Ofte stilte spørsmål om BREEAM-NOR 2016

Velkommen til Grønn Byggallianses kunnskapsbase. Kunnskapsbasen skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning til de gjeldende manualene. Grønn Byggallianses kunnskapsbase erstatter nå FAQ-sidene.

I tillegg til informasjonen dere finner her, anbefaler vi alle prosjekter å benytte seg av BREs knowledgebase, se http://kb.breeam.com/
Her finnes veiledende tekst utover det som står i BREEAM-manualene, som BRE administrerer.

For BREEAM-NOR 2016 gjelder følgende:
Informasjon under «New Construction- International- 2013 (New Construction- International 2016 for Management kapitlet) », kan benyttes som veiledning for BREEAM-NOR 2016. Vi presiserer at dette kun er veiledende tekster. Dette skal avklares med Grønn Byggallianse via prosjektets revisor.

Vanlig stilte spørsmål om BREEAM-NOR v.1.1. (2012) finnes her.

Generelle spørsmål

1) Hva er BREEAM?
Svar: BREEAM er verdens eldste og Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger lansert i 1990 av BRE i England. Les mer på BRE sine nettsider her.

2) Hva er BREEAM-NOR?
Svar: Grønn Byggallianse har gjennom BREEAM-NOR tilpasset BREEAM til norske forhold. BREEAM-NOR er et frivillig miljøsertifiseringsverktøy utarbeidet i samarbeid med representanter fra den norske byggenæringen.
Les mer om BREEAM-NOR her.

3) Hva slags prosjekter kan sertifiseres etter BREEAM i Norge?
Svar: BREEAM-NOR kan benyttes på nybygg eller rehabiliteringsprosjekter innen bygningskategoriene industri, varehandel, kontor, utdanning og bolig. For andre typer bygninger, kan man utvikle et tilpasset kriteriesett, BREEAM-NOR Bespoke. Ønsker du å sertifisere eksisterende bygg i drift, kan du benytte BREEAM In-Use. Sertifisering av områder gjøres ved hjelp av BREEAM Communities.

4) I hvilket land kan jeg benytte BREEAM-NOR?
Svar: BREEAM-NOR er utviklet og skreddersydd for det norske markedet og kan kun benyttes i Norge. Flere andre land, deriblant Storbritannia, Nederland, Tyskland, Spania, Sverige og Østerrike, har utviklet tilsvarende nasjonale BREEAM-manualer. Der det ikke finnes nasjonale tilpasninger, benyttes BREEAM International.

5) Hvem kan registrere et BREEAM-NOR prosjekt?
Svar: Det er kun lisensierte BREEAM-NOR revisorer som kan registrere BREEAM-NOR prosjekter hos Grønn Byggallianse.

6) Når bør jeg engasjere en BREEAM-NOR revisor?
Svar: Det anbefales at en BREEAM-NOR revisor blir engasjert så tidlig som mulig i et prosjekt (idéstadie eller skisseprosjekt). Involvering av revisor så tidlig som mulig gjør det lettere å oppnå ønsket BREEAM-klassifisering kostnadseffektivt. Å engasjere en revisor senere kan føre til at ønsket BREEAM-klassifisering blir vanskeligere å oppnå. Revisor registrerer prosjektet hos Grønn Byggallianse og gjennomføre en pre-analyse for tidligfasevurdering av prosjektets BREEAM-potensial

7) Hvordan finner jeg en BREEAM revisor?
Svar: Oversikt over BREEAM-NOR revisorer finner du her. Vær oppmerksom på at man må være lisensiert BREEAM-NOR revisor for å kunne revidere et BREEAM-NOR prosjekt. Revisorer til BREEAM Communities eller BREEAM In-Use-prosjekter finner du ved å søke på www.greenbooklive.com, hvor alle lisensierte organisasjoner for alle BREEAM-ordninger er oppført. Velg «Norge» for en oversikt over revisorer som har arbeidssted i Norge.

8) Hva koster et BREEAM-NOR sertifikat?
Svar: Grønn Byggallianse tar en avgift for å registrere et prosjekt og utstede sertifikatet. Prisen avhenger av størrelsen på prosjektet og dekker bistand fra Grønn Byggallianse og BRE til selve sertifiseringen. Prisoversikten for registrering og sertifisering er tilgjengelig her. I tillegg må byggherre dekke utgifter til en ekstern BREEAM-NOR revisor.

9) Hva koster en BREEAM-NOR revisor?
Svar: Honorar til revisor er et kontraktsforhold mellom revisor og byggherre basert på revisors tilbud. Honoraret vil variere avhengig av hvilke tjenester byggherre ønsker. Kontakt en lisensiert BREEAM-NOR revisor for å diskutere dine behov og vurdere kostnader. Det kan være en fordel å innhente tilbud fra flere revisorer.

10) Hvor lang tid tar det å gjennomføre en BREEAM-NOR revisjon?
Svar: Tiden det tar å fullføre en BREEAM-NOR revisjon vil variere fra prosjekt til prosjekt og avhenger blant annet av omfang og kompleksitet i prosjektet.

11) Hvilke alternativer til dokumentasjon finnes, dersom det på grunn av sikkerhetsmessige hensyn ikke er lov for en revisor å ta bilder ved befaring?
Svar: Dersom det ikke er lov til å ta bilder ved befaring, vil QA-teamet godkjenne en detaljert befaringsrapport og/eller as-built tegninger der dette er lov, i tillegg til tilstrekkelig dokumentasjon for alle emner.

12) Hva slags BREEAM-NOR kurs finnes?
Svar: Grønn Byggallianse tilbyr en rekke utdanninger innen BREEAM-NOR, blant annet innføringskurs, fordypningskurs og kurs for APer og revisorer. Grønn Byggallianse tilbyr også ulike bedriftsinterne kurs. Her finner du en detaljert oversikt over alle våre kurstilbud.

13) Hvordan kan jeg benytte BREEAM-NOR logo i markedsføring?
Svar: Det er utarbeidet egne retningslinjer for hvordan BREEAM-NOR logoen kan benyttes. Ønsker du å benytte BREEAM-NOR logoen, ta kontakt med Grønn Byggallianse på post@byggalliansen.no for rettledning.

14) Hva er et pre-analyse-verktøy?
Svar: Et pre-analyseverktøy brukes til tidlig analyse for å vurdere hvilket BREEAM-NOR nivå som er mulig å oppnå eller hvilke kriterier prosjektet må tilfredsstille for å oppnå et gitt BREEAM-NOR nivå.
Verktøyet hjelper revisor og prosjektet med å gjøre en tidligevaluering av mulige BREEAM-NOR poeng. Det er anbefalt at verktøyet benyttes til å legge en strategi for hvordan et prosjekt skal oppnå en gitt BREEAM-NOR klassifisering. Pre-analyseverktøyet oppdateres fortløpende. Det er viktig å ta kontakt med revisor for prosjektet for å sikre at man benytter siste versjon av verktøyet. Verktøyet kan lastes ned i fanen til høyre eller på revisors ekstranett.

15) Hvordan kan mitt produkt bli BREEAM-NOR godkjent?

Det finnes ingen godkjenningsordning for produkter i BREEAM-NOR. Er du materialprodusent eller leverandør og ønsker å vite mer om hvilke BREEAM-NOR kriterier dine produkter omfattes av, klikk her.

16) BREEAM-NOR revisor og AP fra samme organisasjon/bedrift i et prosjekt.

Revisors habilitet til prosjektet han/hun reviderer må vurderes fortløpende, og det er revisors ansvar å vurdere og håndtere dette. Åpenhet og klarhet er avgjørende for å dokumentere habilitet. Dersom revisor og noen i prosjekteringsteamet (f.eks. AP, entreprenør, rådgivere på fag) i et BREEAM-NOR prosjekt jobber i samme organisasjon/bedrift, må revisor identifisere og håndtere eventuelle habilitetskonflikter som kan oppstå som følge av dette.Hvordan eventuelle habilitetskonflikter er identifisert og håndtert skal fremgå i revisorrapporten til Grønn Byggallianse/BRE Global, slik at rapporten kan gjennomgå en mer detaljert kvalitetssikring hos Grønn Byggallianse/BRE hvis hensiktsmessig.

Aktuell informasjon i bedriften som kan underbygge habilitet:

  • Informasjon i bedriftens styringssystem om habilitet/hvordan interessekonflikter håndteres, f.eks. ved beskrivelse av roller og ansvar i ulike funksjoner
  • Etiske retningslinjer i bedriften (internt og eksternt mot kunder)

17) Bruk av 2016-krav i 2012 registrerte prosjekter eller motsatt

Hovedregelen er at prosjekter skal benytte den manualen som gjaldt ved tidspunktet for registrering av prosjektet. Dersom prosjektet er registrert i henhold til 2012-manualen og mener at krav i 2016 er bedre egnet kan man søke å disse via teknisk avklaring. Prosjektet må kunne dokumentere hvordan 2016 krav er bedre egnet.

18) Veiledere og standardskjema

Grønn Byggallianse har ikke noen basis-skjema til nedlasting og utfylling for A20-liste eller andre lister i BREEAM-NOR 2016. Dersom slike finnes, er de laget av en entreprenør eller i et prosjekt.
Grønn Byggallianse har laget veiledere for tema som markedet har etterspurt. Disse finnes du her – http://ngbc.no/publikasjoner/

19) Standarder BREEAM-NOR henviser til er erstattet eller revidert

Hvor den nåværende versjonen av standarden er forskjellig fra den angitte standarden i BREEAM-NOR manualen, er det assessors eller prosjekteringsteamet sin rolle å kontrollere og verifisere at bruk av nåværende standard er lik eller mer robust enn det opprinnelige kravet i manualen.

20) Verktøy i BREEAM-NOR 2016

Alle verktøy det henvises til i manualen er tilgjengelig via Assessor. Dersom Assessor ennå ikke er tilknyttet, kan man se en oversikt over hvem som er Assessorer her http://ngbc.no/ap-og-revisor/

21) Grønne leieavtaler i BREEAM-NOR prosjekter

Ved registering av prosjekter må revisor avklare med utvikler/oppdragsgiver om prosjektet skal sertifiseres etter Fully Fitted ELLER Shell & Core. Det er ikke mulighet å registrere et prosjekt der en kombinerer dokumentasjonskrav for Fully Fitted og Shell and Core.

Dersom et prosjekt IKKE vet om alle arealer vil være utleid ved overtagelse (som ofte er tilfelle i dagens praksis), skal prosjektet i BREEAM-sammenheng velge å enten gå for en Shell & Core – sertifisering eller fully fitted. Grønn Byggallianse anbefaler imidlertid at prosjektene jobber med kravene under Fully Fitted. Dette fordi de kvalitetene som ligger i BREEAM-NOR og krav til dokumentasjon i designfasen og etter oppføring er designet for at bygget skal være fullt utleid.

Erfaringsmessig planlegges og prosjekteres bygg for utleie der det etterspørres kvaliteter i alle faser for ferdig bygg med alle kvaliteter. Dokumentasjon av ferdig bygg vil da svare ut krav i BREEAM-NOR. For Shell & Core må man benytte grønn leieavtale for å oppnå full score. Erfaring viser at risikoen for ikke å få på plass nødvendig iboende kvalitet er større med valg av shell & core.

22) Innredet og uinnredet bygg

Hva er et innredet bygg?

Et innredet bygg er definert som et bygg der prosjektets omfang omfatter alle elementer som må fullføres for at bygget skal være innflytningsklart. Det betyr at bygningskroppen inkludert fast inventar som f.eks. kjøkkeninnredning og baderomsinnredning og alle tekniske systemer som er nødvendig for å ha drift i bygget må være på plass. Det omfatter ikke møbler og annet inventar som bruker eller leietaker har ansvar for selv.

Hva er et uinnredet bygg?

Uinnredede bygg i BREEAM-NOR 2016 kalles også «shell only» og «shell and core» bygg. Dette er bygg der hovedelementene i bygget er prosjektert og bygget, slik som bæresystem, klimaskall og eventuelt innredning av fellesarealer. I tillegg er normalt byggets distribusjonssystem for varme, kjøling, ventilasjon og strøm på plass, men det er ikke et krav at dette er på plass for å sertifisere som et uinnredet bygg.

Vedlegg D angir ulike alternativer for avtaler med leietakere for å sikre ivaretakelse av krav og dermed poengoppnåelse innen emnene. I samsvarsnotater om uinnredet bygg under hvert enkelt emne presiseres det hva som må reguleres i avtalene.

Kan bygninger med uinnredede arealer sertifiseres som innredede bygg?

Tidligere ble BREEAM-NOR-manualen tolket slik at hvis bygget hadde minst 75% innredede arealer og grønne leieavtaler for det resterende arealet, kunne det sertifiseres som et innredet bygg. Dette var dessverre en feiltolkning og er nå korrigert av BRE. For å bestemme sertifiseringsomfanget av et bygg med både innredede og uinnredede arealer kan følgende samsvarsnotat i BREs Knowledge Base benyttes:

KBCN 0702: Scope: Fully fitted, shell and core and shell only – guidance for classification

KBCN1233: Scope – Fully-fitted assessments with areas completed to shell & core

Bygninger der et ubetydelig areal ikke er innredet, og der alternativene skissert i KBCN 1233 ikke er aktuelt, kan sende inn en teknisk avklaring til Grønn Byggallianse for å få en vurdering om prosjektet kan sertifiseres som innredet bygg. Flere faktorer er da med i vurderingen, blant annet antall kvadratmeter som er uinnredet i forhold til byggets totale areal, hva det uinnredede arealet skal brukes til og det uinnredede arealets betydning for miljøytelsen til bygget som helhet. Revisor må også dokumentere at prosjektet har vurdert alternativene beskrevet i KBCN1233 og begrunne hvorfor disse alternativene ikke er aktuelle.

Kan et prosjekt endre sertifiseringsomfanget fra innredet til uinnredet bygg eller omvendt underveis i prosjektprosessen?

Hvis prosjektet endrer sertifiseringsomfanget fra innredet til uinnredet bygg eller omvendt før dokumentasjon er sendt inn for QA og sertifisering, kan sertifiseringsomfanget endres uten at prosjektet må omregistreres.

Hvis prosjektet endrer sertifiseringsomfanget etter at man har fått QA-rapport, men før prosjekteringssertifikatet er utstedt, avbrytes QA og prosjektet endrer sertifiseringsomfang. Prosjektet må betale ny sertifiseringsavgift når det leverer inn til QA med endret dokumentasjon.

Hvis man endrer sertifiseringsomfanget etter at prosjekteringssertifikatet er utstedt, vil Grønn Byggallianse slette prosjekteringssertifikatet. Når prosjektet leverer inn til QA for ferdigstillelse, vil Grønn Byggallianse gjennomføre en PCA (Post Construction Audit). Det betyr at prosjektet får en QA-revisjon som om det har gått direkte til ferdigstillelsesrevisjon.

Se følgende samsvarsnotat på BREs Knowledge Base for flere detaljer:

23) Finnes det en logg som viser endringene fra versjon 1.1 til 1.2?

Ja, i manualversjonen nedenfor er alle endringer fra versjon 1.1 til 1.2 synliggjort.

Last ned sammenligningen av versjon 1.1 og 1.2 her.

Om BREEAM-NOR 2016

1) Når kommer ny manual?

BREEAM-NOR 2016 ble lansert 31.august 2016. Den tekniske manualen for BREEAM-NOR 2016 kan lastes ned i fanen til høyre.

2) Har BREEAM-NOR v.1.1 (2012) også blitt oppdatert?

Nei, denne vil ikke oppdateres ytterligere.

3) BREEAM-NOR 2016 er kun for nybygg. Hva med revisjoner av mindre rehabiliteringer og/eller påbygginger etc.?

BREEAM-NOR 2016 dekker nybygg og større rehabiliteringer (major refurbishment). For innredningsarbeider eller mindre rehabiliteringer, kontakt NGBC på tech@ngbc.no for veiledning.

4) Kan BREEAM-NOR 2016 brukes på nybygg til eksisterende bygg?

Ja, BREEAM-NOR 2016 kan benyttes til å revidere nytt påbygg til eksisterende bygning. Prosjektet har da to muligheter:

  • Søke om å benytte BREEAM-NOR 2016 for hele prosjektet (gitt at rehabiliteringen av eskisterende bygning er definert som major refurbishment ihht. BREEEAM-NOR 2016).
  • Søke om å benytte  BREEAM-NOR 2016 for kun det nye påbygget.

Se Appendix C i den tekniske manaulen for BREEAM-NOR 2016 for mer informasjon.

5) Er klassifiseringsnivåene endret?

Nei, BREEAM-NOR 2016 vil ha de samme nivåene som BREEAM-NOR v. 1.1  (2012): PASS (30%), GOOD (45%), VERY GOOD (55%), EXCELLENT (70%) og OUTSTANDING (85%).

6) Er minimumstandardene endret?

Det er noen endringer i antall og hvilke emner som har krav til minimumstandarder. Se side 11 i den tekniske manualen for BREEAM-NOR 2016 for mer informasjon

7) Er vektingen endret?

Nei, vektingen per miljøområde (energi, vann, materialer etc.) er fortsatt den samme som i BREEAM-NOR v. 1.1 (2012).

8) Hvordan registerer jeg et nytt BREEAM-NOR prosjekt Hvilken manual skal vi benytte?

Alle nye prosjekter skal registreres på BREEAM-NOR 2016. Det er kun lisensierte BREEAM-NOR revisorer som kan registrere et BREEAM-NOR prosjekt hos NGBC. Kontakt en BREEAM-NOR revisor for veiledning.

9) Er det fortsatt mulig å registrere et prosjekt på BREEAM-NOR v.1.1 (2012)?

Desom man  kan vise til juridiske bindinger som krever BREEAM-NOR v.1.1 (2012) for et prosjekt, kan NGBC akseptere registeringer på denne versjonen også etter lansering av BREEAM-NOR 2016 (bevis må foreligge). Alle henvendelser om å registrere på BREEAM-NOR v.1.1 (2012) må sendes via prosjektets BREEAM-NOR revisor til sertifisering@ngbc.no.

10) Hvor lang tid er BREEAM-NOR v. 1 .1 (2012) være gjeldende?

Registrerte prosjekter under BREEAM-NOR v.1.1 (2012) må fullføres innen fem år etter lanseringsdato for ny manual, 31.august 2021.

11) Jeg har et prosjekt som er registrert under BREEAM-NOR v. 1.1 (2012) som jeg ønsker å registrere/overføre til BREEAM-NOR 2016. Hva gjør jeg?

Prosjekter som er registrert under BREEAM-NOR ver. 1.1 (2012) kan dersom dette er ønskelig, overføre til BREEAM-NOR 2016. Gitt at alle prosjektdetaljene er de samme, vil det ikke tilkomme ekstrakostnad for å omregistrere prosjektet. En eventuell omregistrering må være gjennomført og bekreftet av NGBC/BRE innen prosjektet kan laste opp til QA. For å omregistrere må revisor for prosjektet sende en anmodning om omregistrering med prosjektnavn og BREEAM ID til sertifisering@ngbc.no. Dersom prosjektdetaljene og/eller omfang endres, vil det regnes som en ny registrering. Kontakt NGBC for veiledning.

12) Hvordan vil BREEAM-NOR 2016 påvirke kurstilbudet?

NGBC oppdaterer nå alle kurs for å være i tråd med ny manual. I tillegg vil det arrangeres egne oppdateringskurs i BREEAM-NOR 2016. Se vår kursoversikt her.

13) Hvilke byggtyper omfattes av BREEAM-NOR 2016?

BREEAM-NOR 2016 omfatter følgende byggtyper:

  • Kontor
  • Industri
  • Varheandel
  • Utdanning
  • Boliger

Andre typer bygg kan søke om tilpassede kriterier (tidligere kalt Bespoke). Eksempel på byggtyper og omfang finnes i den tekniske manualen for BREEAM-NOR 2016 under kapittelet Omfang av BREEAM-NOR 2016.

14) Vil registreringsprosedyrene for nye prosjekter endres med lanseringen av BREEAM-NOR 2016?

Nei, prosedyren for å registrere prosjekter vil ikke endres. Det er kun lisensierte BREEAM-NOR revisorer som kan registrere et BREEAM-NOR prosjekt hos NGBC. Kontakt en BREEAM-NOR revisor for veiledning.

15) Vil  QA- og sertifiseringsprosessen (Quality Assurance) endres med lanseringen av BREEAM-NOR 2016?

Nei, QA- og sertifiseringsprosessen vil ikke endres. NGBC jobber med å få QA-prosessen til Norge. Tidspunktet for dette er ikke definert.

16) Hvordan er Bygg21 sin fasenorm knyttet til BREEAM-NOR?

Bygg21 har utviklet en fasenorm de kaller «Neste steg». Den er basert på blant annet RIBA Plan of Work, som er en felles fasenorm utviklet av RIBA (Royal Institute of British Architects). Fasenormen har som formål å etablere en felles referanse til begreper og oppgaver som skal løses i et byggeprosjekt. BREEAM-NOR versjon 1.1 (i mangel av en norsk felles fasenorm) benytter RIBA Plan of Work som referanse. BREEAM-NOR 2016 vil referere til Bygg21s fasenorm, «Neste steg».

17) Finnes det en logg som viser endringene fra versjon 1.1 til 1.2?

Ja, i manualversjonen nedenfor er alle endringer fra versjon 1.1 til 1.2 synliggjort.

Last ned sammenligningen av versjon 1.1 og 1.2 her.

Le 05 – Langsiktig påvirkning på artsmangfold

1) Må man ha en forvaltningsplan for et område som har lav økologisk verdi og/eller lite dyreliv.

Svar: Dersom den kvalifiserte økologen bekrefter at en forvaltningsplan (i kriterie 3 ) ikke er aktuelt på grunn av lav økologisk verdi eller lite dyreliv, for eksempel på steder med kun harde overflater eller ingen eller små uteområder, kan dette vise samsvar for kriterie 1 og 2.

2) 19.08.2019. Kan man oppnå to poeng dersom forkrav 3 er relevant, men ingen av tilleggskriteriene?

Svar: Ja. I de tilfeller der ingen av tilleggskriteriene er relevante, men det allikevel etter SN3, punkt 2 er vurdert at en forvaltningsplan er relevant, kan prosjektet fortsatt tildeles to poeng såfremt forkrav 1 og 2 er ivaretatt. Dette gjenspeiles ikke i versjon 1.04 eller tidligere versjoner av S&R-tool. Inntil dette er korrigert må man velge «N/A» ved forkrav 3 for å kunne tildele 2 poeng. Revisor skriver en kommentar på dette og henviser til denne FAQ’en.

3) 19.08.2019. I kriterium 4 i LE 05 er det angitt at man kun får ett poeng dersom det kun er ett tilleggskriterium som gjelder, mens det i kriterium 5 og SN3 er indikert at man får full uttelling dersom man har få tilleggskriterier. Hva er riktig tolkning?

Svar: Vurderingskriterium 4 i LE 05 beskriver scenarioet hvor kun ett, ikke «ett eller færre», av tilleggskriteriene er aktuelle. Dette vurderingskriteriet blir dermed ikke aktuelt i en situasjon der ingen av tilleggskriteriene er aktuelle. I tilfeller der prosjektet demonstrerer samsvar med 1 av 1 eller 2 av 2 tilleggskriterier gjelder kriterium 5 og SN3 over kriterium 4.

Se for øvrig tabell 39 i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016.

4) 19.08.2019. Dersom økologen har utarbeidet en rapport som bekrefter samsvar med forkriterier 1-3 og at kun ett av kriteriene er relevante for prosjektet, skal to poeng fortsatt kunne tildeles prosjektet. Dette er ikke mulig i S&R-tool, hvordan kan man da få gitt korrekt poengsum?

Svar: Det er oppdaget en feil i S&R-tool og behov for å oppdatere S&R-tool for å kunne gi korrekt poengsum i dette tilfellet. Inntil ny versjon er på plass er det mulig å «overstyre» feilen ved å velge «N/A», og beskrive i revisjonen hvorfor dette har blitt gjort og henvise til denne FAQen. Denne feilen gjelder versjoner av Scoring & Reporting-tool frem til og med 1.04.

Wst 01 Avfallshåndtering på byggeplass

1) 19.08.2019. Sorteringsgrad ved riving: Skal massene fra riving inngå i beregningen av sorteringsgrad for prosjektet? 

Svar: Det er kriterium 7 og SN4 som avgjør hva som inngår i avfallsregnskapet og ikke. Prosjektet må derfor ta en beslutning basert på dette. Som en hovedregel skal riveavfall fra all eksisterende bygningsmasse medregnes i avfallsregnskapet.

Wst 02 Høyverdig tilslag

I Wst 02 er det krav til at minst 25 % av høyverdig tilslag (innenfor utbyggingen) består av sekundært og/eller resirkulert tilslag. Det er da 25 % av det totale høyverdige tilslaget som må bestå av resirkulert tilslag og ikke 25 % innenfor hver kategori.

Wst 03a Avfall i driftsfase (kun næringsbygg)

1)12.03.2019. Hvordan skal man beregne veiledende areal for avfallsrommet i et bygg på over 5000 m2 med kafeteria i henhold til SN1?

Svar: For et slikt bygg er minimumskravet for avfallsrommet 18 m2. Med kafeteria må avfallsrommet suppleres med ytterligere 10 m2. Avfallsrommet må derfor minimum være 28 m2 stort for å vise samsvar. (18 m2 + 10 m2 for kafeteria.

Ene 01 – Energieffektivitet

1) 19.08.2019. I prosjekt der det inngår flere boligblokker eller rekkehus i én samlet sertifisering, skal man arealvekte resultatet?

Svar: Som beskrevet i vedlegg B under «Lignende bygg (eller enheter) på samme tomt»: Hvert emne må vurderes og poeng tildeles på grunnlag av det bygget eller den enheten med dårligst ytelse.

I ENE 01 skal boligblokken, eneboligen eller rekkehuset som kommer dårligst ut iht. kravene benyttes som utgangspunkt for poengtildeling. Dette gjelder også øvrige emner med tilsvarende problemstilling (flere bygg).

Det gjøres oppmerksom på at denne fremgangsmetoden ikke gjelder dersom flere boliger skal sertifiseres individuelt eller enkeltstående leiligheter i en boligblokk.

Ene 02b – Energimåling

1)Kan elektrisk oppvarming bli målt sammen med teknisk utstyr i bolibygg?

Svar: I soverom og tilknyttede områder i boligblokker er det lov å delmåle elektrisk varmesystem sammen med belysning og teknisk utstyr med lav effekt, forutsatt at delmålingen er gjort per etasje eller annen passende delmåling.

Ene 04 – Energiforsyning med lavt klimagassutslipp

1) Omfattes fjernvarme av «lokal energiproduksjon»?

Svar: Ja.

2) Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett anerkjennes som klimavennlig?

Svar: Dersom vilkårene oppgitt i samsvarsnotat 7 dokumenteres oppfylt kan avfallsforbrenning regnes å være en klimavennlig energikilde. Hensikten med bestemmelsene i dette samsvarsnotatet er å sikre at avfall som potensielt kunne være resirkulert ikke blir brent.  Dersom det er usikkerhet knyttet til hvilke målsetninger som skal legges til grunn eller om disse er oppfylt må dette løses ut via en teknisk avklaring.

LCA (to poeng): I likhet med øvrige klimavennlige energikilder kan ikke avfallsforbrenning regnes å være utslippsfri med hensyn til CO2 selv om vilkårene i «Avfallsforbrenning» er oppfylt. Klimavennlig avfallsforbrenning vil allikevel kunne bidra til at andelen levert energi fra klimavennlig(e) energikilde(r) ved vurderingskriterie 1.a øker.

3) Kan energiforsyningsløsninger (eks. fjernvarme) som baseres på en miks av lavkarbon og ikke-lavkarbon (eks. avfallsforbrenning som ikke oppfyller vilkårene i samsvarsnotat 7) vurderes i foranalysen?

Svar: Ja. Ene 04 stiller krav til en forstudie som skal inkludere minimum åtte kriterier (a-h). Ved vurderingskriterie 1.a. skal man vurdere den andelen/mengden energi som tilfredsstiller betingelsene for lav-/nullkarbon. Selv om kun en andel av levert energi kvalifiserer som klimavennlig er det ingen grunn til å utelukke dette alternativet fra forstudien. Et eksempel på dette kan være fjernvarme delvis basert på lavkarbonteknologi som bioenergi, solvarme, e.l. og delvis basert på ikke-samsvarende avfallsforbrenning.

Det er en helhetlig vurdering av alle kriteriene som skal ligge til grunn for analysens konklusjon. Avgjørelsen om hvilken energiforsyning som er hensiktsmessig ligger hos energirådgiveren.

4) Hvilken betydning har det at prosjektet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme når forstudien skal utarbeides?

Svar: Forstudien har til hensikt å komme frem til den/de mest hensiktsmessige klimavennlige energikilden(-e) og tilkoblingsplikt vil ikke være begrensende av hensyn til antall løsninger som kan være aktuelle. Dette understøttes av Plan- og bygningslovens § 27-5:

«Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»

Ene 08 – Energieffektivt utstyr

1) 19.08.2019. Hvor kan man få tak i CIBSE TM50-standarden?

Svar: Standarden kan kjøpes som PDF og i bokform på nettsidene til CIBSE. Norge er ett av mottakerlandene og den kan kjøpes ved å benytte følgende link: https://www.cibse.org/Knowledge/knowledge-items/detail?id=a0q20000008I7f3AAC

Ene 23 Bygningskonstruksjonens energiytelse (alle bygg)

1).Hvorfor henvises det til lavenergi klasse 2/low-energy dwelling class 2 under Ene 23, vurderingskriterie 3 (gjelder kun for bolig)?

«Low-energy dwelling class 2» angitt med parentes under vurderingskriterie 3, er et arbeidsnotat som skulle vært fjernet fra den sammenstilte manualen.

Ene 23-kriteriene ble utarbeidet parallelt med revisjonen av energikravene i TEK 10 som trådde i kraft den 1. januar 2016 (uendret i TEK 17). De nye reglene gjør lavenergi klasse 2 uaktuell som referanse i BREEAM-NOR, ettersom dette nivået tilfredsstilles ved å følge forskriftskravene.

Teksten før parentes nevner eksplisitt at oppvarming- og kjølebehov skal være mindre eller lik passivhusnivå. Dette gjelder foran henvisningen til lavenergi klasse 2 i parentesen.

Alle prosjekter registrert før denne FAQ under BREEAM-NOR 2016 v.1.0 eller 1.1, anmodes å  forholde seg til passivhusnivå ved vurderingskriterie 3 for å demonstrere samsvar. Revisjoner av prosjekter registrert etter denne FAQ (09.02.18) vil måtte følge overstående rettelse.

Pol 01 - Påvirkning fra kuldemedier

1) 19.08.2019. Skal eventuelle kuldemedier som inngår i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes? 

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning på grunn av bruk av kuldemedier, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier.

Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved Pol 01. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

  • Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor kuldemediene i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre kuldemedier i bygget måtte vurderes dersom de omfattes av SN 1.

Pol 02 – NOx-utslipp

1) 19.08.2019. Skal NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes?

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning når det gjelder utslipp, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp. Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved dette emnet. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

  • Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
  • I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre energiforsyningskilder med NOx-utslipp lokalt måtte vurderes. Ved beregning settes NOx-utslippet fra fjernvarme eller fjernkjøling lik 0 mg/kWh i slike tilfeller.

2) Dersom et anlegg er overdimensjonert og ikke vil bli kjørt med maksimal kapasitet, må NOx-utslippene beregnes ut fra systemets maksimale kapasitet?

Svar: NOx-utslippene fra byggets varmebehov skal beregnes. Man trenger ikke å inkludere overflødig kapasitet eller standbyanlegg.

3) Kan Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall regnes som utslippsfritt?

Svar: Utslippsfaktoren fra varme generert ved avfallsforbrenning kan ikke ekskludere Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall.

4) 19.08.2019. Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett regnes som varmegjenvinning og dermed betraktes å ha null utslipp av NOx?

Svar: Denne problemstillingen gjelder kun der hvor tilkobling til fjernvarme eller -kjøling er frivillig/ikke påbudt (se FAQer over). I likhet med øvrige energikilder som inngår i fyringsmiksen skal utslippet fra avfallsforbrenning allokeres prosjektet/forbrukeren av varme. Det målte utslippet (hvor tilgjengelig) eller beregninger med utgangspunkt i anerkjente utslippsfaktorer og innfyringsmiks skal benyttes. Se for øvrig til samsvarsnotatet «Fjernvarme».

Pol 04 – Reduksjon av lysforurensning

1) 19.08.2019. Gjelder følgende avklaring i Knowledge Base angående krav til jevnhet for BREEAM-NOR 2016 også? https://kb.breeam.com/knowledgebase/uniformity-of-illuminance-table-57/

Svar: Ja, man trenger ikke forholde seg til jevnhetskravene i Pol 04. Dette kommer av manglende relevans slik det er bekreftet på Knowledge Base og er også oppdatert i BREEAM-NOR 2016 v1.2.

Hea 01 – Visuell komfort

1)Er det andre typer av blendingskontroll, i tillegg til de som er nevnt i manualen, som kan samsvare med vurderingskriteriene?

Svar: Andre typer av blendingskontroll kan aksepteres dersom prosjektet kan dokumentere at foreslått løsning eliminerer blending og samsvarer med kriteriene. Revisor må godta løsningen.

2) 04.02.19. Er det mulig å oppnå 6 poeng i HEA 01 slik som det står i versjon 1.1 av manualen?

Svar: Nei. Det ikke mulig å oppnå 6 poeng innen HEA 01, kun 4 poeng totalt, uavhengig av byggtype. Dette ser man også i pre-analyse-verktøyet. Det er dessverre en feil i versjon 1.1 av manualen, som vil korrigeres i versjon 1.2 som kommer våren 2019.

3) 12.03.2019. I HEA 01 kriterium 2b henvises det til tabell 11 Jevnhetskriterier for dagslys. Kan man dokumentere med forskjellig metode for rom i samme bygg eller må man velge enten a) eller b) og c) og benytte denne metoden på alle rommene i bygget?

Svar: Man må benytte samme metode i alle rom. Det henvises til Knowledge Base avklaringen KBCN0579 for mer informasjon: https://kb.breeam.com/knowledgebase/applying-the-daylighting-criteria/

4) 12.03.2019. Omfanget av dagslysberegninger – representativt utvalg: Kan man i HEA 01 velge et representativt utvalg som grunnlag for dagslysberegninger der man tar utgangspunkt i «worst case»-rom?

Svar: Det er riktig. Man kan beregne dagslys for et utvalg av rom, forutsatt at utvalget er representativt for hele bygget og inkluderer de rommene med dårligst forutsetninger. En forutsetning for bruk av denne metoden, er at bygget er stort eller ensartet nok. Revisor og prosjekteringsgruppen skal i disse tilfellene benytte sin dømmekraft til å avgjøre hvilken metode som benyttes for å identifisere utvalget av rom, og sikre at det er korrekt og representativt for bygget.

5) 12.03.2019. I henhold til SN 9 i HEA 01 – skal dagslysberegninger utføres for 80 % av arealet eller 80 % av antall rom?

Svar: Det henvises til Knowledge Base avklaringen KBCN0471 for ytterligere forklaring rundt denne problemstillingen: https://kb.breeam.com/knowledgebase/average-daylight-factor-room-calculations/

Hea 02 – Inneluftkvalitet

1) BREEAM stiller krav om at dekorativ maling og lakk er testet mot BS EN ISO 11890-2 : 2006 og resultatene er i samsvar med grensen til VOC -innhold i direktiv 2004 / 42 / EF ( fase II ). Hvilken maling i bygget dekkes av dette?

Svar: Hensikten med kriteriene er å sikre et sunt innemiljø for brukerne av bygget. Som en generell regel skal all maling og lakk som beboerne og brukerne blir eksponert for vurderes, det vil si maling som brukes på vegger, tak, gulv , dører, etc.

Merk at fabrikkpåført overflatebehandlig inngår som en del av produktet og derfor ikke skal vurderes som dekorativ maling og lakk. Produktet må i sin helhet oppfylle produktkravene. For eksempel for trepanel med fabrikkpåført overflatebehandlig, må hele produktet, det vil si alle elementene som inngår i produktet, inkludert overflatebehandlingen, oppfylle kravene som stilles til trepanelprodukter.

Maling spesifisert for spesielle produkter, for eksempel brannhemmende maling, blir ikke vurdert som dekorativ maling og lakk da disse faller utenfor standardene spesifisert i manualen.

2) 04.02.2019. Standarden EN 13779:2007 er tilbaketrukket (01/02/2018) – hvilke standarder for de ulike kriteriene er nå gjeldende?

Svar:Informasjon om hvilken standard som gjelder for de ulike kriteriene finner du i KBCN1054 her: https://kb.breeam.com/knowledgebase/ventilation-withdrawal-of-en-137792007/

3) 04.02.2019. Hvorfor er det oppgitt at formaldehyd skal testes for både 3 dager og 28 dager på flere kategorier i tabell 15 under HEA 02 i versjon 1.1 av manualen? I versjon 1.0 var dette valgfritt.

Svar: Det er fortsatt slik at man enten kan oppfylle formaldehydkravene for 3 dager ELLER 28 dager. Dette vil bli korrigert i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016 som kommer våren 2019.

4) 04.02.2019. Hvilken utslippsparameter er korrekt i tabell 15 under HEA 02?

Svar: I engelsk versjon 1.1 av BREEAM-NOR har utslippsparameteren «μg/m³h» blitt benyttet. Her har det sneket seg inn en «h» for mye. Det er «μg/m³» som er riktig. Dette vil bli oppdatert i BREEAM-NOR 2016 versjon 1.2 som kommer våren 2019.

5) 04.02.2019. Kan HEA 02 egendeklarasjonsskjemaer benyttes i 2012-prosjekter og omvendt?

Svar: Ja, HEA 02 og HEA 9 egendeklarasjonsskjemaer kan benyttes for alle typer prosjekt, så fremt kriteriene for det aktuelle produktet er dokumentert. Prosjektet må selv sjekke om kriteriene er like for produktkategorien det gjelder i HEA 02 og HEA 9 og dersom det er en eller flere punkter som ikke dekkes må dette dokumenteres separat. Det påpekes at Grønn Byggallianse ikke er ansvarlige for egendeklarasjonsskjemaene utarbeidet av tredjepart, slik som CoBuilder og Prosjektdok.

6) 19.08.2019. Hvordan tolker man vurderingskriteriene 7 og 9 dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt?

Svar: Dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt, kan denne telle som oppfylt.

7) 19.08.2019. Ivaretar Svanemerket BREEAM-NOR-kravene for trebaserte planter?

Svar: Ja, men med unntaket som er beskrevet under.

TVOC: Svanen krever ikke en test av TVOC for ubehandlede limte trebaserte plater. Disse platene inneholder som regel formaldehydbasert lim (med urea, fenol og melamin). Det er limet som da vil bidra til VOC i form av formaldehyd.

8) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurderingen «grønn» kravene i HEA 02?

Svar: Ja. Produkter med grønn vurdering under «Inneklima» i EcoProduct ivaretar kravene i HEA 02.

Hea 03 – Termisk komfort

1)12.03.2019. Hea 03 kriterium 7 sier at prosjektet i konseptutredningen skal ta stilling til graden av brukerkontroll i bygget. Finnes det noen veiledning på dette?

Svar: I BREEAM-NOR 2012 og emnet HEA 11 Termisk komfort var det et absolutt krav til overtidsstyring av temperatur. I BREEAM-NOR 2016 må prosjektet i stedet vise hvilke vurderinger som er gjort rundt strategien for brukerkontroll og begrunne hvorfor løsningene er valgt. Det finnes anbefalte retningslinjer i Knowledge Base-avklaringen KBCN0170: https://kb.breeam.com/knowledgebase/nc11-hea-03-which-spaces-should-be-included-excluded-for-the-assessment-of-thermal-zoning-controls/Her gis retningslinjer for vurderingen når man utvikler strategien for brukerkontroll for bygget. Designteamet kan velge andre strategier, men de må begrunnes.

Hea 06 – Sikker adkomst

1)Kan sykkelfeltet og gangstien være felles mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen dersom avstanden er kort?

Svar: Nei. Det skal være en separat sykkelvei og gangsti i samsvar med kriteriene, med mindre det kan vises at det vil være umulig å sykle mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen (for eksempel dersom det finnes en port og syklistene er nødt til å gå av sykkelen for å trille frem til inngangspartiet).

2) 12.03.2019. Under krav Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg) (krav 12-14)

Forå kunne tildele ett poeng for «Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg)» må prosjektet demonstrere samsvar med alle krav i veilederen for publikumsbygg. Sjekklistene skal benyttes uavhengig av prosjekt ettersom det er myndighetskrav, men kolonnen med «Anbefalte tilleggsytelser» er kun et krav for publikumsbygg.

Publikumsbygg er definert som følgende av DiBK i verktøyet: Byggverk for publikum bygninger eller del av en bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Et byggverk for publikum kan være bygning som inneholder lokaler for servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsfunksjoner (forsamlingslokale, idrettsbygninger, skole/undervisning, barnehage etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige etater.

3) 12.03.2019. Kan man få poeng for ivaretakelse av krav til Universell Utforming i HEA 06 dersom man ikke har uteområder med ekstern adkomst?

Svar: Nei. Dersom et prosjekt ikke har uteområder med adkomst eksternt i henhold til SN1, vil poengene i HEA 06 filtreres ut i pre-analysen, og således også kravene i Universell utforming. Utover kravene i TEK10, anbefales det likevel å benytte kriteriene i 12-18 til inspirasjon for å søke gode kvaliteter, men prosjektet får altså ikke uttelling i BREEAM-NOR i form av poeng.

4) 12.03.2019. I Hea 06 henvises det til TEK 10 for kravene knyttet til universell utforming. Mitt prosjekt er rammesøkt etter TEK17. Hvilken teknisk forskrift skal jeg følge?

Svar: For å oppfylle kravene til «Inkluderende og tilgjengelig utforming» i Hea 06 må prosjektet oppfylle kravene i TEK10. Det betyr at prosjektet kan benytte TEK17 der den ikke avviker fra TEK10. For eksempel er listen over anbefalte tilleggsytelser ikke endret. På noen områder er TEK17 mer fleksibel mhp. løsningsvalg. Da må prosjektet sikre at løsningen som velges oppfyller kravene i TEK10. Se her for en sammenstilling av forskriftene TEK10 og TEK17 fra DIBK: https://dibk.no/globalassets/34.-byggereglene/tek17-superside/sammenstilling-av-forskriftene-tek10-og-tek17-11.07.17.pdf

BREEAM-NOR Innovation Applications FAQs

BREEAM-NOR Innovation Applications FAQs

Man 03 – Ansvarlig byggepraksis

1)Er Miljøfyrtårn godkjent som «tilsvarende standard» til ISO 14001 og EMAS ved Man 03?

Svar Ja.

2)04.02.19 Må gjenbrukt forskaling av trevirke være lovlig hogget og forhandlet? 

Svar: Ombrukbar (=re-usable) forskaling er produsert med intensjon om å kunne bli benyttet flere ganger på ulike byggeplasser/prosjekter. Det må verifiseres at slike produkter er lovlig hogget og forhandlet. For gjenbrukt (=reclaimed) trevirke som har vært benyttet andre steder, men som ikke skal ombrukes, er det ikke nødvendig å dokumentere at trevirket er lovlig hogget og forhandlet. Det kreves allikevel bevis for at trevirket faktisk er gjenbrukt.

Henviser også til KBCN0654: https://kb.breeam.com/knowledgebase/reclaimed-timber-as-legal/

3)Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010.
– Hvordan vise samsvar?

Svar: vise til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

Man 02 – Livsløpskostnader og levetidsplanlegging

1)Dersom det er flere bygg (som skal sertifiseres) på tomten og en LCC vil bli gjennomført for å dekke alle byggene, kan denne studien brukes som bevis for alle prosjektene?

Svar: Dette kan godkjennes forutsatt at resultatene  dekker alle byggene. Dersom det ikke er overføringsverdi mellom byggene, må det gjennomføres en LCC for hvert av byggene.

2) Kan NS 3454:2013 brukes i stedet for ISO 15686-5:2008 for å beregne livssykluskostnader i henhold til Man 02?

Svar:  Ja. Dersom NS 3454 tas i bruk er det anbefalt å gjøre usikkerhets- og risikoanalyse i tråd med ISO 15686-5:2008.

Mat 01 – Bærekraftige materialvalg

1) Hvordan er godkjenningsprosessen for Mat 01-kalkulatoren? 

Svar: Hvis verktøyet allerede finnes i Mat 01-kalkulatoren, er det ikke behov for å få det vurdert/godkjent på nytt. Dersom verktøyet ikke finnes i Mat 01-kalkulatoren, må utvikleren av verktøyet fylle ut det dette Word-skjemaet samt gjeldende versjon av kalkulatoren. Det er mulig å laste ned eksempler på ferdig utfylte skjema fra Assessors Extranet på BRE sine sider: Home » Extranet » BREEAM International » BREEAM International New Construction 2013 » Assessment Tools » Mat 01 Calculator. Ferdig utfylt skjema og Mat 01-kalkulator sendes til assessor som sender det videre til Grønn Byggallianse, tech@byggalliansen.no. Grønn Byggallianse videresender søknaden til BRE for endelig godkjenning. Ved godkjenning vil Mat 01-kalkulatoren oppdateres med det nye verktøyet. Alle nye verktøy blir automatisk godkjent for alle BREEAM-versjoner (f.eks BN 2016, B Int. 2013 and B Int. 2016 osv.)

NB. Vær oppmerksom på at kostanden for å få et nytt verktøy vurdert/godkjent per i dag er 3000 Pund.

2) Klimagassregnskap.no trekkes tilbake

Svar: Se Statsbyggs egne sider for informasjon om hvordan dette skal håndteres: http://www.klimagassregnskap.no/wordpress/?page_id=361

3) EPD – Miljødeklarasjoner

Svar: Miljødeklarasjoner er utarbeidet og verifisert i henhold til EN 15804, EN ISO 14025 eller ISO 21930 aksepteres i BREEAM-NOR, uavhengig utgivelsesland. EPD-Norge kan bistå i å lage EPD. Se mer info her – http://epd-norge.no/lage-epder/

4) Kan generiske EPDer benyttes under Mat 01?

Svar: Fra og med 1. august 2018 ble det besluttet at det ikke lenger aksepteres generiske EPD-er både for miljødeklarasjoner og for vurderinger i ECOproduct. Det er kun produktspesifikke EPDer som vil gi uttelling.

5) 19.08.2019. Kan NS 3720 sidestilles med NS-EN 15978? 

Svar: Ja, NS 3720 avgrenser og presiserer metoden for klimagassberegninger i forhold til krav stilt i NS-EN 15978.

Vilkår for bruk av NS 3720:

  • Ønsket omfang av beregningen defineres iht. tabell 1 i NS 3720
  • Basert på valgt omfang i NS 3720 tabell 1 benyttes MAT 01 kalkulatoren for å finne MAT 01 «Points achieved».
  • Valgt omfang iht. tabell 1 i NS 3720 benyttes både for referansebygget (kriterier 11-14) og prosjektert bygg.
  • Beregninger og rapporter utføres som beskrevet i NS 3720.

NS 3720 er inkludert fra og med versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016. Vi anbefaler derfor bruk av denne.

6) 19.08.2019. Hvor kan man finne en oversikt over CAS-nummer til de ulike stoffene i A20-listen?

Svar: Det henvises til Miljødirektoratets liste og søkefunksjon for kjemikalier her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/kjemikaliesok/

Grønn Byggallianse har tidligere hatt en oversikt over CAS-nummer, men denne var ikke uttømmende og det er utfordrende å holde listen oppdatert ved endringer. Det henvises derfor nå til Miljødirektoratet for å sikre oppdatert informasjon.

7) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurdering «hvit» eller «grønn» kravene i A20-listen?

Svar: Ja. Produkter som inneholder stoffer på A20 lista, får rød vurdering (karakter 7 eller 8) i EcoProduct. Derfor vil produkter med hvit eller grønn vurdering (karakter 1-6) under «Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer» være godkjent.

Mat 03 – Ansvarlig innkjøp av materialer

1) 04.02.19 Dokumentasjon på at tømm1er og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010.

– Hvordan vise samsvar?

Svar: Viser til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

Tra 01 – Kollektivtransporttilbud

1) Hvordan defineres «Safe pedestrian route» og hvordan dokumenterer man dette? 

Svar: Trygge gangveierer er fortau og  trygge krysningssteder over bilvei f.eks. fotgjengeroverganger med og uten lys. Det er opp til revisor å vurdere om fotgjengerovergangen er trygg. Er revisor i tvil,   bør prosjektet dokumentere og begrunne hvorfor gangveien er trygg.

For å dokumentere at en gangvei er trygg kan man benytte Google Maps. «Streetview» kan benyttes ved designfaserevisjon, foutsatt at gangveien tydelig vises på bildet. Ved ferdigstillesesrevisjon bør revisor befare og ta tilstrekkelige bilder som legges ved revisorrapporten.

Tra 03a – Alternative transportformer

1) 20.08.2019. Hvor finner jeg definisjonene på bygningskategoriene?

Svar: Se SN3. Definisjonene av bygningskategoriene i Tra 03a står oppgitt under Tra 01 og samsvarsnotatet SN7 «Definisjon av bygningskategorier».

2) Det er flere sykkelparkeringer spesifisert for prosjektet enn det er krav til i kriteriene i BREEAM-NOR. Må man da også øke antallet samsvarende fasiliteter?

Svar: Det er ikke nødvendig å installere flere dusjer/garderober/skap enn kriteriene dersom prosjektet installerer mer enn minste antall sykkelparkeringer som kreves for samsvar med BREEAM kriteriene. Dette gjelder også der offentlige krav er strengere enn BREEAM.

3) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

4) 19.08.2019. Hvor mange sykkelparkeringsplasser kreves for barnehager og skoler?

Svar: Barnehage: 1 sykkelparkering per 10. ansatt. Skoler (ikke høyere utdanning): 5 sykkelparkeringer per klasse. For eksempel: der en skole er utformet for å imøtekomme tre klasser per år kreves det til sammen 15 samsvarende sykkelparkeringer. Der hvor antall klasser per år varierer må beregningen baseres på det året med flest antall forventede klasser.

Tra 03b – Alternative transportformer

1) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.