adskilte dusjfasiliteter for damer og menn, slik at det vil være krav om minimum to dusjer for de ansatte.

5) 21.04.2020. Hvordan beregne antall samsvarende sykkelparkeringsplasser for ungdomsskoler og videregående skoler?

Svar: For ungdomsskoler og videregående skoler skal man bruke beregningsmetoden i kriterium 11, alternativ 5. Elever og studenter regnes som besøkende.

6) 21.04.2020. Prosjektet er en kombinert barne- og ungdomsskole. Hvordan beregnes antall samsvarende sykkelparkeringsplasser?

Svar: Det må gjøres to adskilte beregninger. En for barneskolen og en for ungdomsskolen.

7) 21.04.2020. Skal elever og studenter ha tilgang til samsvarende installasjoner på ungdomsskoler, videregående og ved høyere utdanning?

Svar: Ja. For kriterium 13 skal både ansatte og studenter anses som bygningsbrukere for å komme frem til antall skap og dusjer.

8) 21.04.2020. Kan man kombinere CN10 og CN11 for bygg med godt kollektivtransporttilbud der hvor det også er tilgang på offentlig sykkeldeling?

Svar: Ja. Dersom et prosjekt har både god kollektivtransportdekning (iht. CN10) og offentlig sykkeldeling (iht. CN11) kan man reduserekravet til antall samsvarende sykkelparkeringsplasser med 50 prosent for hver av disse. Dermed kan et prosjekt få en total reduksjon for kravet til samsvarende sykkelparkeringsplasser på 75 %.

Kravet til samsvarende dusj/skap reduseres kun iht. SN10 og ikke SN11.

1) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

2) 21.04.2020. Kan en låsbar bod som beskrevet i TEK oppfylle kravet til samsvarende sykkelparkering i SN4?

Svar: BREEAM skal anerkjenne kvaliteter utover forskriftskrav. En bod som kun oppfyller minstekravet til bodareal i TEK vil derfor normalt ikke være samsvarende. Dersom prosjektet kan dokumenteres at boden er stor nok til å fungere både som oppbevaringsbod og sykkelbod og den ellers oppfyller kravene i SN4, kan en slik løsning aksepteres.

1) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

1) 21.04.2020. Hvis brukeren av et bygg ikke er kjent, hva skal legges til grunn i en tomtespesifikk reisevaneundersøkelse?

Svar: Dersom bruker ikke er kjent kan en eksisterende undersøkelse for området/tomten/bygget brukes. I slike tilfeller må prosjektet og revisor vise at den eksisterende reisevaneundersøkelsen er relevant for det aktuelle prosjektet. Viktige faktorer å vurdere er dato for undersøkelsen, hvilket omfang den har og om den gjelder spesifikt for området der bygget skal bygges Eksempelvis vil en undersøkelse som omfatter en hel by, ofte ikke være relevant for området til bygget.

1) 22.07.2020. Hvilken nedbørssone skal benyttes for Norge og BREEAM-NOR i Wat 01-kalkulatoren?

Svar: For Norge skal sone 1 benyttes. Dette fremgår av denne lenken delt av BRE.

2) 16.09.20. Hvilket dynamisk trykk skal man bruke for kraner i SN5?

Svar: Det har kommet inn en skrivefeil i manualen. Korrekt trykk for kraner er:

• For høytrykkskraner (Type 1): 3 ± 0.2 bar (0.3 – 0.02 MPa) OR
• For lavtrykkskraner (Type 2): 0.1 ± 0.02 bar (0.01 – 0.002 MPa).

1) Hvordan er godkjenningsprosessen for Mat 01-kalkulatoren? 

Svar: Hvis verktøyet allerede finnes i Mat 01-kalkulatoren, er det ikke behov for å få det vurdert/godkjent på nytt. Dersom verktøyet ikke finnes i Mat 01-kalkulatoren, må utvikleren av verktøyet fylle ut det dette Word-skjemaet samt gjeldende versjon av kalkulatoren. Det er mulig å laste ned eksempler på ferdig utfylte skjema fra Assessors Extranet på BRE sine sider: Home » Extranet » BREEAM International » BREEAM International New Construction 2013 » Assessment Tools » Mat 01 Calculator. Ferdig utfylt skjema og Mat 01-kalkulator sendes til assessor som sender det videre til Grønn Byggallianse, tech@byggalliansen.no. Grønn Byggallianse videresender søknaden til BRE for endelig godkjenning. Ved godkjenning vil Mat 01-kalkulatoren oppdateres med det nye verktøyet. Alle nye verktøy blir automatisk godkjent for alle BREEAM-versjoner (f.eks BN 2016, B Int. 2013 and B Int. 2016 osv.)

NB. Vær oppmerksom på at kostanden for å få et nytt verktøy vurdert/godkjent per i dag er 3000 Pund.

2) 28.10.2019. Klimagassregnskap.no ble stengt 15.januar 2019. Hvordan skal prosjektet forholde seg til dette dersom klimagassberegningene i prosjekteringsfasen ble gjennomført i klimagassregnskap.no, en programvare som ikke lenger er tilgjengelig?

Svar: I en overgangsperiode frem til 15.januar 2019 hadde prosjektene anledning til å laste ned innholdet i klimagassregnskap.no. Se her for mer informasjon. Nå som dette ikke er mulig må prosjektet gå over til et verktøy som er godkjent i henhold til MAT01-kalkulatoren.

Hvis prosjektet har beregningene for prosjekteringsfasen fra klimagassregnskap.no i et excel-ark, kan beregningene oppdateres for ferdigstillelsesfasen i dette excel-arket og godkjennes som dokumentasjon. Det forutsettes da at beregningsmetodikken og premissene fra prosjekteringsfasen videreføres.

3) EPD – Miljødeklarasjoner

Svar: Miljødeklarasjoner er utarbeidet og verifisert i henhold til EN 15804, EN ISO 14025 eller ISO 21930 aksepteres i BREEAM-NOR, uavhengig utgivelsesland. EPD-Norge kan bistå i å lage EPD. Se mer info her – http://epd-norge.no/lage-epder/

4) 21.04.2020. Kan generiske EPD-er benyttes under Mat 01?

Svar: Det er kun produktspesifikke EPD-er som vil gi uttelling. Fra og med 1. august 2018 ble det besluttet at det ikke lenger aksepteres generiske EPD-er som dokumentasjon i Mat 01.

Se definisjonen av generisk og spesifikk EPD på EPD-Norges nettsider.

5) 19.08.2019. Kan NS 3720 sidestilles med NS-EN 15978? 

Svar: Ja, NS 3720 avgrenser og presiserer metoden for klimagassberegninger i forhold til krav stilt i NS-EN 15978.

Vilkår for bruk av NS 3720:

• Ønsket omfang av beregningen defineres iht. tabell 1 i NS 3720
• Basert på valgt omfang i NS 3720 tabell 1 benyttes MAT 01 kalkulatoren for å finne MAT 01 «Points achieved».
• Valgt omfang iht. tabell 1 i NS 3720 benyttes både for referansebygget (kriterier 11-14) og prosjektert bygg.
• Beregninger og rapporter utføres som beskrevet i NS 3720.

NS 3720 er inkludert fra og med versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016. Vi anbefaler derfor bruk av denne.

6) 19.08.2019. Hvor kan man finne en oversikt over CAS-nummer til de ulike stoffene i A20-listen?

Svar: Det henvises til Miljødirektoratets liste og søkefunksjon for kjemikalier her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/kjemikaliesok/

Grønn Byggallianse har tidligere hatt en oversikt over CAS-nummer, men denne var ikke uttømmende og det er utfordrende å holde listen oppdatert ved endringer. Det henvises derfor nå til Miljødirektoratet for å sikre oppdatert informasjon.

7) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurdering «hvit» eller «grønn» kravene i A20-listen?

Svar: Ja. Produkter som inneholder stoffer på A20 lista, får rød vurdering (karakter 7 eller 8) i EcoProduct. Derfor vil produkter med hvit eller grønn vurdering (karakter 1-6) under «Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer» være godkjent.

8) 21.04.2020. Kriterium 11: Hvilke moduler i EN 15978 og NS 3720 skal være med i analysen?

Svar: Som et minimum må modul A1-A3 være fylt ut. Det fremgår også av Mat 01-kalkulatoren.

9) 16.09.20. A20-listen: Hvilke krav stilles til dokumentasjon av ombrukte eller resirkulerte materialer?

Svar:

• For bygningsdeler eller materialer som flyttes, behandles eller rehabiliteres gjelder samme dokumentasjonskrav som om materialene var nye. Dette er i tråd med substitusjonsplikten.
• For ombruksmaterialer, enten det er fra egne bygg eller kjøpt inn til prosjektet, gjelder samme dokumentasjonskrav som for nye materialer. Dette er i tråd med substitusjonsplikten.
• For bygningsdeler som ikke flyttes, behandles eller rehabiliteres trenger man ikke å dokumentere samsvar med A20-sjekklisten.

10) 16.09.20. Hvordan oppnå mønstergyldig nivå for EPD på tekniske installasjoner?

Svar:

Med teknisk installasjon menes nivå 3 i bygningsdelstabellen NS 3451. For eksempel er 314 Armaturer for sanitærinstallasjoner en installasjon i denne sammenhengen.

For å se om produkter med EPD utgjør minst 25 % av installasjonens funksjon/effekt, må man se på EPD-ens deklarerte enhet. Hvis for eksempel kg er deklarert enhet, skal vekt brukes for beregning. Man beregner da vekten av produktet med EPD opp mot vekten av andre materialer som inngår i installasjonen. Se ellers samsvarsnotat SN2 i BREEAM-NOR-manualen for mer informasjon om vurdering av EPD-er.

1) 04.02.19 Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010. – Hvordan vise samsvar?

Svar: Viser til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

2) 28.10.2019. Hva skiller «hele forsyningskjeden» (nivå 1) fra «nøkkelforsyningskjeden» (nivå 3) i tabell 35?

Svar: «Nøkkelforsyningskjeden» inkluderer hovedaspektene ved prosessering og utvinning der hvor «hele forsyningskjeden» er en uttømmende liste som inkluderer alle elementer som inngår i et materiale.

I tabell 36 er nøkkelforsyningskjedeprosessene for hvert materiale beskrevet i kolonne 3.

Eksempel: For murstein inngår utvinning av leire, og er da sett på som den viktigste delen av forsyningskjeden som må dokumenteres sammen med nøkkelprosess for å oppnå Nivå 3 i tabell 35. I tillegg til utvinning av leire inngår flere prosesser i forsyningskjeden til murstein, f.eks. å tilføre oksider, sand o.l. for å justere fargen og andre egenskaper. Dette er da elementer som inngår i hele forsyningskjeden og er knyttet til ivaretakelse av dokumentasjonskravet i Nivå 1.

3) 16.09.20. Kan ombrukt og gjenvunnet trevirke brukes i BREEAM-prosjekter, og hvordan skal man dokumentere forkravet i Man 03 og minstekravet i Mat 03?

Svar: Bruk av ombrukt og gjenvunnet trevirke vil samtidig som det gir nytt liv til gamle materialer, hindre ulovlig avvirkning. Dokumentert ombrukt trevirke kan derfor benyttes selv om det ikke kan dokumenteres at trevirket er lovlig hogget og forhandlet.

1) 19.08.2019. Sorteringsgrad ved riving: Skal massene fra riving inngå i beregningen av sorteringsgrad for prosjektet? 

Svar: Det er kriterium 7 og SN4 som avgjør hva som inngår i avfallsregnskapet og ikke. Prosjektet må derfor ta en beslutning basert på dette. Som en hovedregel skal riveavfall fra all eksisterende bygningsmasse medregnes i avfallsregnskapet.

1) 28.10.2019. Hva er den korrekte måten å beregne mengde høyverdig tilslag på i WST 02?

Svar:

1. Beregn total mengde relevant høyverdig tilslag (bundet og ubundet) listet under Tilleggsinformasjon.
2. Beregn hvor mye 25 % er av total mengde og se om prosjektet ivaretar kravet. Dette skal være resirkulert eller sekundært tilslag som beskrevet i WST 02 kriterium 2a til 2c.

2) 28.10.2019. Hvilke bestanddeler av betong inngår i beregningen av 25 % høyverdig tilslag?

Svar: Bestanddelene av betong består vanligvis av pukk, sand, sement og vann. Kun pukk og sand inngår når man skal beregne andelen høyverdig tilslag. Der hvor sekundære tilslagsmaterialer, eksempelvis flyveaske, er tilsatt sementen, skal dette også inngå i beregningen. Klinker skal i alle tilfeller utelates.

3) 28.10.2019. Under SN2 er det oppgitt en liste med godkjente sekundære tilslagsmaterialer. Er det mulig å benytte andre sekundære tilslagsmaterialer enn disse og hvordan kan disse bli godkjent?

Svar: Ja. Listen i SN2 er et sett med eksempler og er ikke ment å være uttømmende. Eventuelle sekundære tilslagsmaterialer som oppfyller enten kriteriene 2b eller 2c, kan godkjennes av revisor og inkluderes i prosjektets beregninger. Godkjenning fra Grønn Byggallianse eller BRE er ikke nødvendig, men revisor oppfordres til å foreta en teknisk avklaring ved usikkerhet.

4) 28.10.2019. Vil sprengt fjellmasse kunne defineres som resirkulert tilslag når det brukes som grusfylling?

Svar: Nei. Sprengt fjellmasse kan ikke regnes med som resirkulert tilslag i WST 02. For å kunne inngå i definisjonen i WST 02 må materialet allerede inngå i en eksisterende konstruksjon. Fjellmasser kan derfor ikke anses som resirkulering, men heller som jomfruelig tilslag.

5) 28.10.2019. I prosjekter der eksisterende bygningsmasse rives og man ønsker å benytte knust tegl og betong som bærelag for veier og gulv på grunn, samt i drenslag i grøfter o.l. Vil dette kunne gi uttelling i WST 02?

Svar: Ja. Knust tegl og betong kan benyttes for å erstatte grus og pukk og kan gi uttelling dersom det blir brukt som høyverdig tilslag. Det påpekes at knust murverk som fyllmateriale for generell terrengbearbeiding ikke regnes som høyverdig, ettersom denne praksisen nå er vanlig på byggeplasser på grunn av deponikostnader.

6) 28.10.2019. Dersom man gjenbruker betongdekker i sin helhet (ombruk), vil dette kunne gi uttelling i WST 02 eller må betongen bli knust og sammenblandet med ny betong for å vise samsvar?

Svar: Ombruk av bygningselementer reduserer materialavfall, men anerkjennes ikke i WST 02 ettersom dette emnet stiller krav til resirkulerte tilslag.

7) 28.10.2019. Hva defineres som «innenfor utbyggingen» jf. kriterium 1? 

Svar: Med begrepet «innenfor utbyggingen» menes det innenfor byggeplassen, og inkluderer tilslag som følger av forberedende arbeider slik som riving og/eller klargjøring av tomt. Merk at selve tilslagene kan hentes fra utenfor tomten, se krav 2b-c for mer informasjon.

1)12.03.2019. Hvordan skal man beregne veiledende areal for avfallsrommet i et bygg på over 5000 m2 med kafeteria i henhold til SN1?

Svar: For et slikt bygg er minimumskravet for avfallsrommet 18 m2. Med kafeteria må avfallsrommet suppleres med ytterligere 10 m2. Avfallsrommet må derfor minimum være 28 m2 stort for å vise samsvar. (18 m2 + 10 m2 for kafeteria.

1) Må man ha en forvaltningsplan for et område som har lav økologisk verdi og/eller lite dyreliv.

Svar: Dersom den kvalifiserte økologen bekrefter at en forvaltningsplan (i kriterie 3 ) ikke er aktuelt på grunn av lav økologisk verdi eller lite dyreliv, for eksempel på steder med kun harde overflater eller ingen eller små uteområder, kan dette vise samsvar for kriterie 1 og 2.

2) 19.08.2019. Kan man oppnå to poeng dersom forkrav 3 er relevant, men ingen av tilleggskriteriene?

Svar: Ja. I de tilfeller der ingen av tilleggskriteriene er relevante, men det allikevel etter SN3, punkt 2 er vurdert at en forvaltningsplan er relevant, kan prosjektet fortsatt tildeles to poeng såfremt forkrav 1 og 2 er ivaretatt. Dette gjenspeiles ikke i versjon 1.04 eller tidligere versjoner av S&R-tool. Inntil dette er korrigert må man velge «N/A» ved forkrav 3 for å kunne tildele 2 poeng. Revisor skriver en kommentar på dette og henviser til denne FAQ’en.

3) 19.08.2019. I kriterium 4 i LE 05 er det angitt at man kun får ett poeng dersom det kun er ett tilleggskriterium som gjelder, mens det i kriterium 5 og SN3 er indikert at man får full uttelling dersom man har få tilleggskriterier. Hva er riktig tolkning?

Svar: Vurderingskriterium 4 i LE 05 beskriver scenarioet hvor kun ett, ikke «ett eller færre», av tilleggskriteriene er aktuelle. Dette vurderingskriteriet blir dermed ikke aktuelt i en situasjon der ingen av tilleggskriteriene er aktuelle. I tilfeller der prosjektet demonstrerer samsvar med 1 av 1 eller 2 av 2 tilleggskriterier gjelder kriterium 5 og SN3 over kriterium 4.

Se for øvrig tabell 39 i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016.

4) 19.08.2019. Dersom økologen har utarbeidet en rapport som bekrefter samsvar med forkriterier 1-3 og at kun ett av kriteriene er relevante for prosjektet, skal to poeng fortsatt kunne tildeles prosjektet. Dette er ikke mulig i S&R-tool, hvordan kan man da få gitt korrekt poengsum?

Svar: Det er oppdaget en feil i S&R-tool og behov for å oppdatere S&R-tool for å kunne gi korrekt poengsum i dette tilfellet. Inntil ny versjon er på plass er det mulig å «overstyre» feilen ved å velge «N/A», og beskrive i revisjonen hvorfor dette har blitt gjort og henvise til denne FAQen. Denne feilen gjelder versjoner av Scoring & Reporting-tool frem til og med 1.04.

1) 19.08.2019. Skal eventuelle kuldemedier som inngår i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes? 

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning på grunn av bruk av kuldemedier, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier.

Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved Pol 01. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

• Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor kuldemediene i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre kuldemedier i bygget måtte vurderes dersom de omfattes av SN 1.

1) 19.08.2019. Skal NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes?

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning når det gjelder utslipp, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp. Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved dette emnet. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

• Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre energiforsyningskilder med NOx-utslipp lokalt måtte vurderes. Ved beregning settes NOx-utslippet fra fjernvarme eller fjernkjøling lik 0 mg/kWh i slike tilfeller.

2) Dersom et anlegg er overdimensjonert og ikke vil bli kjørt med maksimal kapasitet, må NOx-utslippene beregnes ut fra systemets maksimale kapasitet?

Svar: NOx-utslippene fra byggets varmebehov skal beregnes. Man trenger ikke å inkludere overflødig kapasitet eller standbyanlegg.

3) Kan Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall regnes som utslippsfritt?

Svar: Utslippsfaktoren fra varme generert ved avfallsforbrenning kan ikke ekskludere Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall.

4) 19.08.2019. Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett regnes som varmegjenvinning og dermed betraktes å ha null utslipp av NOx?

Svar: Denne problemstillingen gjelder kun der hvor tilkobling til fjernvarme eller -kjøling er frivillig/ikke påbudt (se FAQer over). I likhet med øvrige energikilder som inngår i fyringsmiksen skal utslippet fra avfallsforbrenning allokeres prosjektet/forbrukeren av varme. Det målte utslippet (hvor tilgjengelig) eller beregninger med utgangspunkt i anerkjente utslippsfaktorer og innfyringsmiks skal benyttes. Se for øvrig til samsvarsnotatet «Fjernvarme».

1) 28.10.2019. SN12: Hvor mange poeng er tilgjengelig der hvor scenarioet beskrevet i SN12 er aktuelt?

Svar: To poeng. Poenget ved både «Maksimal avrenning» og «Avrenningsvolum» kan tildeles dersom samsvar med scenarioet i SN12 kan demonstreres.

1) 19.08.2019. Gjelder følgende avklaring i Knowledge Base angående krav til jevnhet for BREEAM-NOR 2016 også? https://kb.breeam.com/knowledgebase/uniformity-of-illuminance-table-57/

Svar: Ja, man trenger ikke forholde seg til jevnhetskravene i Pol 04. Dette kommer av manglende relevans slik det er bekreftet på Knowledge Base og er også oppdatert i BREEAM-NOR 2016 v1.2.

BREEAM-NOR Innovation Applications FAQs