BREEAM-NOR-sertifisert prosjekt
Skur 38
Med sin unike plassering på Vippetangen ved Oslo havn ligger Skur 38, Oslo Havn KF sitt hovedkontor. Det bevaringsverdige bygget er rehabilitert til å bli et moderne kontorbygg. Bygget står på Byantikvarens gule liste og er merket verneverdig i Maritim kulturminneplan for Oslo. Rehabiliteringen synliggjør byggets historie samtidig som det er tatt i bruk moderne teknologi og energieffektive løsninger. Bygget har en grunnflate på ca. 900 m2 over fire etasjer, til sammen ca. 3600 m2. Bygget vil blant annet huse arbeidsplasser for Oslo Havn KF og datterselskapet HAV Eiendom.

Nøkkelinfo
Sertifiseringsnivå
Excellent
Sertifiseringsdato ferdigstillelse
28. april 2025
Versjon av BREEAM
BREEAM-NOR 2016 v.1.2
BREEAM-type
BREEAM-NOR nybygg og rehabilitering
Byggtype
Kontorbygg
Prosjekttype
Rehabilitering/ombygging
Kunde
Oslo Havn KF
Areal
3312 m²
Adresse
Akershusstranda 19
Fylke
Oslo
Revisor
Kathrine Næsland
Revisororganisasjon
WSP Norge AS
Sertifikatnummer
BNNY-175F
Fase
Ferdigstillelse
Grønn strategi
Bygget er sertifisert med BREEAM-NOR Excellent. Oslo Havn KF hadde høye miljøambisjoner for Skur 38, men forteller at det var litt uklart hva som kunne forventes. Deres målsetting var å utforske og utfordre entreprenøren og markedet på løsninger for et ikke tidsmessig men verneverdig bygg med henhold til energieffektivisering, for deretter å vurdere alternativene ut fra et kost-nytte perspektiv. Prosjektet nådde nesten Outstanding-nivå, men byggets vernestatus gjorde det ikke mulig å oppfylle passivhus-nivå. Bygget er også rehabilitert etter Futurebuilts sirkulære kriterier. Prosjektet benyttet en samspillsentreprise for å oppnå de høye miljøambisjonene.
Ulike sertifiseringer ble vurdert, og ut fra anbefalinger og en helhetsvurdering fant byggherre at BREEAM-NOR passet deres prosjekt. Som virksomhet i Oslo kommune ble det også vurdert som hensiktsmessig ut fra kommunens strategi for samarbeid med Futurebuilt.
Miljøtiltak
Skur 38 er rehabilitert med vekt på ombruk og materialeffektivitet, og gjenbrukbare bygningsdeler er kartlagt ved hjelp av verktøyet LOOPFRONT. Eksisterende bærekonstruksjoner er bevart og oppgradert for forlenget levetid der det var mulig, og deler av innredningen (som kontormøbler) er også gjenbrukt. Historiske spor i betongdetaljer i interiøret er bevart. For å oppnå de lave U-verdiene som kreves for et BREEAM-NOR Excellent-bygg og samtidig unngå å endre fasadenes utseende, er det blitt brukt isokalk (et isolerende pussystem som inneholder aerogel som gir pussen gode isolasjonsegenskaper ), som tidligere er benyttet på bevaringsverdige bygg med gode erfaringer.
Paneler, lister og gulv er også bevart og bearbeidet til ny speilkledning på veggene i kantinen. Overskuddsmateriale av granitt og treverk fra renovering av Rådhusbryga har blitt til ny belegningsstein og benker utendørs, og det er bevart dører. Bygget er også det første i Norge som bruker leirebasert betong, og 65 kubikkmeter Futurecem fra Unicon er brukt til å støpe nytt gulv på grunn. Denne typen betong gir vesentlig CO2-reduksjon sammenlignet med tradisjonelll betong. Prosjektet har også hatt utslippsfri byggeplass så langt det har vært mulig.
I prosjektet var det et mål å få energimerke B for bygget, og energiforbruket har blitt redusert med omtrent 51 prosent. Prosjektet har tatt i bruk innovative løsninger for å få dette til, blant annet Aerogel-puss og ekstra isolasjon under bygget. En luft til vann varmepumpe leverer energi lokalt til bygget, og dette systemet skal være mulig å tilknyttes felles varmesentral basert på sjøvarme eller fjernvarme i løpet av ti til 15 år.
Prosjektet fikk utviklet en mobilitetsplan, og er sertifisert som en sykkelvennlig arbeidsplass av Syklistenes Landsforening. Det er prioritert fremkommelighet for gående og syklende rundt bygget, med sykkelplasser inne og ute, tilrettelegging for el- og lastesykler, garderobefasiliteter og fasiliteter for vask og reparasjon av sykkel. Utenom dette er det gode muligheter for å reise med kollektivt til bygget, med både bussforbindelser og gangavstand til Oslo Sentralstasjon og Nationaltheatret.
Da uteområdet til Skur 38 for det meste var asfalt originalt, var det stort potensiale for forbedring. Det har blitt nye plantefelt og nye trær, og flere grønne flate som bidrar til håndtering av regnvann. Det har blitt fulgt anbefalinger fra en økologirapport som ble utarbeidet for prosjektet. Videre har prosjektet en tilnærmet 90 prosent sorteringsgrad på avfall.
Kostnader
Prosjektet fastholdt ambisjonen om å oppnå BREEAM-NOR Excellent. Sertifiseringen har skapt mer oppmerksomhet og omtale som følge av at tiltaket var et forbildeprosjekt, men byggherre opplever ingen direkte økonomiske fordeler med sertifiseringen.
Brukernes tilbakemeldinger
Leietakere har uttrykt at sertifiseringen har vært positivt ved innledende vurdering av lokalene de leier. I ettertid opplever likevel byggherre at praktiske løsninger er viktigere for leietakere, og at diverse ønsker om endringer og oppgraderinger kan gå på tvers av løsninger valgt som følge av tilpasning til BREEAM-NOR-sertifiseringen.
Overføringsverdi og videre drift
Byggherre formidler at de i retrospekt ser at tid og ressurser avsatt til sertifiseringen ble kraftig underestimert. De forteller at det er prosesser som krever tilstrekkelig kompetanse, noe som betyr at også interne ressurser må gis hensiktsmessig innføring for å kunne gjennomføre gode prosesser sammen med innleid ekspertise. God forankring i prosjektledelse/styringsgruppe er også en forutsetning, som i sin tur fordrer eksplisitte og klare miljømålsettinger i prosjektet.
BREEAM-NOR-sertifiseringen gir også nytteverdi videre inn i driftsfasen. Første driftsår kunne prosjektet vise til en energieffektivisering på hele 58 prosent sammenliknet med situasjonen før rehabilitering startet. Dette var over forventet.