Avfall i drift – Hvordan lykkes med bærekraftig avfallshåndtering?

Innledning

Denne veilederen har som hensikt å vise at de fleste virksomheter er i stand til å både redusere mengden og øke andelen sortert avfall ved hjelp av enkle tiltak. Det viktigste tipset er å sette seg klare mål. Målrettet innsats gir resultater.

I «Eiendomssektorens veikart mot 2050» er et av målene å lukke materialkretsløpet i 2050. Grønn Byggallianse ser en økende interesse i hele verdikjeden i bygg og eiendom for å nå dette målet gjennom å innføre tiltak som minimerer avfall og sikrer at avfall håndteres som en ressurs.

Nøkkelpersonene som kan påvirke avfallshåndteringen i praksis, er deg som er ansvarlig for drift, brukere av bygget eller renholdspersonell.

Sørg for god informasjon, tydelig merking og effektive transportløsninger som gir mulighet til å holde fraksjonene adskilt fra kildesorteringspunktet til avfallsrommet. Velg løsninger og produkter som har lang levetid for å hindre at mer avfall oppstår. Unngå engangsprodukter. Etterspør produkter som er produsert av resirkulert materiale, av monomaterialer (en type råstoff) eller som enkelt kan skilles fra hverandre, og hvor det finnes en verdikjede for materialgjenvinning. Bruk produkter som er klargjort for demontering, og legg til rette for reparasjon, ombruk og materialgjenvinning der det er mulig.

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) - Kapittel 10a. Utsortering, innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av enkelte ... - Lovdata (avfallsforskriften) gir regler for håndtering av avfall, hvor kap.10a III (pkt. 8-12) spesifiserer virksomheters plikter til utsortering, innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning og dokumentasjon av husholdningslignende avfall. Kravene gjelder for alle virksomheter som genererer husholdningslignende avfall. En virksomhet som leier lokaler og produserer avfall er dermed ansvarlig etter forskriften. I tillegg kan også utleier være ansvarlig dersom den sørger for avfallshåndteringen på vegne av leietaker, og dette er fastsatt i leieavtalen.

Miljødirektoratet har laget en veileder som spesifiserer hvilke forpliktelser virksomhetene har knyttet til nye krav. Dette kan du lese mer om her Avfallstyper og krav til utsortering av avfall - miljodirektoratet.no . Veilederen viser deg hva som er nødvendig for å oppnå god avfallshåndtering i ditt bygg.

Avfallshåndtering i drift er miljøledelse i praksis

Kildesortering og god avfallshåndtering er viktig for at vi skal kunne ta vare på ressursene i avfallet vårt. Alle virksomheter skal tilrettelegge for avfallsreduksjon, kildesortering, materialgjenvinning og ombruk for å ivareta miljø og ressurser på en best mulig måte.

Ved innføring av miljøledelse, skal virksomheten vise at de reduserer miljøbelastningen og oppfyller myndighetenes krav, eksempelvis innen håndtering av avfall. De mest anerkjente og benyttede miljøstyringssystemene i Norge er Miljøfyrtårn og ISO 14001. Disse systemene baseres på kontinuerlig forbedring innad i virksomheten. Miljøfyrtårn har en del forhåndsdefinerte og spesifikke bransjekriterier, mens i ISO 14001 definerer virksomheten selv sine mål og tiltak.

Hvilke mål er viktig for virksomheten/foretaket?

En oversikt over virksomhetens avfallstyper og -mengder danner grunnlag for å sette konkrete mål for avfallshåndteringen. Avfallspyramiden (Avfallshierarkiet – Wikipedia,) eller ressurspyramiden, gir en god pekepinn på hvilke tiltak du bør prioritere. Her er avfallsreduksjon høyest prioritet, og deponering siste utvei.

Eksempler på mål virksomheten kan sette seg for avfallshåndtering er:

1. Redusere avfallsmengde (kg/m2 eller per bruker) - unngå engangsprodukter, redusere emballasje, redusere forbruk, satse på ombruk og forlenge levetiden på produkter som kjøpes inn
2. Redusere matavfall (xx til yy kg/person) - Undersøk hvor stort matsvinnet er og hvor i virksomheten matsvinnet oppstår. (ref. Matsvinnloven: https://lovdata.no/lov/2025-06-20-103)
3. Sorteringsgrad (xx % til yy %) - sørg for at kvaliteten på sorteringen er god nok, ellers kan renovatøren nedgradere avfallet til restavfall. Dette kan gi utslag på kostnader og sorteringsgrad
4. Økt materialgjenvinning – inngå avtale med renovatør som kan garantere at avfallet faktisk går til materialgjenvinning, eller lever avfallet direkte til produsent som sorterer ut flere avfallstyper og sørger for god kvalitet på avfallet som sorteres ut
5. Andel ombruk sammenlignet med nye anskaffelser – ikke kast fullt brukbare produkter. Ombruk mest mulig internt, eller gjør det tilgjengelig for andre

Hvordan etablere et godt system?

Kartlegg avfallstyper og mengder

Sett opp en oversikt over avfallstyper og -mengder som produseres, eller forventes å bli produsert.

• Hvilke avfallstyper finnes?
• Hvor stor mengde avfall (avfallsvolum) representerer de ulike avfallstypene?
• Sammenlign avfallet fra dette bygget med andre «tilsvarende bygg»
• Hvor oppstår avfallet?
• Hvor produseres det mest avfall?

Denne informasjonen kan hentes fra renovatør og faktura. I renovatørens digitale rapport kan virksomheten få tilgang til informasjon om mengder, pris, sorteringsgrad og tømmefrekvens på de enkelte fraksjonene. Involver gjerne brukerne av bygget, eksempelvis gjennom en brukerundersøkelse.

Dersom det er vanskelig å vurdere omfanget av avfall, er det mulig å samarbeide med en renovatør/rådgiver som har erfaringsdata og beregningsmodeller å vise til.

Oppdater avfallsplanen i tråd med nye regler knyttet til husholdningslignende avfall. Sjekk at piktogrammene som benyttes er oppdatert. Du finner en oppdatert oversikt over piktogrammer du kan benytte på Sorteringsmerker.

Kartlegging av rutiner

Evaluer hvordan dagens rutiner er lagt opp, og hvordan de virker i paksis. Identifiser hvilke rutiner som fungerer, og hvilke som bør forbedres. Sammenlign gjerne rutinene i ditt bygg med tilsvarende bygg.

Vær kritisk når du tenker gjennom:

• Hvordan er kvaliteten på det sorterte avfallet?
• Hvilke rutiner er etablert og hvordan fungerer disse i praksis?
• Hvordan er dagens merking?
• Hvilke hjelpemidler (utstyr) finnes?

Gjennomfør en plukkanalyse av restavfall

Avfall som ikke sorteres kalles restavfall. Gjennomfør en plukkanalyse. Det innebærer å tømme ut og sjekke hvilke avfallstyper restavfallet består av. Vurder hvor mye av dette som burde vært sortert og materialgjenvunnet. Lag en rutine for å ta stikkprøver av restavfallet.

Merking og skilting

Når kartleggingen er gjort og det er satt definerte mål for virksomhetens avfallshåndtering, gjør det lett for brukerne å kaste avfallet riktig.

Et tydelig og logisk system skaper gode vaner. Organiser og merk utstyret på en måte som gjør sorteringen logisk, ryddig og ren. Fokuser på lik merking alle steder i bygget hvor avfall skal sorteres. Bruk gjerne farger, bilder og symboler fremfor ren tekst. Det finnes flere renovatører som tilbyr standard avfallsguider og plakater både til lokaler og avfallsrom som er enkle å tilpasse. Se Sorteringsmerker.

Merkeordning

www.sortere.no, er et samarbeid mellom LOOP og andre sentrale avfallsaktører Her finner du oppdatert oversikt over merkeordningen for kildesortering.

Effekt med ulike farger på vegger og beholdere

Flere har positiv erfaring med å tydeliggjøre forskjellen mellom avfallstypene, for eksempel ved bruk av fargede vegger i avfallsrommet. Ved å velge en farge for hver avfallstype kan det settes opp et logisk system for kildesorteringen. Eksempler på dette er å fargelegge hele vegger eller merke beholdere. Det kan gjøres slik:

• Grønn vegg - disse avfallstypene har positiv verdi
• Gul vegg - avfallstypene har ingen eller lave kostnader
• Rød vegg - avfallstypene er kostnadsdrivende

Et annet eksempel er å benytte helfargede beholdere, eller beholdere med farget topp, samt tilsvarende (transparente) farger på sekkene som skal kastes i beholderne. Beholderne kan også settes i rekkefølge fra fraksjoner det er lønnsomt å kildesortere, til fraksjoner som vil innebære en kostnad å bli kvitt. Plasser restavfall lengst unna slik at man må sorterer ut de andre fraksjonene på veien mot restavfallet. Opplæringen av den som bringer avfallet inn i avfallsrommet bør inneholde en forklaring på hvordan «pakke» transporttrallen etter rekkefølgen på plassering av beholdere i avfallsrommet.

Merking på flere språk

Dersom det er medarbeidere fra flere nasjoner på arbeidsplassen, kan det være nødvendig med merking på flere språk. Den stadige utfordringen er: Hvordan sikre at rutinene følges?

Virksomheten bør ha tilstrekkelig intern kunnskap om egne avfallsstrømmer, kravene virksomheten omfattes av og erfaring med oppsamlingsutstyr. Informer godt og gjør sortering til noe positivt og til en naturlig del av arbeidsdagen.

Avfallsansvarlig

Avhengig av størrelse på bygget anbefales å utpeke en avfallsansvarlig, som har et særlig ansvar for virksomhetens avfallshåndtering.

Avfallsansvarlig sørger for jevnlig renhold og vedlikehold av beholdere og avfallsrom. Hovedansvaret for å administrere tømming av containere og eventuelt bestilling av nytt utstyr eller containere til nye typer avfall ligger også hos den avfallsansvarlige. Organisering av frakt går via samme person, samt ansvaret for å tilpasse avtalemessige krav fra renovatør med interne rutiner.

Kommunikasjon

Sørg for å gi god informasjon til alle om hvordan og hvorfor man sorterer avfallet. Bruk gjerne allmøter, internmøter, leietakermøter eller andre faste samlinger til å kommunisere direkte med brukerne.

Det er også viktig med «sekundering underveis». Status på sorteringsgrad, avfallsmengde og annen bygningsrelatert informasjon kan inkluderes i et regelmessig nyhetsbrev.

Avfallsplan

Sett opp en avfallsplan som beskriver hva som skal kildesorteres og hvordan dette skal håndteres rent praktisk. Denne planen bør være lett tilgjengelig i avfallsrommet og internt hos brukerne.

Infoskjermer/oppslagstavler og nettsider kan benyttes, og planen kan gjøres tilgjengelig på intranett. Det er også mulig å be leverandører ta retur av unødvendige varer og emballasje. Nyansatte bør få tilgang til avfallsplanen og læres opp fortløpende.

Still krav i innkjøp om returnerbar eller redusert emballasje. Blant annet kan flere møbelprodusenter levere møbler pakket inn i gjenbrukspledd i stedet for mengder med papp og plast.

Virksomheten må tilpasse sin avfallsplan til sitt behov og bygg. Bruk Sorteringsmerker for å finne piktogrammer du kan benytte i din avfallsplan.

Feilsortering

Kontinuerlig dialog mellom leietakere, drift og renholdspersonale er viktig og bidrar til at avfall sorteres riktig. Det må likevel stadig jobbes med å avdekke feilsortering. Eksempler på tiltak kan være:

• Plukkanalyser
• Tilsyn og kontroller i avfallsrom f.eks. overvåkningskameraer
• Adgangskontroll til avfallsrommet ved at kun spesifikke personer har tilgang
• Informasjonsmøter
• Ytterligere opplæring

Noen bygg har testet systemer hvor avfallet «veies» etter hvert som det sorteres i avfallsrommet og disse kostnadene faktureres direkte til leietaker. Det er viktig at interessenter i verdikjeden som håndterer avfall får regelmessig tilbakemelding om resultater. Dette skaper eierskap til resultatene.

Ansvarsområder

Virksomheten bør ha klare retningslinjer for ulike ansvarsområder. Et forslag kan være:

Drift sørger for:

• Utarbeidelse av retningslinjer for håndteringen av avfall
• Utplassering og merking av egnede avfallsbeholdere
• Henting og tømming av avfall etter behov
• Opplæring i bruk av utstyret
• Å spille videre på tilbakemeldinger fra brukerne

Brukere av bygget/renholder sørger for:

• Å kildesortere avfallet etter fraksjonene i avfallsplanen
• Å frakte/tømme avfallet på mellomstasjon eller endestasjon

Ledelsen sørger for:

• At alle ansatte kjenner til og følger avfallsoversikten
• At nyansatte får opplæring i avfallsløsningene på bygget
• At det settes forbedringsmål og at disse følges opp
• Å gå foran som et godt eksempel

Hva er avfallskostnadene?

Avfallskostnader i en bedrift består av kostnader for selve avfallet (kr/kg), transportkostnader for innhenting av avfall og utstyrskostnader for kjøp eller leie av utstyr.

Hva slags bedrift og hvilke varer/tjenester som tilbys avgjør hvilke avfallstyper som kildesorteres. Grovt sett kan avfallstypene deles inn i to grupper:

• Avfall som må sorteres og håndteres på en bestemt måte grunnet lovkrav, for eksempel farlig avfall, matavfall eller elektronikk, husholdningslignede avfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. For ytterligere informasjon se Avfallstyper og krav til utsortering av avfall - miljodirektoratet.no
• Avfall som kan sorteres ut fra hensyn til økonomi eller miljø.

Eksempler på hva man får betalt for å levere og hva man må betale for:

• Avfallstyper som papp, plast, refusjonsolje og metaller ansees som råvarer og gir som oftest inntekter dersom det er god kvalitet på varene, dvs. at de er «rene».
• EE-avfall, papir, lysstoffrør og sparepærer er eksempler på såkalte «kr 0,- fraksjoner», dvs. at det verken er knyttet kostnad eller inntekt til disse fraksjonene.
• Andre avfallstyper som restavfall, energiplast og farlig avfall har høye kostnader da de er omfattet av strenge regler og krav til logistikk. Glass og metall, samt behandlet/impregnert trevirke er også kostbare fraksjoner.

Det stilles kvalitetskrav til alle avfallstyper som skal gjenvinnes. Uriktig kildesortering vil bli omklassifisert som restavfall og øke avfallskostnadene. Dette kan gi lavere sorteringsgrad på bygget. Å sortere riktig kan gi lavere kostnader.

Transportkostnader

For å redusere kostnadene (og miljøpåvirkningen) knyttet til transport bør man ha kontroll på avstander, lagringskapasitet, og antall oppsamlingspunkt. Stikkord her er å ha god kontroll på avfallsmengder og tømmebehov.

Det er vanlig å kunne velge mellom:

• Fast henting til avtalte intervaller: for stabile, kildesorterte avfallsmengder anbefales det faste hentetider.
• Henting etter oppkall: aktuelt ved stor variasjon i fraksjonens mengder.
• Flere komprimatorer har i dag også automatisk varsling til renovatør når den har nådd et visst fyllingsnivå.

Det kan ha stor innvirkning på kostnader og utslipp hvilken metode for henting man benytter. Jo mindre transport som er nødvendig, jo lavere blir kostnader og utslipp fra transport.

Sett opp en infrastruktur for å håndtere avfall

Legg opp til en effektiv løsning fra stedet der avfallet oppstår til innsamlingspunktet hvor avfallet hentes. Tenk gjennom om det skal legges opp til ett felles innsamlingspunkt for bygget, eller om det også skal benyttes flere mindre miljøstasjoner. Internt kan gjerne avfallslogistikken organiseres på tre nivåer: Der avfall oppstår, på mellomstasjon, og på endestasjon hvor renovatøren henter avfallet.

Der avfallet oppstår

• Tilrettelegg for sortering der avfallet oppstår
• Pass på at avfallssortering er enkelt
• Styr brukerne til å gjøre ting riktig med en gang

Eksempler på steder hvor avfall oppstår er kontorplasser, møterom, kopirom, kantine og fellesareal. Relevant sorteringsutstyr på dette nivået, som enkelt kan fraktes, er skap, beholdere, stativ og sekker. Det må hele tiden legges til rette for at brukerne skal synes det er enkelt å håndtere avfallet på riktig måte, dvs. utstyret må være lett tilgjengelig og enkelt å bruke.

Dersom større avfallsmengder skal fraktes til et oppsamlingspunkt kan det eksempelvis benyttes:

• Jekketralle (manuell eller elektrisk) – vær oppmerksom på at jekketraller kan forårsake skade på bygget om de brukes i områder hvor det ikke er tilrettelagt for tøff bruk. Økt slitasje ved feil bruk kan øke avfallsmengden og behov for utskifting.
• Sekkestativ/rullecontainer
• Skyvetralle med og uten vegger

Ta hensyn til hvor tunge fraksjonene er å transportere. Eksempelvis blir beholdere med papir veldig tunge.

Mellomstasjoner

Dersom avstanden ut til området der renovatøren henter avfallet er stor, eller endestasjonen er for liten til å håndtere alt avfallet, er det hensiktsmessig å etablere en mellomstasjon.

Enten kan renovatøren ha mellomstasjonen som hentepunkt, eller virksomheten kan selv frakte avfallet ut til endestasjonen der renovatøren henter det. Tilpass rommet med fargede sekker, egnede vogner, tydelig merking (gjerne farger og bilder fremfor tekst) og eventuelt adgangskontroll.

Eksempler på det vanligste utstyret her er:

• Beholdere på 120 – 1100 liter
• Tipp-/vippecontainere
• Større stativ og sekkeløsninger
• Oppsamlingskar

Tabellen under oppsummerer de viktigste punktene fra de ulike oppsamlingsnivåene:

Utstyrsbehov i avfallsrom

Det er flere faktorer som påvirker utstyrsbehovet i et avfallsrom. De viktigste momentene er størrelse og utforming av rommet, samt rutiner for innsamling av avfall.

Dersom lokalene er små, eller volumene så store at de ikke får plass i egne rom, kan en «uteløsning» være en mulighet. Alternativt kan det legges opp til felles innsamling av en eller flere fraksjoner med andre virksomheter i nærheten. Det kan benyttes et «ledig» rom til mellomlagring av fraksjoner som papp og plast.

Sørg for at rommet er rent, lyst (sensor) og har en logisk plassering av beholdere slik at det som skal sorteres kommer først, og at restavfall står lengst inn. Spill gjerne musikk i lokalene. Pass på at fraksjoner er godt merket, at eventuell veieløsning for leietagere er tydelig merket og at det er informasjon på flere språk dersom det er en flerspråklig gruppe som benytter seg av området. Det bør også være et nettbrett eller lignede montert på vegg om det skulle oppstå spørsmål om hvor noe skal kastes, slik at det er enkelt å søke det opp på sortere.no eller gjennom en oppdatert avfallsplan som er tilgjengelig digitalt.

Leie eller kjøp av utstyr til avfallsrom

De fleste renovatører tilbyr et bredt utvalg av utstyr til oppsamling og sortering av avfall. Dersom virksomheten leier utstyr betales en avtalt leie per dag, uke eller måned. I noen tilfeller velger virksomheten å kjøpe utstyr som presser og komprimatorer selv grunnet lønnsomhet eller for å stå friere ved valg av renovatør. Dersom man har god plass i avfallsrommet kan det være lønnsomt å leie ekstra oppsamlingsutstyr for utvalgte fraksjoner da dette reduserer transportkostnadene og tilhørende utslipp. Dersom avfallsrommet er lite må man se nærmere på hentefrekvensen eller om det kan brukes utstyr som reduserer plassbehovet.

Beholdere

Beholdere finnes i mange størrelser og man kan velge beholdere med eller uten lokk. De minste (60 til 240 liter) har gjerne to faste hjul, mens de største har fire svingbare hjul.

Containere

Containere finnes i størrelser fra 1200 liter opp til flere titalls kubikkmeter. Man skiller mellom åpen container og lukket container som vanligvis har spalter eller luker som kan åpnes/lukkes og eventuelt låses. Containere kan ha faste eller flyttbare skillevegger, slik at de kan romme flere fraksjoner.

Farlig avfall og EE-avfallsbur

Lover og lokale forskrifter legger føringer for hvordan noen avfallstyper skal oppbevares. Avfall som må sorteres og håndteres på en bestemt måte grunnet lovkrav er blant annet elektronikk (EE-avfall) og farlig avfall. Dersom virksomheten har EE-avfall er EE-bur, eskesett, bokser og beholdere for småelektrisk viktig.

Avfall regnes som farlig avfall dersom det er klassifisert som dette i den europeiske avfallslisten (EAL), det vil si at det er * foran EAL-koden. Det settes egne krav til deklarering, frakt og levering av avfall til godkjent mottak. Sørg for å ha oversikt over hvilke typer farlig avfall virksomheten har (eksempelvis spillolje, rensemidler, oljefiltre, spraybokser og maling) og påse at det finnes nødvendig oppsamlingsutstyr for de ulike avfallstypene.

Alle de ansatte i virksomheten må forstå viktigheten av korrekt håndtering og oppbevaring av farlig avfall. Her kan det være hensiktsmessig å søke råd og veiledning hos renovatør.

Komprimator og emballasjepresse

Kompressorutstyr som presser sammen avfall reduserer avfallsvolumet, bidrar til færre tømminger og frigjør lagringsplass. Dersom avfallsmengdene av for eksempel papp/papir er store, kan det lønne seg å leie (evt. kjøpe) en komprimator. Noen velger også emballasjepresser for plast eller papp for på den måten å redusere avfallsvolumet og dermed oppnå en betydelig reduksjon i transport- og behandlingskostnader.

Komprimatorer og emballasjepresser finnes for volumer fra "en søppelsekk" til flere kubikkmeter, og er egnet for komprimering av papp, emballasje, plast og lignende. Dersom virksomheten har et avfallsrom som fylles på kort tid og må ha tømming 3 - 7 dager i uka, eller om det er avfall som forårsaker vond lukt, er det anbefalt å skaffe en komprimator for avfallstypene med størst volum, som for eksempel restavfall, papp, plast, glass eller mat.

I bygg med serveringssteder kan det eksempelvis være stort volum av glassflasker som ved å lagres i beholdere tar mye plass. Ved å bruke en glassknuser reduseres plassbehovet, transportkostnadene og utslipp i forbindelse med transport betydelig.

Avfallskjølere eller kjølerom

Matavfallet bør alltid oppbevares kjølig og i lukkede enheter. En kjølt avfallsbeholder kan være tilstrekkelig dersom virksomheten ikke har mye matavfall. Produseres det større volumer, eksempelvis i restauranter eller dagligvarebutikker, kan eget kjølerom være nødvendig. Å øke frekvensen for tømming kan også bidra til å redusere utfordringer med lukt, men dette er ikke gunstig med tanke på målsetning om å redusere antall transporter. Sett tydelige mål om redusert matsvinn i virksomheten. Inspirasjon kan hentes her KuttMatsvinn2020 – Matvett.

Ved å kjøle ned rommet hvor restavfallet plasseres, reduseres luktgenerering. Det må tas hensyn til at eksempelvis blodtilsølt plast og annet som avgir lukt går i komprimatoren. Det er også mulig å benytte en ozon-generator separat eller innebygget i komprimatoren for å nøytralisere lukt.

Eksisterende utstyr

Sett opp en oversikt over eksisterende utstyr og vurder med jevne mellomrom plasseringen av dette utstyret. Tenk gjennom hvor det kan være lønnsomt å gjøre eventuelle endringer.

Ved endringer i avfallsmønster er det viktig å tilpasse seg nye forhold for å redusere antall tømminger og dermed transportkostnadene. I mange virksomheter kan en del av utstyret som benyttes tilpasses nytt sorteringsbehov med noen enkle justeringer. Tre kontrollspørsmål i den forbindelse er:

• har virksomheten utstyr som kan brukes til noe annet enn det brukes til i dag?
• er det behov for oppgradering av utstyr?
• lønner det seg å øke størrelsen på noen beholdere for å redusere antall tømminger?

Hvordan skal avfallsrommet se ut?

Et avfallsrom bør utformes ut fra størrelse på utstyr og innsamlingsmetode. Rommet skal være lett tilgjengelig og ha enkel tilgang for brukerne, samt for renovatør. Det bør også være lett å holde ryddig og rent.

På avfallsrommet bør det være montert spyleslange, for rentspyling av rom og utstyr. Det bør også installeres håndvask med varmt og kaldt vann, gjerne med berøringsfrie armatur. Gulvet må tåle hard behandling og være rengjøringsvennlig. Det anbefales vinyl eller en slitesterk maling som overflate på gulv, med matt overflate for å motvirke inntrykk av glatthet. Overflatebehandling på gulv og vegger i transportveier må også tåle samme behandling som avfallsrommet. Veggareal bør ha PVA-maling (vanlig maling) opp til en høyde på 1.2 meter over gulv.

Varemottak, avfallsrom og gang bør utstyres med bufferkanter og fenderlister i flere nivåer for å unngå skader på vegg/utstyr. Belysningen bør utstyres med sensor for automatisk inn-/utkobling ved åpning av dør og lyset estimeres til tiden det vanligvis tar å utføre oppdraget. Lysbryter for overstyring plasseres naturlig ved inngang til avfallsrom og start av transportvei. Automatiske dører/rulleporter med sensorer, magnetfester eller albuebryter/snortrekk kan være aktuelle løsninger.

Plassering av fraksjoner kan bety mye for riktig sortering. Plasser rene fraksjoner først, og restavfall lengst inn. Spill gjerne musikk i rommet slik at det er hyggelig å komme inn dit.

Dersom du har utstyr for veiing av avfall for leietagere – sørg for at dette står logisk plassert for optimal logistikk. Et nettbrett med informasjon om korrekt kildesortering kan også være nyttig å plassere i avfallsrommet, slik at brukerne enkelt kan finne svar dersom det oppstår spørsmål. For øvrig er god merking med sorteringsmerker viktig. Skriftlig informasjon må være på flere språk om det er en flerspråklig gruppe som benytter seg av rommet.

Bygningsmessig utforming av avfallsrommet:

• Takhøyde bør være minimum 2,2 meter
• Dør/port minimum må ha tilstrekkelig bredd og høyde for de funksjonene som skal benytte de
• Varegangen bør være minimum 2 meter bred
• Rommet bør være stort nok til å kunne flytte en oppsamlingsenhet uten å måtte flytte på andre
• Utstyr må være enkelt å demontere
• Rommet bør være i plan med utvendig terreng slik at renovasjonsbil har fri tilgang
• Beholdere må ikke plasseres lavere enn bakkenivå
• Skrårampe må ikke være brattere enn 1:10

Belysning

• I avfallsrom og innvendig transportvei må belysningsstyrken være minst 100 lux

Luktfjerning og ventilasjon 

• Friskluft må tilføres i egen kanal direkte fra fri luft
• Rommet skal ha undertrykk ved at man tilfører mindre luft enn man trekker av

Sluk og tappekran

• Avfallsrommet skal ha sluk og tappekran
• Sørg for at vann i kran og sluk ikke fryser

Overflater

• Vaskbare overflater

Brannhensyn

• Oppsamlingsenheter plasseres i egen branncelle (brannrådgiver legger føringer)

Tilrettelagt fra Byggforskserien 379.265, 2002

Hva kan du etterspørre fra renovatør?

Måling og kontroll er viktig for å nå virksomhetens målsetting knyttet til avfallshåndtering. Avhengig av renovatør finnes det ulike modeller og løsninger for dette. Renovatør skal kunne hjelpe deg med:

• avfallsdata som mengder, fraksjoner, sorteringsgrad, materialgjenvinningsgrad for faktisk gjenvunnet avfall og klargjort for materialgjenvinning, kostnader per kg/tonn osv. NS 9431 gir god oversikt over hvilke standard fraksjonskoder du kan etterspørre. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/skjema/egenrapportering-landbasert-industri/ns9431_avfallskoder.pdf/download
• oversikt over tømminger, ordrer og faktura via kundeportal
• eksport av avfallsdata til tredjepartssystemer for bruk med andre parametere som vann- og energiforbruk - aller helst via API til EOS/EMOS (EMOS – energi- og miljøoppfølgingssystem) systemet til virksomheten
• utstyr, merking/skilting og opplæring
• målsettinger og hvordan følge opp disse
• etterspørre tømme-frekvenser som holder utslipp og kostnader nede

Still krav i innkjøp om å kunne laste ned ferdige rapporter, eller å lage egne rapporter. Dette er avgjørende for internt forbedringsarbeid og miljørapportering. Brukervennlighet er viktig da systemene ikke må være for kompliserte eller tidsbruken for stor. Dersom virksomheten er sertifisert etter Miljøfyrtårn eller ISO14001 kan man få en rapport tilpasset dette. Denne rapporten kan inneholde statistikk over ulike avfallstyper:

• oversikt over sorterte/usorterte avfallsvolum
• oversikt over antall tømminger/hentinger
• utvikling av avfallsvolum over tid
• oppdatert status i forhold til mål

Prisene på de ulike fraksjonene endrer seg over tid og noen priser kan man følge på indekser (som papp, jern og metaller). Be om å få oppgitt hvilken type gjenvinningsløsning renovatøren benytter for de ulike avfallstypene, samt hvilke materialgjenvinningsgrader renovatøren har. Dersom du oppgir type avfall, mengde og kvalitet virksomheten forventer fremover, kan dette gi en bedre pris da rene kvaliteter sparer renovatør for videre sortering.

Ved valg av renovatør anbefales det å ta en befaring på bygget. Ved behov for utstyr bør man få hjelp til å velge dette. Renovatøren kan utfordres til å komme med løsninger. Innhent tilbud og inngå samarbeid med den renovatøren som er riktig med tanke på virksomhetens avfallsmengder og utstyrsbehov.

Husk at det er summen av løsningene, miljøprofil og totalkostnad som bør avgjøre valget. Dersom virksomheten har flere avdelinger på ulike steder, kan det lønne seg å be om et felles tilbud.

Etter at renovatør er valgt, følg med på at rapportering og fakturering skjer i henhold til avtale. Avtal jevnlig gjennomgang med renovatør for se å på utvikling, erfaringer og eventuelle behov for endringer.

Avfallssystemet må tilpasses det enkelte byggs behov. Lykke til med avfallshåndteringen!