Inspirasjon

/Inspirasjon
Inspirasjon 2017-10-19T10:10:35+00:00

Energi

Høyeffektivt ventilasjonsaggregat

Da tredje trinn i Forskningsparken i Tromsø ble bygget ut, valgte man en høyeffektiv ventilasjonsløsning. Faktisk greier aggregatene å gjenvinne opptil 90 prosent av energien i avtrekksluften.

I denne delen av Forskningsparken i Tromsø er det installert et ventilasjonsaggregat som ikke blander tilluft og avtrekksluft. Foto: Kurt R. Olaussen

Et balansert ventilasjonssystem som ikke blander tilluft og avtrekksluft, men som likevel greier å utnytte energien i avtrekksluften til fulle – det er nøkkelfaktoren i aggregatene fra den svenske produsenten VoltAir.

Lett og sterkt polykarbonat

Aggregatene består av to seriekoblede kryssplatevekslere i polykarbonat, en løsning som ifølge produsenten har flere fordeler:

Ventilasjonsaggregatet i Forskningsparken i Tromsø gjenvinner opptil 90 prosent av energien i avtrekksluften. Foto: Kurt R. Olausse

I motsetning til ventilasjonsaggregat med roterende varmegjenvinnere, blandes ikke tilluft og avtrekksluft. Dermed er risikoen for overføring av lukt og partikler svært liten. Dette er særlig relevant for bygg der inneluften ikke bør resirkuleres, som i sykehus, laboratoriebygg og tilsvarende.

  • Aggregatene har svært høy virkningsgrad – rundt 90 prosent av energien blir gjenbrukt. Årsvirkningsgraden kan i noen tilfeller komme helt opp i 95 prosent. Det betyr reduserte energikostnader, da effektbehovet til oppvarming halveres når gjenvinningsgraden økes fra 80 til 90 prosent.
  • Polykarbonat som materiale er tynt, lett og sterkt, og lite utsatt for frysing. Aggregatene har dessuten innebygd en patentert, behovsstyrt avrimingsautomatikk som kun avrimer ved behov.
  • De plassbygde løsningene kan som oftest enkelt tilpasses bygningsmessige hindringer som søyler, fagverk osv.

Aggregatene som er installert i Tromsø har ikke ettervarmebatterier – her blir all oppvarming av ventilasjonsluft gjort ved gjenvinning.

Arealeffektiv løsning

Ventilasjonsaggregatet er i tillegg arealeffektivt, i den forstand at det ikke er behov for et eget serviceareal rundt aggregatet. Det er gjort mulig fordi man har direkte tilgang til alle kritiske komponenter gjennom dører inne i aggregatet. I mange tilfeller er det derfor ikke behov for å løfte ut deler av aggregatet når reparasjoner og vedlikehold skal gjennomføres.

ventilasjonsaggregat_LHL-klinikkene

I de nye LHL-klinikkene på Gardermoen Campus er det også installert svært energieffektive ventilasjonsaggregater fra VoltAir. Foto: Kurt R. Olaussen

Forskningsparken i Tromsø var det første bygget i Norge som tok den svenske løsningen i bruk, i 2009. Der ble det installert to aggregater, som til sammen dekker rundt 7000 kvadratmeter med laboratorier og kontorer. Siden den gang har både hoteller, sykehus og boliger fått installert aggregater fra VoltAir. Hotellet The Edge i Tromsø er ett eksempel – der man etter sigende fikk plass til tre ekstra hotellrom fordi ventilasjonsaggregatene tok mindre plass enn den opprinnelig beskrevne løsningen med tradisjonelle enhetsaggregater. Og i de nye LHL-klinikkene på Gardermoen Campus er det aggregater fra VoltAir som skal sørge for en luftkvalitet som tilfredsstiller de strenge hygienekravene sykehuset har.

Mer informasjon

 

Innovativ og klimanøytral komfortkjøling

Som første kjøpesenterkjede i Norge tester Citycon ut CO2 som klimanøytralt kjølemedium. Foreløpig innfrir systemet alle forventninger. 

Buskerud Storsenter er det første kjøpesenteret i Norge som har komfortkjøling med klimanøytralt kuldemedium, CO2. Foto: Magne Eriksen

Når kundene på Buskerud Storsenter nyter en sval og behagelig romtemperatur i en av de 57 butikkene på senteret, er lufttemperaturen regulert av varmepumper med et klimanøytralt kjølemedium: CO2.

De nye varmepumpene ble installert da kjøpesenteret ble bygget om vinteren 2017. Samtidig ble nye ventilasjonsaggregater med roterende varmegjenvinnere tatt i bruk, slik at all energi blir brukt og gjenbrukt i senteret. Overskuddsvarmen brukes til alt fra å varme opp butikkarealer og inngangsparti til å smelte snø i bakken om vinteren. Etter et halvt års drift i en oppstartsfase viser målingene at energiforbruket på senteret er redusert med 13 prosent i eksisterende anlegg i forhold til før rehabiliteringen.

Forventer enda bedre resultater

– Reduksjonen kommer først og fremst fra de nye ventilasjonsaggregatene, der vi ser en direkte og omfattende forbedring i forhold til de gamle aggregatene. Så har vi store forventninger til effekten av de nye varmepumpene. Der er driftstiden foreløpig litt for kort til at vi kan snakke om konkret virkningsgrad, men signalene så langt er positive, sier Magne Eriksen, Senior Property Manager i kjøpesenterkjeden Citycon. De eier Buskerud Storsenter og drøyt 30 andre kjøpesentre i Norge – og energieffektiv og miljøvennlig drift er viktig for konsernet.

Klikk på bildet for stort format. Illustrasjonen viser hvordan kjøl- og varmeproduksjon med CO2 som kuldemedium fungerer på Buskerud Storsenter. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk.no

– Vi er godt fornøyd med at også vi på gårdeiersiden nå har klimanøytralt kjøleanlegg. Det betyr at Buskerud Storsenter i sin helhet har klimanøytrale kjøl- og fryseanlegg. Overskuddsvarmen fra Coop sine CO2-maskiner er også integrert i det helhetlige varmeanlegget i bygningen, forteller Eriksen.

Enova-støtte

Systemet som er installert på Buskerud Storsenter, består av to isvannsaggregater der CO2 altså er kjølemedium. Disse aggregatene produserer isvann, de har 27-trinns regulering hver seg, og er tilknyttet en tørrkjøler. Gjennomsnittstemperaturen på tørrkjølersiden er mye høyere enn på tradisjonelle aggregater, noe som gjør det mulig å gjenvinne varmen i flere temperaturtrinn. Det gir en bedre grad av systemutnyttelse – og dermed også høyere virkningsgrad.

CO2 som kjølemedium er lenge blitt brukt av blant andre dagligvarebransjen for å holde temperaturen i kjøle- og frysedisker stabil. Men det er første gang at et kjøpesenter, som har et mer variabelt kjølebehov enn en dagligvareforretning, har tatt i bruk denne teknologien. Så har da også Enova støttet anlegget på Buskerud Storsenter innenfor et støtteprogram for «introduksjon av ny teknologi».

– Selv om CO2-teknologien er velkjent, særlig innen kjøl og frys, så er det å bruke den til både komfortkjøling og oppvarming et nytt bruksområde. Dermed blir Buskerud Storsenter på mange måter et demonstrasjonsanlegg. Vårt håp er at teknologien fungerer så bra at flere vil ta den i bruk. Det vil øke etterspørsel og volum, noe som på sikt påvirker til lavere pris, sier Eriksen.

Fra teknisk rom i Buskerud Storsenter. Foto: Magne Eriksen

Mer informasjon:

Med effekt på lager

Når det nye Livsvitenskapsenteret i Oslo etter planen står ferdig rundt 2023, vil det være med en rekke smarte energitiltak. Utstrakt bruk av solceller, høyeffektive varmepumper, godt isolert bygningskropp og ikke minst: en spesiell løsning for effektlagring.

Livsvitenskapsenteret slik arkitektene ser det. Illustrasjon: VEV v/ RATIO Arkitekter AS og CUBO AS

Det planlagte Livsvitenskapsenteret ved Universitetet i Oslo vil med sine drøyt 66 000 kvadratmeter bli Norges største enkeltstående universitetsbygg, med om lag 1000 ansatte og 1600 studenter. Her skal det forskes og undervises i livsvitenskap, kjemi og farmasi, og bygget vil bestå av både laboratorier med avansert og sensitivt utstyr, undervisningsrom, vrimleområder, bibliotek og kontorer.

Livsvitenskapsenteret er et pilotprosjekt for byggherre Statsbygg, som har som mål å oppnå BREEAM-sertifiseringen Excellent. Miljøambisjonene og -tiltakene er mange. Blant annet skal bygget minimum tilfredsstille nesten nullenergi-nivå, bygningskroppen skal være kompakt og godt isolert og bygget skal produsere strøm fra solceller. I energisentralen vil det være en kombinert varme- og kjølesentral, med varmepumper/kjølemaskiner med ammoniakk som naturlig kuldemedium – dette er vurdert som det mest økonomiske og miljøvennlige alternativet for energiforsyning.

Fem lagertanker

En viktig utfordring er senterets samtidige behov for både varme og kjøling – og effekttoppene er beregnet til å være høye. For å redusere disse effekttoppene er det nå planlagt å installere til sammen fem lagertanker, hver på 12 meters lengde og med en diameter på cirka 3 meter.

Disse fem tankene skal fungere som effektlager for kjøle- og varmesystemet til det planlagte Livsvitenskapsenteret ved Universitetet i Oslo. Illustrasjon: Erichsen & Horgen

To av tankene er kuldelager og skal inneholde fryseelementer som har en definert fryse-/smeltetemperatur på 13 grader, og vannet som går gjennom disse tankene henter eller lagrer energi etter behov. De tre siste tankene skal brukes til varmelagring, og disse vil ha en smeltetemperatur på 32 grader. Alle fem tankene skal plasseres i en egen kulvert vegg i vegg med energisentralen.

Energien som aldri forsvinner

I og med at senteret vil ha behov for samtidig oppvarming og kjøling, er tanken at energisentralen skal kunne utnytte overskuddsvarmen fra kjøleproduksjon til oppvarmingsformål. Overskuddsvarmen fra kjølebehov forventer å dekke over 90 prosent av oppvarmingsbehovet i bygge. Som spisslast og backup for varmeproduksjon, vil anlegget ta i bruk fjernvarme. Når det ikke lenger er behov for varme, kan man overføre overskuddsvarmen til tørrkjølere på taket.

Med døgnlagertankene er altså formålet å dempe effekttoppene til både kjøling og oppvarming, noe som gir en mer stabil drift av maskinene og reduserer behovet for installert spisslast-effekt.

Mer informasjon:

Solceller og grønne tak

Det er flere positive effekter ved å ta i bruk solceller og grønne tak. I kombinasjon vil det grønne taket bidra til at solcellene kjøles. Erfaring viser økt effekt med 25-30%.

Grønne tak gir god fordrøyning av vann når det regner, hvilket skåner avløpssystemet med mindre risiko for oversvømmelser. Beplantningen samler opp støv og partikler, med renere luft og overflater som resultat. Tilførselen av planter der det tidligere var dødt materiale, gir økt biologisk mangfold i bymiljøet.

Mer informasjon

Nye energieffektive vinduer og fasadeelementer for rehabilitering og nybygg

Wergelandsveien 7 i Oslo valgtes til Månedens bygg for april 2016. Her har man valgt en spennende løsning for fasaderehabilitering med teknologien Qbiss Air. Qbiss Air produseres i ulike typer løsninger, med mellom 3 og 6 lags glass. Det kan gi lav U-verdi på glasset, ned til 0,35 W/m2 K (senter for glasset), og det gir potensial for svært lav U-verdi på samlet vindu eller fasadeelement. Produktet er interessant å vurdere spesielt i rehabiliterings prosjekter, men er også aktuelt for nybygg. Klikk på bildet for stort format.

Momenter som må vurderes for produktet:

  • Mange glasslag reduserer dagslys innslipp gjennom glasset og det må beregnes at man oppnår tilstrekkelig dagslys.
  • Løsningen vil normalt ikke ha utvendig solskjerming, og det anbefales derfor at det monteres innvendig avskjerming for å redusere blending på arbeidsplassene.

Mer informasjon: http://www.isolag.no/

Kombinert basisventilasjon og nye vinduer i verneverdige bygg

For verneverdige bygg uten eller med reduserte muligheter for å etablere balansert mekanisk ventilasjon, kan det danske ventilationsvinduet CLIMAWINTECH, være et alternativ.

Hovedideen bak ventilasjonsvinduet bygger på et gammelt vindusprinsipp, russervinduet. Vinduet har en mekanisk termostatventil som åpnes og lukkes avhengig av ute- og innetemperatur. Vinduet er en kombinasjon av to-lags energiglass og ett-lag glass.

I perioder med oppvarmingsbehov i bygget går tilluften mellom glassene og forvarmes med ca. 8- 12 oC.

I perioder med kjølebehov kjøles mellomrommet mellom glas laggene med uteluft, og tilluft tilføres i en ventil i øvre del av vinduet.

Vinduet har potensiale til å gi energibesparelser (kjøling + oppvarming) på opp til ca. 25% i typisk Vestlandklima /Ventilationsvinduet/.

Momenter som må vurderes for produktet:

  • Luftkvaliteten i byggets omgivelser, da vinduet har enkeltfilter, men ikke filtrering på nivå med vanlig filter i balansert system.
  • Det bør suppleres med radiatorer under vinduet for å redusere risiko for kaldras.
  • Systemet kan kombineres med veggintegrert ventilasjon, Inventilate eller tilsvarende.

Mer informasjon:
www.ventilationsvinduet.dk
www.inventilate.dk

Kjøling med fjernvarme eller solvarme – adsorpsjonskjøling

Adsorpsjonskjøling/ sorpsjonskjøling er en intergrert del av ventilasjonsaggregatet. Det benytter energivekslinger ved faseoverganger for vann fra flytende form til vanndamp og motsatt. Det utnyttes at fordampning av 1 g vann/kg luft gir en temperaturendring på luften på -2,5oC ved befuktning.

Metoden kan benytte fjernvarme som energikilde, men alternative energikilder som eksempel solvegg og solvarme (se bilde), er også en mulighet. Noen fjernvarmeleverandører tilbyr løsningen som alternativ til fjernkjøling og tradisjonelt kjøleanlegg. Løsningen leveres som en integrert del av byggets ventilasjonssaggregat, som suppleres med fordamper-enheter, og ekstra roterende gjenvinner.

Norsk Energi har gjennomført beregninger som viser at systemet kan bli konkurransedyktig i forhold til klassiske aggregater, spesielt i områder der det er dyrt å etablere kjøling. /Norsk Energi/.

Momenter som må vurderes for produktet:

  • Trykktapet gjennom aggregatet økes som følge av ekstra komponenter. Trykktapet vil øke systemets SFP (spesifikk vifte kapasitet), og gi ekstra energibruk til viftedrift. Det må gjøres en vurdering av energibalansen mot spart energibruk til kjøling.

Mer informasjon:
– energi.no En presentasjon om varmebasert kjøling
– fjernvarme.no Ny kunnskap om fjernvarmedrevet kjøling
– eidsivaenergi.no En artikkel om fjernvarme til kjøling av et storsenter
– hafslund.no Fordeler med kjøling via fjernvarme

Illustrasjoner:

  • Illustrasjon øverst: Kalkærvej i Århus Solvegg i kombinasjon med adsorpsjonskjøling. Solvegg er til venstre på billeder før og etter motering av dekkplater. Som alternativ til solvegg kan det benyttes væske solvarmepaneler.
  • Illustrasjon nederst: Sorpsjonsaggregat /Kilde Munters/

Materialer

Brukt i Life Cycle Tower

LCT-dekker kombinerer de beste egenskapene fra tre og betong. Gir dekker med svært lavt klimagassutslipp

Ribben består av en trebjelke med en høyde på 300 mm, og oppå denne en betongplate med en tykkelse på 80 mm. Dette gir en samlet tykkelse på dekkekonstruksjonen på 380 mm. Men mellomrommet mellom ribbene kan brukes til føringer for de tekniske systemene; lys, varme og kjøling, eller det kan brukes som tilluftskammer for ventilasjon.  Samlet høyde kan sammenlignes med en vanlig byggehøyde på 500 + 300 mm for dekke og nedsenket himling. Prinsippet bygger på en tre-, betong-, kompositt-ribbekonstruksjon, med et fritt spenn på opptil 9,45 m.

Bæresystemet er bland annet brukt I Life Cycle Tower (8 plan 1.600 m2) i Dornbirn, og i Illwerke, senter Montafon (5 plan 11.500 m2). Systemet kan anvendes opp til 30 plan.

I Life Cycle Tower, bilde under, er det valgt å ha et supplerende datagulv med høyde på 150 mm. Samlet gir dette en byggehøyde for konstruksjon og tekniske føringer på ca 530 mm. Dette gir muligheter for romslig himlingshøyde på 3,0 m med en brutto byggehøyde på 3,5 m.

Kombinasjonen av tre og betong forener de beste egenskaper for begge materialene; lavt klimagassutslipp for bærekonstruksjon i tre og høy termisk varmelagring i betong.

Momenter som må vurderes for produktet:

  • Muligheter for levering i Norge
  • Krav til maksimal spennvidde for elementer, 9,45 m.

Mer informasjon

Ledelse

En prosessguide for å lykkes med kostnadseffektive grønne bygg med riktig kvalitet

Bygg som fungerer uten feil fra dag én er ingen selvfølge. Feil og mangler i overleverte nye og rehabiliterte næringsbygg forekommer for ofte. Årsakene skyldes flere forhold; feil og mangler i planlegging og prosjektering, feil og mangler i utførelsen og feil og mangler i krav til dokumentasjon og test av funksjon.  Det er ikke akseptabelt at byggeier og leietaker må leve med merkostnader ved oppretting, et bygg med dårlig innemiljø eller unødvendig høyt energiforbruk. Stigende krav til fremtidens bygg vil bare øke denne utfordringen.

Fremtidens grønne bygg:

  • stiller stigende krav til integrerte og helhetlige løsninger og samarbeid.
  • må designes med en forståelse for sammenheng mellom arkitektur, energiforbruk og tekniske løsninger.
  • krever at prosjektdeltakerne evner å tenke innovativt og bidra inn i en tverrfaglig prosess.
  • krever nytenkning, bruk av nye løsninger, og alternative designløsninger.

Fremtidens grønne bygg skal levere den forventede og lovede kvalitet, godt inneklima, lavt reelt energibruk og rett funksjon fra dag én

For å oppnå dette på en kostnadseffektiv måte, kreves en tilrettelegging fra prosjektets start. Det må gjennomføres en systematisk prosess i alle faser av prosjektet; programmering, prosjektering, utførelse, idriftsettelse og drift frem til avslutningen på reklamasjonsperioden etter ett års drift. Alle aktører; byggherrer, prosjektledere, rådgivere og entreprenører, må være involvert i arbeidet.

Basert på prinsippene for integrert design og erfaringer fra prosjekter som har realisert høye miljøambisjoner med nye løsninger og med lovet kvalitet, ser man at det er noen grep som er avgjørende for å lykkes. Figur og tekst under beskriver prosessen og de sentrale grepene.

(Klikk på illustrasjonen for stort format)

Viktige momenter fase 1-4

Byggherren må definere entydige funksjonskrav og spesifikke målsetninger for prosjektet, og forankre disse bredt i prosjektorganisasjonen.

Prosjektets vesentlige designvalg må gjøres i tidlig fase, og for å sikre robusthet i designvalgene må det settes av ressurser i tidlig fase til å gjennomarbeide løsninger i et tverrfaglig team.

For å sikre at kvalitet og målsetninger nås, bør det engasjeres en gjennomgående dedikert «på-langs-rådgiver» som er tilknyttet prosjektet i alle faser fra idé til ferdigstilt bygg.

Prosjektet må ha et tverrfaglig team som gradvis utvides med nødvendig kompetanse for å teste ut prosjektets sentrale designvalg. Alle deltakerne må kjenne prosjektets målsetninger. De må evne å sette egne faglige preferanser til side, for at prosjektet i en helhet når løsningen som møter prosjektets funksjonelle krav. Faglige særinteresser og «fagtyranni» kan ikke være en del av denne prosessen.

Det tverrfaglige teamet må begrenses til det akkurat nødvendige antall fagkompetanser. Teamet bør veksle mellom å ha workshops med alle fagfelt tilstede og snevrere faglige særmøter.

Det er en god ide å bruke «på-tvers-rådgivere» (i gamle dager var arkitekten eneste rådgiver) i den idégenererende tidlige fasen av prosjektet frem til skisseprosjekt; typisk 2-4 personer med bredere faglig kompetanse som alternativ til et stort tverrfaglig team.

Det er viktig at det gjennom de tverrfaglige workshopene skapes et felles eierskap til de sentrale designvalgene, og at alle fagfelt har et eierskap til løsningen på tross av at det kan være kompromiss knyttet til den enkeltes vanlige faglige preferanser.

Det er viktig å anerkjenne at fremtidens grønne bygg krever utvikling og nye løsninger. Fremtidens design er en kombinasjon av kjente og nye løsninger. Nye løsninger kan være ny teknologi, og/eller nye kombinasjoner av kjent teknologi. Designet kan derfor trolig ikke alene basere seg på pre-aksepterte løsninger. Det er viktig å identifisere risikofaktorer i de nye løsningene, og det er videre viktig å ha presise avtaler på risikofordeling mellom prosjektets parter; byggherre, prosjekterende og utførende.

Det er viktig at alle sentrale designvalg dokumenteres relativt detaljert i tidlig fase gjennom beregninger, simuleringer og befaringer på referansebygg. Det vil redusere risiko for usikkerhet og «omkamp» i senere detaljprosjekteringsfase.

Det er viktig å fastlegge tester av alle sentrale funksjonaliteter i tidlig fase. Metode for testene må også fastlegges, samt løpende og avsluttende kontroll av funksjon.

Anbud

Det er viktig at det settes av tid til å utarbeide et relativt detaljert anbudsunderlag, og spesielt skal sentrale ufravikelige designvalg være utdypende beskrevet. Dette skal sikre at det ikke kan skapes tvil om disse i den videre prosessen, og at det «blåser opp til omkamp» rundt disse designvalgene.

Risiko og fordelingen av risiko på nye løsninger skal være definert og beskrevet.

Konsolidering av valgt design – samspillsfasen

Det skal sikres at den valgte entreprenøren og underentreprenører har eierskap til prosjektets sentrale designvalg. Dette kan sikres gjennom en samspillsfase eller ved å velge entreprenør i tidlig fase.

Detaljprosjektering er «Plug and Play»

Detaljprosjekteringen er «Plug and Play». Sentrale designvalg er ikke til diskusjon, men detaljer faller på plass. «På langs rådgiver» følger opp og sikrer at prosjektets sentrale designgrep og målsetninger fastholdes.

Sett av tid til funksjonstester i byggefasen

Det må settes tid av til funksjonstester i prosjektets tidsplan. Aktivitetene skal sikre at det samlede tekniske systemet fungerer feilfritt ved avlevering før oppstart av prøvedrift. Det må gjennom­føres integrerte tester av tekniske systemer, og det må gjennomføres fullskalatest som dokumenter funksjonskrav for de enkelte delsystemer og deres samarbeid med andre systemer.

Prøvedrift

Det er viktig at alle involverte er klar over at prøveperioden er en periode for justering og trimming av tekniske systemer i ulike årstider og belastningssituasjoner. Det er ikke en periode for feilretting av feil og mangler.

Anbefaling

Listen ovenfor er langt fra komplett, men jeg tror at bruk av elementene vil være en måte å få til mer nytenking og innovasjon i fremtidens grønne bygg. Videre vil det sikre at nytenkning ikke går på kompromiss med kostnad og kvalitet på det ferdige bygget.

Referanser
W. Trondsen, «Powerhouse Kjørbo. Evaluation of construction process and early use phase,» 2016.
A. S. Nordby, «Matrid ID Prosess retningslinjer,» 2014.
A. Førland-Larsen, «Riktig med en gang, hvordan får vi tekniske installasjoner til å virke,» Grønn Byggallianse, Oslo, 2015.

Inneklima

Innblåsingshimling

En ventilasjonsstrategi med stor kapasitet og beskjedent krav til etasjehøyde. En god løsning i krevende rehabiliteringsprosjekter med lav brutto etasjehøyde

Prinsippet ble utviklet for treullsement plater (andre typer perforerte plater kan også benyttes) og er brukt i en rekke prosjekter i Danmark. Aalborg Universitet i Danmark har på slutten av 2016 gitt ut en detaljert dokumentering og prosjekteringsveileder for ventilasjonsprinsippet. Romsdal videregående skole i Norge er planlagt med dette ventilasjonsprinsippet, med bruk av innblåsing gjennom treullssement plater

Prinsippet er, at tilluften går inn i hulrommet over himlingen og derfra videre ned til rommet gjennom en treullsement plate, gipsplate, eller tradisjonell systemhimling (da tilføres luften i samlinger) med svært lav hastighet. Den lave hastigheten sikrer at det ikke oppstår sjenerende trekk. Dette prinsippet tilfører store luftmengder, har stor kjølekapasitet (når det kreves) og gir samtidig et tilfredsstillende inneklima. Aalborg universitet har gjort målinger som viser at tilluft kan tilføres med temperatur ned til -6oC, uten der oppstår trekk i oppholdssonen.

Tilluft gjennom himling løser en grunnleggende utfordring, nemlig termisk aktivering kontra akustisk regulering. Løsningen reduserer samlet ressursforbruk, ettersom samme bygningskomponent løser flere funksjonskrav samtidig. Kombineres løsningen med et datagulv for føring av data og elektrisitet til arbeidsplassene, kan den samlede byggehøyden for dekke, himling og datagulv reduseres til ca 650 mm for konstruksjoner og føringer for tekniske systemer. Dette gir muligheter for en romslig himlingshøyde.

Ventilasjonsprinsippet over kan utvikles videre og tilpasses ribber i dekkekonstruksjonen. Da får man et modulært basis ventilasjonsprinsipp, som kan tilpasses et gridsystem for bygget.

Ventilasjon prinsippet gir:

  • Høy kjølekapasitet 60 – 100 W/m2
  • Lav trykktap og energibruk til vifter
  • Lave investeringskostnader
  • God termisk komfort

Momenter som må vurderes for produktet:

  • Risiko for kondens ved bruks av nogen typer av himling
  • Innredning og tilretteleggelse etter romgeometri
  • Lydtetting mellom rom

Klikk på bildet for stort format.

Mer informasjon

Avfall

Høy avfallssorteringsgrad på byggeplass

Et titalls ulike avfallsfraksjoner ble sortert da Rygge ungdomsskole ble bygget. God plass og tydelig merkede containere på byggeplassen forenkler jobben. Foto: Kruse Smith

En intern konkurranse hos entreprenørselskapet Kruse Smith AS ga uttelling: 99 prosent av alt avfallet på byggeplassen ble sortert da nye Rygge ungdomsskole ble bygget.

Kruse Smith AS har vært totalentreprenør for nye Rygge ungdomsskole, som er på 11 000 m2 og har kapasitet til 720 elever og 70 ansatte. Bygget inkluderer også en flerbrukshall og et skole- og folkebibliotek. Skolen er bygget som passivhus, og byggherre var Rygge kommune.

Da ungdomsskolen ble oppført, oppnådde man en sorteringsgrad for avfallet på hele 99 prosent. Bakgrunnen for den høye sorteringsgraden var at Kruse Smith utlyste en intern konkurranse mellom prosjektene i regionen om hvem som kunne oppnå den beste sorteringsgraden. Bedriften ønsket å bedre sitt interne klimagassregnskap, som viste at håndtering av restavfall er en av de største utslippspostene.

Mange faktorer

– Det er ingen tvil om at det var den interne konkurransen som var utløsende for resultatene, sier Olav Rønningen, energi- og miljøleder i Kruse Smith. Flere ting må imidlertid være på plass dersom det skal oppnås så høy sorteringsgrad:

  • Tett oppfølging fra dag 1
  • Informasjon til alle underentreprenører så tidlig som mulig
  • Stor byggetomt med god plass
  • Bruk av gjennomsiktige avfallssekker inne i bygget
  • Flinke riggfolk som tømmer beholderne, da har man kontroll på at avfallet havner rett sted

– Tidlig i prosjektet ble det noen runder med omsortering sammen med underentreprenørene og vi tok opp en del feilsortering med de ansvarlige. Men etter hvert satte rutinene seg og det gikk seg til med en egen «Starke Arvid» for hver avfallsfraksjon, faste tømmetider og inn-/utlastingsplasser, forteller Rønningen.

Følgende avfallsfraksjoner ble prioritert for utsortering:

Hele 99 prosent av alt avfallet på byggeplassen ble sortert da Kruse Smith bygget nye Rygge ungdomsskole. Foto: Kruse Smith

  • Betong og tegl
  • Trevirke
  • Gips
  • Metaller
  • Mineralull
  • Folieplast, emballasje
  • Folieplast, annen
  • Hardplast, annen
  • Ekspandert og ekstrudert plast
  • Papir, papp, kartong
  • EE-avfall
  • Farlig avfall (ulike fraksjoner)

Plassutfordringer

– Alle avfallsfraksjoner som kunne sorteres, ble sortert i dette prosjektet. Likevel kan det å sortere så mye bli «gimmick». Man bruker kanskje like mye tid og energi på å sortere de siste 9 prosentene av avfallet som de første 90.  Sorteringsgrad og hvilke fraksjoner det er fornuftig å sortere ut må vurderes fra prosjekt til prosjekt, påpeker Rønningen.

På Rygge var det god plass på byggetomten, det letter avfallssorteringen. Andre steder kan plassmangel være en stor utfordring. Logistikk på byggeplass er svært viktig og det å finne gode avfallsløsninger når man nesten ikke har plass er krevende. Da kan Bigbag-systemer være til hjelp. En annen mulighet kan være sentralsortering utenfor byggetomten, dersom kommunen tillater det. Iht. veiledningen til TEK 17 må det da dokumenteres hvilken gjenvinningsbedrift som benyttes, og hvilken avtale som er inngått.

Mer informasjon

Områdeutvikling

En helhetlig tanke bak

Fra et lite tilgjengelig og grått industriområde til en pulserende og grønn samlingsplass der 30 000 mennesker enten bor, jobber eller studerer. På drøyt 20 år har Nydalen vært gjennom en transformasjon – og suksessen bunner i en klar visjon, langsiktige eiere og en overordnet plan.

Rehabilitering av Akerselva er ett element i den helhetlige områdeutviklingen av Nydalen. Foto: Nyebilder

Det er eiendomsselskapet Avantor som utvikler Nydalen, og siden arbeidet startet i 1994 har det å tenke helhetlig for alle de 500 målene som området utgjør, vært en forutsetning. Også innenfor miljø og energi.

– På energifeltet bestemte vi oss tidlig for å ta ansvar for hele området og etablerte en felles energisentral der vi ville utnytte effekten fra bruken i de forskjellige byggene. Vi installerte varmepumper og boret geobrønner, vi brukte Akerselva til å energiveksle varme og vi fikk vår egen fjernvarmekonsesjon. Vi drev rett og slett med nybrottsarbeid, forteller forvaltningsdirektør i Avantor, Roy Frivoll. I dag leverer de omtrent like mye kjøling som varme – også om vinteren – internt på området.

Tidlige innovasjoner

Utstrakt Enova-støtte og det at stadig flere kopierer Nydalens løsninger vitner om den grønne innovasjonstakten i Nydalen-utviklingen. De var tidlig ute med LED-lys, alle bygg er energimerket og samtlige er tilknyttet et energioppfølgingssystem. «Hele verden» har vært innom for å se de innovative løsningene gjennom årenes løp – inkludert en kommende britisk statsminister (David Cameron var på besøk under valgkampen).

Et godt utbygd kollektivtilbud var et premiss for hele områdeutviklingen av Nydalen – og t-bane var avgjørende for at BI ville flytte dit. Foto: Nyebilder

Å redusere bilbruken til et minimum, har også vært et mål. Da måtte man legge til rette for sykkel og gange, i tillegg til å få på plass et godt utbygd kollektivtilbud. – Det var ingen t-bane her da vi startet. Da var det bare å krumme nakken og jobbe ut fra troen på helheten i området. Etter ti års innsats fikk vi banen på plass, og da kom BI hit også, forteller Øystein Thorup, administrerende direktør i Avantor.

Fortsatt ambisjoner

Selv om store deler av Nydalen er godt etablert, fortsetter Avantor å utvikle området. Nå er det aksen i retning Storo som står i fokus. Der skal det blant annet etableres grønne forbindelser, slik at man kan komme seg rundt uten å være omgitt av biltrafikk. Mer liv på gateplan og ytterligere fortetting, blant annet med et innovativt høybygg sentralt plassert, er andre strategier for de neste 10-15 årene.

Thorup påpeker at visjoner kombinert med et godt samarbeid med alle aktører, og da særlig offentlige instanser, er viktig for å komme i mål med så store prosjekter som Nydalen.

– I tillegg hjelper det å ha solide eiere som tør tenke langsiktig. Særlig i et miljøperspektiv er det viktig. Ethvert tiltak som skal gjennomføres må kunne regnes hjem. En del miljøtiltak har ikke vært økonomisk lønnsomme på kort sikt, og dermed har det tatt tid for en konservativ eiendomsbransje å se verdien av miljøtiltak. Men der har det skjedd enormt mye de siste årene, nå er vi som bransje på riktig vei, mener Thorup og fortsetter:

– Avantor har vært tidlig ute med en rekke innovative energi- og miljøløsninger, og det vil vi fortsette med. Vi må ha tro på at vi kan etterlate oss en planet som faktisk fungerer til kommende generasjoner. Da er det ikke så vanskelig å ta de riktige valgene. Og jeg tror at de som tar de rette valgene også leverer de beste resultatene.

Mer informasjon

Roy Frivoll, forvaltningsdirektør i Avantor, i energisentralen som server Nydalen med kjøl og varme. Foto: Erik Burås

Si din mening i vårt interaktive forum

Start Forum