Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har etablert 20 politiske strakstiltak med formål om å endre på dagens bygningsregelverk og innretting av skatter og avgifter i eiendomssektoren slik at det blir mer lønnsomt for byggeierne å ta grønne valg.
Under blir du presentert for strakstiltakene for rikspolitikere og lokalpolitikere.
Vi vedkjenner oss den betydelige rollen som bygg- og eiendomssektoren spiller i å nå nasjonale klima- og naturmål som Stortinget har sluttet seg til. Vi anerkjenner sektorens vilje til å ta ansvar for å kutte i energibruk, produsere konfliktfri fornybar kraft og redusere klimagassutslippene og ressursbruk. Vi støtter oppfordringen om at utbyggere og byggeiere slutter seg til strakstiltak 1.0 og 2.0. For å støtte en grønn omstilling i bygg- og eiendomssektoren, forplikter vi oss til å arbeide for at rammebetingelser for en grønnere eiendomssektor endres gjennom å:
Hvorfor?
Norsk byggenæring skaper årlig klimautslipp på 9,1 millioner tonn CO2e¹. Tar vi med importerte byggevarer stiger tallet til over 17 millioner tonn. Klimagassutslipp fra materialbruk er betydelig og vil utgjøre en stadig større andel av klimagassutslipp fra nybygg etter hvert som utslipp fra energiforsyning går ned. Klimakrav til materialbruk vil føre til at næringens klimagassutslipp går ned og bidra til at Norge når Stortingets fastsatte klimamål. Et klimakrav til større bygninger satt 20 pst. lavere enn dagens byggepraksis, vil hvert år kunne spare i overkant av 330 000 tonn CO2e². Arbeid med å utarbeide klimagassregnskap har en kostnadskonsekvens for prosjektene, men å innføre et krav til maksimale utslipp med samme omfang som dagens beregningskrav vil ikke medføre ytterligere kostnader enn dagens krav, gitt at kravnivået er 20 pst. lavere enn dagens praksis.
Hvordan?
Revider byggteknisk forskrift (TEK) og innfør maksimumskrav til klimagassutslipp fra materialer i nybygg og innfør en nedtrappingsplan for å redusere utslippene fram mot 2030. Start med terskelverdier som foreslått i DFØs referansenivåer og nivåkrav slik de framgår i BREEAM-NOR v6.1.
Les mer:
Grønn Byggallianses høringsinnspill til fastsetting av klimakrav i TEK
Slik kan du bygge med 20% lavere klimagassutslipp – veileder for boligblokker og formålsbygg, et samarbeid mellom Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse
Dansk TEK har innført maksimumskrav til klimagassutslipp fra materialbruk
Noter:
² Basert på tall fra SSB over antall og areal for nye bygg oppført siste 5 år, koblet med DFØs referansenivåer for utslipp. Grunnlag for beregningene er delt med DiBK ifm. arbeid med kunnskapsgrunnlag for Klimapartnerskapet mellom regjeringen og byggenæringen.
Hvorfor?
Vi mener det viktigste tiltaket for å få til omfattende energieffektivisering er å etablere et separat kravsett i byggteknisk forskrift (TEK) tilpasset rehabilitering. Dette vil gi stor effekt fordi over 60 prosent av bygningsarealet er bygget med tekniske krav fra før 1969. Samtidig er disse byggene modne for rehabilitering og det er mest lønnsomt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak når man likevel skal gjennomføre bygningsmessige- eller tekniske tiltak. Plan- og bygningsloven (Pbl) § 31-2 regulerer hvilke krav som stilles til tiltak på eksisterende bygg. I utgangspunktet vil alle relevante tekniske krav i TEK gjelde for de delene av bygget som tiltaket gjelder, eller for hele bygget dersom det dreier seg om en hovedombygging etter loven. Fra dette utgangspunktet finnes det i § 31- 4 en hjemmel for kommunen til å gi unntak fra tekniske krav. Vi er enige i at det er behov for en unntakshjemmel, men at det i tillegg er behov egne energikrav i TEK for eksisterende bygg. Selv om eksisterende bygg er svært ulike, og det er krevende å finne funksjonskrav som treffer bredden av eksisterende bygg, har eksisterende bygg mer til felles når det gjelder effektive energitiltak, enn de har med et nybygg. Det er for eksempel lettere å rehabilitere et tak til god energistandard enn et gulv, og det kan være mer gunstig ut fra et totalt miljøperspektiv å tette en eksisterende fasade, enn å måtte skifte den ut for å nå et strengt energikrav basert på nybygg. Videre bør det stilles krav til komponenter som vinduer, dører og tekniske systemer når de skiftes ut. Vi anbefaler at forskriftshjemmelen i pbl. § 31-2 om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende bygg tas i bruk og at kravene inntas i TEK.
Hvordan?
Vi mener TEK bør endres slik at det spesifiseres egne energikrav til hovedombygging. Dette må være funksjonskrav som gir fleksibilitet til å velge de løsningene som er best egnet for en gitt type bygg ut fra et kost-/nytteperspektiv. Det bør i tillegg stilles krav til komponenter som vinduer, dører og tekniske systemer når de skiftes ut, slik at mindre tiltak som ikke omfattes av hovedombygging også underlegges energikrav. Vi anbefaler at forskriftshjemmelen i pbl. § 31-2 om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende bygg, tas i bruk og at kravene inntas i TEK.
Les mer:
Grønn Byggallianses innspill til DIBK om nye energiregler: https://byggalliansen.no/wp-content/uploads/2024/03/Innspill-DiBK-ny-energiregler.pdf
Hvorfor?
Avfall fra byggenæringen er en stor miljøutfordring da avfallsbehandlingen medfører store klimagassutslipp ved transport og forbrenning. I 2022 var genererte mengder avfall fra nybygging, rehabilitering og riving over 2.11 millioner tonn¹, en økning på 15 pst. fra 2021. Under halvparten av avfallet ble sendt til materialgjenvinning². Det er langt viktigere å unngå at avfall oppstår enn å sortere det. Et krav til maksimal avfallsproduksjon på byggeplass kan bidra til at byggebransjen blir mer bevisst sin avfallsgenerering, og endrer innkjøpsrutiner og byggemåter, slik at man faktisk genererer mindre avfall. I dag genererer de fleste byggeplasser i gjennomsnitt 50-60 kg avfall per kvm, mens noen pilotprosjekter er nede på under 20 kg per kvm. Det er derfor fullt mulig å redusere mengden avfall fra nybygging, rehabilitering og riving betydelig.
Hvordan?
Regjeringen bør utrede innføringen av et krav til maksimal mengde generert avfall på byggeplass og fastsette nivået for kravet. Vi mener det er fornuftig med et nivå som vi gjennom BREEAM-sertifisering vet er ambisiøst, men likevel realistisk. Nivåfastsetting på krav i BREEAM-NOR er kommet fram gjennom en bred bransjedialog, der minstekravet er 40 kg per m2 (neste nivåer er 25 kg per m2 og 19 kg per m2 er mønstergyldig nivå). Vi mener TEK børe endres til å inkludere et krav som minimum ligger på minstekrav i BREEAM-NOR per 2024, og at kravet uttrykkes som makskrav til generert avfall i kg per. m2.
Les mer:
Skriftlig innspill fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom til høring: Representantforslag om en mer sirkulær byggenæring, 25.4.24:
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en mer sirkulær økonomi, 8.12.22:
Noter:
¹ https://www.ssb.no/natur-og-miljo/avfall/statistikk/avfall-fra-byggeaktivitet
Hvorfor?
I 2020 trådte et nasjonalt forbud om å bruke mineralsk olje til oppvarming i kraft. Fremdeles er det tillat å benytte fossil gass til oppvarming av bygg. I TEK er det allerede et krav at ingen bygg som omfattes av TEK kan benytte fossil gass til oppvarming av bygg. EU vedtok i april revidert bygningsenergidirektiv. Direktivet stiller opp krav til at alle bygg skal være nullutslippsbygg innen 2030. Det vil i praksis si at EUs bygningsmasse som i dag i veldig stor grad baserer seg på bruk av gass til oppvarming eller benytter elektrisitet produsert fra fossile energikilder, ikke kan gjøre det etter 2030. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024 følgende verbalvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen¹. Tiden er knapp til vi skal innfri klimamålet i 2030. I 2020 leverte Miljødirektoratet og NVE på oppdrag fra regjeringen Solberg rapporten: Bruk av gass til oppvarming. Utredning av volum, alternativer og kostnader. I rapporten kommer det fram at den kartlagte bruken av gass til oppvarming ligger på om lag 1 TWh, med et tilhørende klimagassutslipp på ca. 230 000 tonn CO2. Rapporten diskuterer også bruk av fossil gass som spisslast i leveranse av fjernvarme. I dag er det fullt mulig å benytte fornybare alternativer til gasskjel som spisslast. Et forbud om gass til oppvarming bør derfor inkludere bruk av fossil gass til spisslast. Som Klimautvalget 2050 har pekt på skal nær sagt alle utslipp bort, og EUs bygningsenergidirektiv vil måtte innsettes i norsk lov innen 2026 når direktivet er funnet EØS-relevant. Vi mener derfor Norge bør innføre et krav om at alle bygg er nullutslippsbygg tidligere enn Stortingets mål som er 2028.
Hvordan?
Regjeringen kan umiddelbart sette i gang en utredning slik Stortinget har bedt om og kan basere seg på allerede foreliggende kunnskap ved å benytte fakta og virkemiddelanalyse fra rapporten Bruk av gass til oppvarming. Utredning av volum, alternativer og kostnader. Regjeringen bør i forslag til Stortinget fremme et mål om innføring av et slikt forbud fra 2026, eller Stortinget bør innskjerpe målet i behandling av kommende meldinger eller prp. fra regjeringen.
Les mer:
Noter:
¹ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=96451
Hvorfor?
Bygg bruker nær 40% av all energi i Norge, 40% av materialressursene og står sammen med utbygging av infrastruktur for de største arealendringene. Flere bærekraftige grønne bygg er en viktig forutsetning for å nå nasjonale mål om energieffektivisering, reduserte klimagassutslipp, økt ombruk og materialgjenvinning og reduserte utslipp av miljøgifter. For å oppnå det trengs en kombinasjon av strengere regelverk og økonomiske gulrøtter. Et viktig økonomisk insentiv vil være å endre på eksisterende skatt- og avgiftsregime. Over 300 kommuner har innført eiendomsskatt, men kriteriene for diversifisering av eiendomsskatten gir ikke adgang til å direkte påvirke grønne investeringer i næringsbygg. Markedet har utviklet sertifiseringsordninger som stiller krav til at byggene er mer grønne enn loven krever, men andel miljøsertifiserte bygg er lav. Ved å redusere eiendomsskatt for grønne miljøsertifiserte bygg får eiendomsutviklere og -besittere et attraktivt insentiv til å utvikle og investere i grønne bygg. Bygg21 har tidligere konkludert med at reduksjon i eiendomsskatt vil være et effektivt grep for å øke andelen grønne bygg¹.
Hvordan?
Paragraf 7 i Eigedomsskattelova åpner for helt eller delvis unntak fra eiendomsskatt etter søknad til kommunen, gitt at eiendommen kvalifiserer ifht listede kriterier spesifisert i loven. Stortinget må treffe vedtak som utvider listen til å inkludere tredjepartsdokumenterte grønne bygg for at kommuner kan ha lovhjemmel til å vurdere fritak for grønne bygg. Både kriteriesett fra Futurebuilt, BREEAM-NOR eller Svanen er mye brukt og anerkjent i markedet og kan benyttes som dokumentasjon. Kommunestyrer kan i sine årlige budsjettvedtak med slik lovhjemmel fastsette kravsnivå og beslutte om eiendommen det søkes helt eller delvis unntak for får innvilget søknad om eiendomsskatt.
Les mer:
Dok8-forslag fra Venstre, mars 2023
Oslo kommune: Hvem får fritak etter eiendomsskatteloven § 7
Noter:
¹ Et grønt bygg er bygget og/eler driftes med høyere miljøstandard enn lovens krav. Miljøresultater og miljøkvaliteter ved bygget må dokumenteres og tredjepartsverifiseres. I eiendomsmarkedet eksisterer det allerede velprøvde og anerkjente miljøsertifiseringsordninger som BREEAM-NOR, BREEAM-In-Use, FutureBuilts kriterier og Svanen.
Hvorfor?
Det rives i gjennomsnitt 12 000¹ bygg i Norge hvert år. Samlet areal er i størrelsesorden ca 4 millioner m2. Mange av disse byggene kunne vært rehabilitert, og dermed gitt langt mindre klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse. Det foreligger ikke presis kunnskap om hvor store byggene som rives er, ei heller størrelsen på de byggene som erstatter dem. Enkeltfunn indikerer at vi bygger større når vi bygger nytt. Dersom vi rehabiliterer i stedet for å rive og bygge nytt, vil utslipp knyttet til materialbruk minst kunne reduseres med 40 %. Beregninger viser at potensial for utslippskutt er i størrelsesorden fra 600 000 til opp mot en million tonn CO2e. Noen bygg bør man rive også av miljømessige årsaker, men langt flere enn nødvendig rives av økonomiske årsaker. I dag er det ofte billigere å rive og bygge nytt, enn å rehabilitere. Det skyldes blant annet dagens innretting av dokumentavgiften. Hovedregelen er at alle må betale dokumentavgift ved tinglysning av dokument som overfører fast eiendom. Avgiften fastsettes av Stortinget hvert år og er p.t. 2,5 % av eiendommens verdi på tinglysningstidspunktet. Dokumentavgiften blir regnet av salgs-/markedsverdien til eiendommen når dokumentet blir tinglyst, inkludert verdien av bygninger og faste anlegg. I tilfeller der eiendom ligger i aksjeselskap, er det aksjene som overføres, og det er da ikke nødvendig med tinglysning. Når eiendom selges direkte er det kjøper som har interesse av tinglysning og som hovedregel dekker dokumentavgiften. Utbyggere som velger å rive for å bygge nytt belønnes dermed gjennom kun å betale dokumentavgift for tomteverdi, mens utbyggere som velger en klima- og miljøvennlig løsning, som å rehabilitere bygget, straffes ved å måtte betale dokumentavgift både for verdien av eiendommen og for tomteverdien.
Hvordan?
I behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett fastsetter Stortinget satsen for dokumentavgift. Innretting av avgiften kan endres av regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett eller den kan endres under Stortingets behandling av statsbudsjettet. For å sikre bevaring av eksisterende bygningsmasse og redusere klimagassutslippene fra byggenæringen ser vi to løsninger. Den første er at dokumentavgiften kun ilegges tomteverdien ved rehabilitering av eksisterende eiendom på tomten. Den andre løsningen er å inkludere eiendomsprosjekter som gjenbruker bygningsdeler fra tomten i definisjonen av et nybygg.
Les mer:
Noter:
Hvorfor?
Det er et behov for å se særskilt på avskrivingsregler for investeringer i solcelleanlegg montert på tak. Faste tekniske installasjoner i bygg har en avskrivingssats på 10% per år. Bygg har en avskrivingssats på 2-4% per år. Solcelleanlegg har ofte en levetid på 25-30 år, imens bygget har en levetid på 50-60 år. Et solcelleanlegg montert på byggets fasade vil få en avskrivingssats på 10%, ettersom anlegget skrus fast i veggen og betraktes som fast installasjon. Avskrivingssatsen for solcelleanlegg montert på tak er derimot satt til samme sats som for bygg, 2-4% år, og ikke til 10%, som for solcelleanlegg i fasade og andre faste tekniske installasjoner. I juridisk sammenheng regnes altså ikke solcelleanlegg montert på tak som fast teknisk installasjon dersom det ikke er skrudd fast til taket. Dette innebærer at avskrivningstiden for solcelleanlegg på tak langt overstiger anleggets forventede levetid. Om anlegget er fastmontert på et yrkesbygg eller ikke, vil altså ha betydning for hvor raskt næringsdrivende kan avskrive anlegget. Er det snakk om et fastmontert anlegg, vil dette kunne avskrives raskere enn om det ikke er fastmontert For å oppnå gunstigere avskrivingsregler lik fastmontert solcelleanlegg må byggeier perforere membran i tak for å skru fast solcelleanlegget. Årsaken til at byggeiere ikke skrur solcelleanlegg fast i taket, men monterer dem på skinner i stedet, er at byggeier vil unngå å utsette bygget for mulige skader og unngå råte. Skal vi realisere målet om mer fornybar kraft uten å bygge ned natur, bør vi utnytte de grå arealene til fulle. Tak egner seg godt for solceller, og det er et stort uutnyttet potensial.
Hvordan?
Stortinget bør fatte vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet om å endre plasseringen av investeringer i solcelleanlegg på tak fra saldogruppe h til saldogruppe j, slik at takmonterte anlegg får samme avskrivingsregler som solcelleanlegg montert på byggets fasade.
Les mer:
Hvorfor?
Delingsordningen¹ gir byggeiere mulighet til å anvende/selge lokalprodusert kraft fra bygget til kunder som har behov for strøm for en rimeligere pris enn levert energi fra nettet. Strømkunder i næringsbygg kan dele på strømmen de selv produserer, for eksempel fra solceller, og slipper nettleie og avgifter for forbruk av denne strømmen. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har oversendt et forslag² til Energidepartementet om å endre delingsordningen for kraftproduksjon fra bygg. Dagens ordning har en grense for konsesjonsplikt ved 1MW og delingsordningen kan kun anvendes for bygg som har samme gårds- og bruksnummer. Ordningen foreslås nå endret til 5MW og utvidet til å inkludere alle «tilgrensende naboer». Dette er en forbedring av dagens regelverk, men utløser ikke det store potensialet som bygg som kraftprodusenter har. I et industriområde vil ikke endringen automatisk føre til en storskala utbygging av lokale energiområder, da bygg i geografisk nærhet, men som ikke grenser til produksjonsbyggets tomt, ikke vil kunne ta del i ordningen.
Hvordan?
Regjeringen bør i behandlingen av forslaget om ny delingsordning fra NVE/RME utvide «nabolagsordningen» slik at denne inkluderer langt flere nabobygg enn de som umiddelbart grenser til produksjonsbyggets tomtegrense. Ideelt sett bør delingsordningen tillate etablering av lokale energisamfunn som styrer produksjon, lagring, salg og forbruk av strøm i et geografisk område. En slik ordning vil være i tråd med Stortingets tidligere vedtak om lokal energiproduksjon på nedbygd areal³. En utvidet delingsordning vil gi byggeiere med potensial for stor lokal energiproduksjon et utløsende økonomisk insentiv for investeringer i lokal kraftproduksjon, som igjen vil svare ut Stortingets mål om produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med minst 5 TWh innen 2030, og målet om 8 TWh solstrøm innen 2030.
Les mer:
Oppdragsbrev fra Energidepartementet til NVE
RME Rapport nr. 1/2024 Deling av overskuddsproduksjon — Utredning for Energidepartementet
Noter:
³ https://www.nve.no/media/16143/oppdrag-om-solkraft-og-annen-lokal-energiproduksjon.pdf
Hvorfor?
Staten eier en stor andel av bygningsmassen og statlige virksomheter er også en stor leietaker. For å fremme en grønn omstilling i byggenæringen er det viktig at staten opptrer forutsigbart og med ambisiøse mål. Energikommisjonen anerkjenner dette og fremmer bruk av offentlig innkjøpsmakt som et viktig virkemiddel for overgangen til lavutslippssamfunnet. EU, i en rekke direktiver som angår energi, klima og bygg, peker også på den viktige rollen offentlig sektor har for å fremme nullutslippsløsninger og redusert energibruk. Ettersom ny forskrift om offentlige anskaffelser nå skal vektlegge miljø med minimum 30 pst., eller anvende minimumskrav til miljø for ytelsen, vil vi anbefale at statlige virksomheter innfører et standard minstekrav i sine leiekontrakter om at nybygg skal ha oppnådd energikarakter A. I Energikommisjonen er en liknende anbefaling formulert, men da med energikarakter A eller B. Vi mener det ikke er ambisiøst nok for nybygg, da dagens praksis viser at det er hverken teknisk krevende eller særskilt kostnadskrevende for eiendomsutviklere å innfri kravene til energikarakter A for nybygg. For eksisterende bygg er vi bekymret for at et for strengt minstekrav til energimerke kan medføre at flere bygg rives fordi energikravet i TEK er strengt utformet og krevende for byggeier å nå (se forslag over om å endre energikrav i TEK for hovedombygging). Et strengt energikrav for alle bygg kan også føre til at noen områder i landet som har få nybygg velges bort, da eksisterende bygg vanskelig oppnår samme energikarakter som nybygg. For eksisterende bygg kan nivået være minst energikarakter C¹, alternativt supplert med miljøsertifisering som BREEAM-In-Use på nivå Very Good eller tilsvarende.
Hvordan?
Regjeringen bør instruere statlige virksomheter til å kreve at leieavtaler for næringsareal i nybygg ikke kan inngås dersom bygget ikke har oppnådd energikarakter A, og tilsvarende for leie av næringsareal i eksisterende bygg som ikke har oppnådd energikarakter C eller høyere.
Les mer:
Grønn Byggallianses og Norsk Eiendoms høringssvar til NOU 2023:3 – Mer av alt – raskere
Mer av alt raskere – NOU 2023:3
Noter:
*Bygg oppført før 31.12.2020, jfr EU-taksonomiens definisjon for eldre bygg
¹ Mulighet for unntak for vernede bygg
Hvorfor?
Strakstiltakene er en del av Grønn Byggallianses og Norsk Eiendoms veikart for eiendomssektoren og en anbefaling til eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050. Stat og kommune skal bidra til at Norge når sine bærekraftsmål. For å lykkes må alle aktører bidra der de kan. Gjennom å slutte seg til Strakstiltakene kan offentlige virksomheter redusere miljøpåvirkning fra sin eiendomssektor og selv definere hvordan tiltakene best konkretiseres og iverksettes ut fra sine forutsetninger og egenart. En tilslutning til Strakstiltakene vil si at ledelsen i virksomheten vedtar at tiltakene systematisk skal gjennomføres i plan og rutiner i løpet av ett år. Senest ett år etter tilslutning skal selskapet beskrive hvordan de har valgt å konkretisere strakstiltakene. Forpliktelsen skal berøre planer og rutiner – for eksempel miljøstrategi, innkjøpsrutiner, arkitektkonkurranser, kontrakter med arkitekter, rådgivere og entreprenører og driftsrutiner.
Hvordan?
Offentlige virksomheter med byggherreansvar kan slutte seg til strakstiltakene, eller et politisk vedtak i folkevalgtforsamlingen kan forplikte alle relevante offentlige virksomheter.
Les mer:
Vi vedkjenner oss den betydelige rollen som bygg- og eiendomssektoren spiller i å nå nasjonale og lokale klima- og naturmål som Stortinget har sluttet seg til. Vi anerkjenner sektorens vilje til å ta ansvar for å kutte i energibruk, produsere konfliktfri fornybar kraft og redusere klimagassutslippene og ressursbruk. Vi støtter oppfordringen om at utbyggere og byggeiere slutter seg til strakstiltak 1.0 og 2.0. For å støtte en grønn omstilling i bygg- og eiendomssektoren, forplikter vi oss til å arbeide for at rammebetingelser for en grønnere eiendomssektor endres gjennom å:
Hvorfor?
Allerede i planfasen tas beslutninger som vil påvirke utforming, energiytelser og utslipp fra det enkelte byggeprosjektet. Valgene i planfasen vil påvirke det enkelte byggets utforming, og hvorvidt dette kan bygges med lavest mulig utslipp, og om bygget kan inngå i lokale energisamfunn, fjernvarmenett m.v. I planfasen avklares også lokalisering av ulike bygg og funksjoner. Valgene her vil dermed påvirke hvorvidt kommunen vil få økt eller redusert transportbehov, og hvorvidt transportbehovet kan løses ved økt gange, sykkel eller nullutslippstransport. Ved å premiere bruk av rammeverk som benytter anerkjent bærekraftmetodikk som BREEAM Communities, FutureBuilt-kriterier for områdeutvikling eller tilsvarende prinsipper, vil kommunen stimulere til økt grad av bærekraftshensyn i nye prosjekter som vil redusere utslipp både fra oppføring og bruk av bygg.
Hvordan?
Prosjekter som bruker rammeverk for miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftsmål for større områdeutviklinger og som kan dokumentere at de følger BREEAM Communities, FutureBuilt-kriterier for områdeutvikling eller tilsvarende prinsipper, kan få en dedikert saksbehandler eller et team til å følge plansaken. Det bør utarbeides en forpliktende fremdriftsavtale for plansaken sammen med forslagsstiller, og gjøres tydelig for alle kommunalt og statlig involverte interessenter i plansaken at dette er en prioritert plansak for kommunen.
Les mer:
Hvorfor?
Kommunen spiller en viktig rolle i å stimulere til en grønnere byggenæring. Kommunen kan styre omfanget og tempo i utviklingen av en grønn bygningsmasse ved å gi bolig- og næringseiendomsutviklere ulike fortrinn. Med utsikter til fortrinn som også gir økonomiske besparelser vil utviklerne ha et insentiv til og også frigjøre midler til å velge grønnere løsninger og kvaliteter, som igjen vil bidra til at kommunen oppnår målet om å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling. Et viktig virkemiddel som kommunen rår over, er å instruere ansvarlig etat om å prioritere mellom utbyggingssaker. Kommunestyret kan vedta retningslinjer som gir dokumentert grønne bygg¹ forrang i køen av utbyggingssaker. Kommunen kan også sette av ressurser til faglig rådgiving for å stimulere til flere grønne bygg. Det eksisterer allerede ulike ordninger som er anerkjent av markedet, som for eksempel BREEAM-sertifisering, miljømerket Svanen eller FutureBuilt-kriterier. Kommunen kan velge å stille krav om slik dokumentasjon på flere stadier, både for prosjektering og ved ferdigstilling.
Hvordan?
Kommunen bør innføre prioritert saksbehandling til grønne bygg og ev. dedikere en egen ressurs til å bistå utviklere til å velge grønne løsninger. I dag har ni FutureBuilt-kommuner allerede innført prioritet til FutureBuilt-prosjekter, som tilfredsstiller miljøkrav i FutureBuilt. Kommunene tilbyr prioritert saksbehandling i plan- og byggesak, og har i tillegg til saksbehandler en kommunal prosjektleder for FutureBuilt som bidrar til løsningsorientert saksbehandling og faglig støtte. FutureBuilt er ikke et nasjonalt program, men kommuner over hele landet kan bruke det samme prinsippet om prioritert saksbehandling for dokumentert grønne bygg.
Les mer:
Departementets svar om kommuners adgang til å prioritere behandling av byggesaker
Noter:
¹ Et grønt bygg er bygget og/eler driftes med høyere miljøstandard enn lovens krav. Miljøresultater og miljøkvaliteter ved bygget må dokumenteres og tredjepartsverifiseres. I eiendomsmarkedet eksisterer det allerede velprøvde og anerkjente miljøsertifiseringsordninger som BREEAM-NOR, BREEAM-In-Use, FutureBuilts kriterier og Svanen.
Hvorfor?
Kommunale avgifter til byggesaksbehandling er isolert sett ikke blant de største utgiftene i et byggeprosjekt, men holdt sammen med andre offentlige kostnader som gebyrer for reguleringsplaner, eiendomsskatt, dokumentavgift for både tomteverdi og byggets verdi ved rehabilitering, blir de samlede utgifter til myndighetene en betydelig utgift. Fritak for et gebyr for dokumentert grønne bygg bidrar til å redusere denne utgiften og er et viktig signal til tiltakshaver om at kommunen vil fremme grønne bygg. Reduserte inntekter til kommunen gjennom helt eller delvis fritak for byggesaksgebyrer for grønne bygg kan kompenseres med tilsvarende økning i gebyrer for bygg som ikke er grønne. Kommunene Oslo, Asker og Drammen har vedtatt fritak for byggesaksgebyrer for FutureBuilt-bygg.
Hvordan?
Kommunestyret vedtar endringer av gebyrregulativet normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Kommunestyret kan vedta at dokumentert grønne bygg kan helt eller delvis fritas for gebyr ettersom loven åpner for dette når det foreligger. Både kriteriesett fra FutureBuilt, BREEAM-NOR, BREEAM In-Use eller Svanen er mye brukt og anerkjent i markedet, og kan benyttes som dokumentasjon.
Les mer:
Dette tiltaket er avhengig av at Stortinget gjennomfører endringer i Eigedomsskattelova. Det er kommunen som gjennom vedtak velger å skrive ut eiendomsskatt og hvilke objekter som ev. skal unntas. I Strakstiltak for rikspolitikere er begrunnelsen for og forslaget til endring av loven fremstilt slik:
Hvorfor?
Bygg bruker nær 40% av all energi i Norge, 40% av materialressursene og står sammen med utbygging av infrastruktur for de største arealendringene. Flere bærekraftige grønne bygg er en viktig forutsetning for å nå nasjonale mål om energieffektivisering, reduserte klimagassutslipp, økt ombruk og materialgjenvinning og reduserte utslipp av miljøgifter. For å oppnå det trengs en kombinasjon av strengere regelverk og økonomiske gulrøtter. Et viktig økonomisk insentiv vil være å endre på eksisterende skatt- og avgiftsregime. Over 300 kommuner har innført eiendomsskatt, men kriteriene for diversifisering av eiendomsskatten gir ikke adgang til å direkte påvirke grønne investeringer i næringsbygg. Markedet har utviklet sertifiseringsordninger som stiller krav til at byggene er mer grønne enn loven krever, men andel miljøsertifiserte bygg er lav. Ved å redusere eiendomsskatt for grønne miljøsertifiserte bygg får eiendomsutviklere og -besittere et attraktivt insentiv til å utvikle og investere i grønne bygg. Bygg21 har tidligere konkludert med at reduksjon i eiendomsskatt vil være et effektivt grep for å øke andelen grønne bygg.
Hvordan?
Paragraf 7 i Eigedomsskattelova åpner for helt eller delvis unntak fra eiendomsskatt etter søknad til kommunen, gitt at eiendommen kvalifiserer ifht listede kriterier spesifisert i loven. Stortinget må treffe vedtak som utvider listen til å inkludere tredjepartsdokumenterte grønne bygg for at kommuner kan ha lovhjemmel til å vurdere fritak for grønne bygg. Både kriteriesett fra FutureBuilt, BREEAM-NOR, BREEAM In-Use eller Svanen er mye brukt og anerkjent i markedet, og kan benyttes som dokumentasjon. Kommunestyrer kan i sine årlige budsjettvedtak med slik lovhjemmel fastsette kravsnivå og beslutte om eiendommen det søkes helt eller delvis unntak for får innvilget søknad om eiendomsskatt.
Les mer:
Hvorfor?
Det er flere grunner til at tilknytningsplikt til fjernvarme bør fjernes. En viktig grunn er at de oppdaterte energikravene i byggteknisk forskrift i stor grad har redusert behovet for oppvarming av næringsbygg. En annen grunn er prinsippet om teknologinøytralitet, der det blir opp til byggeier å anvende den mest miljømessige og kostnadseffektive løsningen for et ev. oppvarmingsbehov i bygget. Dersom en helhetsvurdering av miljø, økonomi og driftsikkerhet vurderer fjernvarme som den beste løsningen, vil byggeier velge denne. Selv om tilknytningsplikt ikke er det samme som bruksplikt, vil kostnadene ved tilknytning gjøre det lite attraktivt for byggeier å samtidig investere i lokal energiproduksjon. Dersom en annen energiløsning framstår bedre, bør byggeier kunne få lov til velge denne, uten å bli belastet med ekstrakostnader ved tilknytningsplikt. Dette er i tråd med konklusjoner i rapporten «konsekvenser av å fjerne tilknytningsplikten for fjernvarme» som Thema Consulting og Norsk Energi gjennomførte på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (2015). Som del av sammendraget kan vi lese at: «Samlet sett er det vår vurdering at en fjerning av tilknytningsplikten vil være fullt mulig å gjennomføre. Effekten vil være at fjernvarmeutbyggingen reduseres. Det er grunn til å anta at det vil ha begrenset betydning for leveringssikkerheten for energi til nye og eksisterende bygg, og det vil heller ikke ha vesentlig innvirkning på muligheten til å nå norske klima- og miljømål¹». Med redusert oppvarmingsbehov som følge av strengere krav til energibruk og teknologisk utvikling av desentraliserte energiløsninger synes et krav om å tilknytte seg en fjernvarmeløsning som overflødig og kan virke teknologidiskriminerende. Næringsbygg har ofte et stort kjølebehov og lokale varmepumpeløsninger kan levere både oppvarming og kjøling i samme system. Det er forholdsvis få fjernvarmeleverandører som leverer fjernkjøling og en tilknytningsplikt til fjernvarme vil påtvinge byggeier to tekniske løsninger som er fordyrende.
Hvordan?
Det er ikke obligatorisk for kommunene å innføre tilknytningsplikt til fjernvarme. I plan- og bygningsloven §27-5 er det i tillegg en åpning for at kommuner kan velge å unnta bygg lokalisert i konsesjonsområde for fjernvarme, dersom byggeier kan dokumentere at bruk av alternative løsninger for byggets energibehov vil være miljømessig bedre enn fjernvarmetilknytning.
Les mer:
Rapport: Konsekvenser av å endre eller fjerne tilknytningsplikten til fjernvarme
Noter:
Hvorfor?
Solcelleanlegg er å anse som en bygningsteknisk installasjon og er i utgangspunktet søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Ettersom de fleste næringsbygg velger å montere solcellepanel på taket, vil tiltaket som hovedregel omfattes av kravet om søknadsplikt som følge av bestemmelser om fasadeendring i Plan- og bygningsloven. Stortinget har i sesjonen 2022-23 fattet flere anmodningsvedtak for å gjøre det lettere å investere i solkraft. Blant annet ber Stortinget «.. regjeringen vurdere å midlertidig eller tidsbegrenset unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, med unntak for fredede og verneverdige bygg, …..».
Kommuner trenger ikke å vente på regjeringens svar ettersom det finnes en åpning for å avvike fra søknadsplikt. I byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 første ledd bokstav e nr. 4 heter det at installering av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Dette gjelder dersom tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk. Byggets beliggenhet, panelets tekniske produksjonskapasitet og byggets areal til solkraftproduksjon avgjør hva installert effekt kan bli. En høy installert effekt trenger ikke være mer kompleks eller teknisk krevende enn det anlegg med mindre installert effekt. Ettersom det ikke er en fastsatt grense for installert effekt for å definere hva som er å betrakte som en «enkel installasjon», mener vi at kommuner bør kunne unnta solcelleanlegg for søknadsplikt dersom de ikke er konsesjonspliktig, og ikke i strid med andre hensyn nedfelt i forskrift og plan.
Hvordan?
Kommunen kan innføre et generelt unntak for søknadsplikt for solcelleanlegg som ikke er konsesjonspliktig, og ikke i strid med andre hensyn nedfelt i forskrift og kommunens planer.
Les mer:
Eds oppdragsbrev til NVE ad Stortingets anmodningsvedtak
4-1 Departementet svarer på spørsmål om søknadsplikt ved installering av solenergianlegg
Hvorfor?
Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringens bidrag til klimagassutslippene i Norge er beregnet til å være om lag 16,5 pst. av Norges utslipp¹. Byggenæringen er den største bidragsyteren til de indirekte klimagassutslippene i Norge gjennom utslipp fra produksjon og transport av byggematerialer. Vi har i strakstiltak for rikspolitikere argumentert for at det bør stilles makskrav til klimagassutslipp fra materialer i TEK. Inntil dette blir et nasjonalt krav mener vi at kommuner bør innføre krav til maksutslipp fra materialbruk for byggeprosjekter i sin kommune. For at slike krav skal bli forutsigbare og sikre likebehandling, er det avgjørende at kravene baserer seg på foreliggende kunnskap og referanseverdier utviklet i dialog med næringen. Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har sammen med Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg utgitt to veiledere som dokumenterer hvordan et prosjekt kan kutte klimagassutslipp fra materialer med minst 20 pst. i forhold til definerte referanseverdier for ulike bygningskategorier, uten ekstra kostnader, og 30 pst. med små kostnader. DFØs referanseverdier og referanseverdier i BREEAM-NOR v6.1 er utviklet med næringen og bør være veiledende for kommunens fastsetting av krav. Vi oppfordrer til kommunalt samarbeid og koordinering av grenseverdier for maksutslipp fra materialbruk.
Hvordan?
Kommuner kan ved rullering av kommunens arealplan fastsette grenseverdier for maksutslipp fra materialbruk i byggeprosjekter i kommuneplanens bestemmelser, slik Oslo kommune i 2023 har foreslått i kapittel 13 i forslag til kommuneplanens arealdel (KPA).
Les mer:
Klimafotavtrykk bygg og anlegg
Oslo kommune: forslag til kommuneplanens arealdel
Noter:
Hvorfor?
Utvikling av produksjonsmetoder, materialer og teknologi gjør at gårsdagens mest bærekraftige løsninger kan ha blitt akterutseilt, og ikke nødvendigvis er de mest bærekraftige løsningene markedet kan tilby i dag. For å sikre at det som bygges nytt, bygges med de til enhver tid mest bærekraftige materialene og løsningene, må også reguleringsplanene være funksjonsbaserte – altså stille krav til måloppnåelse, og ikke til teknologi eller materialer.
Hvordan?
Ved tidspunkt for rullering av kommuneplan, identifisere de reguleringsplanene som har bestemmelser som krever bruk av visse typer teknologi eller materialer, erstatt disse bestemmelsene med funksjonsbaserte bestemmelser i ny kommuneplan, og oppdater reguleringsplanene slik at de bidrar til kommunens vedtatte klima- og miljømål.
Hvorfor?
Kommunale virksomheter er stedvis en stor leietaker. Energikommisjonen og, EU, i en rekke direktiver som angår energi, klima og bygg, peker på den viktige rollen offentlig sektor har for å fremme nullutslippsløsninger og redusert energibruk i bygg. Ettersom ny forskrift om offentlige anskaffelser nå skal vektlegge miljø med minimum 30 pst., eller offentlig innkjøper skal anvende minimumskrav til miljø for ytelsen, vil vi anbefale at kommunale virksomheter innfører et standard minstekrav i sine leiekontrakter om at nybygg skal ha energikarakter A. I Energikommisjonens rapport er en liknende anbefaling formulert, men da med energikarakter A eller B. Vi mener det ikke er ambisiøst nok, da dagens praksis viser at det hverken er teknisk krevende eller særskilt kostnadskrevende for eiendomsutviklere å innfri kravene til energikarakter A for nybygg. For eksisterende bygg er vi bekymret for at et for strengt minstekrav til energimerke kan medføre at flere bygg rives fordi energikravet i TEK er strengt utformet og krevende for byggeier å nå (se forslag til rikspolitikere om å endre energikrav i TEK for hovedombygging). Et strengt energikrav for alle bygg kan også føre til at noen områder i landet som har få nybygg velges bort, da eksisterende bygg vanskelig oppnår samme energikarakter som nybygg. For eksisterende bygg kan nivået være minst energikarakter C¹. Ved å etterspørre en miljøsertifisering som BREEAM-NOR for nybygg og rehabiliteringer og BREEAM-In-Use for eksisterende bygg, eller tilsvarende, vil kommunen bli leietaker i bygg som i tillegg til å være energieffektivt har gjennomført en rekke andre miljøtiltak og har dokumentasjon på godt inneklima og andre brukskvaliteter.
Hvordan?
Kommunestyret kan fatte vedtak at kommunale virksomheter kun må leie bygg med energikarakter A for nybygg og energikarakter C eller høyere for eksisterende bygg, alternativt kreve en bredere miljøsertifisering som BREEAM-NOR eller BREEAM-In-Use.
Les mer:
Grønn Byggallianses og Norsk Eiendoms høringssvar til NOU 2023:3 – Mer av alt – raskere
Mer av alt raskere – NOU 2023:3
Noter:
* Bygg oppført før 31.12.2020, jfr EU-taksonomiens definisjon for eldre bygg
¹ Mulighet for unntak for vernede bygg
Hvorfor?
Strakstiltakene er en del av Grønn Byggallianses og Norsk Eiendoms veikart for eiendomssektoren og en anbefaling til eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050. Stat og kommune skal bidra til at Norge når sine bærekraftsmål. For å lykkes må alle aktører bidra der de kan. Gjennom å slutte seg til Strakstiltakene kan offentlige virksomheter redusere miljøpåvirkning fra sin eiendomssektor og selv definere hvordan tiltakene best konkretiseres og iverksettes ut fra sine forutsetninger og egenart. En tilslutning til Strakstiltakene vil si at ledelsen i virksomheten vedtar at tiltakene systematisk skal gjennomføres i plan og rutiner i løpet av ett år. Senest ett år etter tilslutning skal selskapet beskrive hvordan de har valgt å konkretisere strakstiltakene. Forpliktelsen skal berøre planer og rutiner – for eksempel miljøstrategi, innkjøpsrutiner, arkitektkonkurranser, kontrakter med arkitekter, rådgivere og entreprenører og driftsrutiner.
Hvordan?
Offentlige virksomheter med byggherreansvar kan slutte seg til strakstiltakene, eller et politisk vedtak i folkevalgtforsamlingen kan forplikte alle relevante offentlige virksomheter.
Les mer: